Tusenvis av vannskader kunne vært unngått
En av tre nordmenn har opplevd vannskade på boligen sin, ifølge en undersøkelse gjennomført av YouGov på vegne av Grohe. Oppimot 15 000 av disse kunne vært unngått, mener forsikringsselskap.
Vannskader er den desidert hyppigste skaden som skjer på bygninger og boliger, viser tall fra Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB. I 2018 registrerte forsikringsbransjen over 70 000 vannskader, som utgjorde en samlet skadeutbetaling på hele 2,9 millioner kroner. Dette er en økning på nesten 20 prosent fra året før.
— Vi mener at en relativt stor andel – et sted mellom 10 og 20 prosent – av vannskadene kunne vært unngått ved å oppgradere rørsystemene, eller ved å installere smarte fuktsensorer og vannstoppere, forteller skadeforebygger Therese Nielsen i Fremtind.
Rørrelaterte skader er vanligst
I tillegg til klimarelaterte naturskader og ekstrem nedbør, er slitasje og gamle rør- og avløpssystemer vanlige årsaker til at det oppstår vannskader. Nær halvparten av vannskadene Fremtind registrerer kan relateres til rørsystemene. Det kan også Per-Kristian Grøttumsbråten, prosjektsalgssjef i Grohe Norge, bekrefte.
Siste artikler om vannskader
-
Venter enda dårligere vann i lukkede anlegg
LILLESTRØM: Rust i varmeanlegget gir ikke bare energisløsing – det står også for store vannskader. Kanskje er det til og med grunnen til sykt-bygg-syndrom, tror Rafael Ospino.
-
Slik beskriver Temu kontrollene sine
De krever garantier fra selgerne sine, sjekker kundetilbakemeldinger og følger opp med stikkprøver. Slik sier Temu selv at de sørger for at produktene deres er lovlige og trygge.
-
Skal gjøre lokale utbedringer enklere
BÅLSTA: De arbeider for å spre løsningene som gjør lokal utbedring enklere. Nå snakker svenske Sluta Riv også med de norske spesialistene i M-Tett.
— En stor del av vannskadene oppstår på grunn av rørsystemer som er bygd før det nye regelverket med rør-i-rør kom i 1995. Før var det også vanlig å bruke kobberrør, som står for mange av vannskadene som oppstår i boliger i dag, forteller Grøttumsbråten.
Vannsikkert system
Brorparten av hus i Norge er bygget på slutten av 70-tallet. Levetiden, kvaliteten og byggteknisk standard på denne tiden var ikke den aller beste. Derfor trekker Grøttumsbråten spesielt fram viktigheten av å bruke kvalifiserte produkter som er innenfor norske normer og regelverk i boliger i dag.
— Lær deg hvor hovedstoppekranen er og sjekk at denne er av en nyere dato. Hovedstoppekranen er også det første du bør lokalisere hvis det har oppstått en lekkasje i boligen din. Steng av kranen, finn ut hvor lekkasjen har oppstått, og tørk opp så mye du kan. Vann tar alltid den enkleste veien, og dersom det rekker å trekke inn under for eksempel parketten, kan det føre med seg råte og mugg. Det er mye verre, fortsetter Grøttumsbråten, som i likhet med Nielsen anbefaler alle å installere et vannsikkerhetssystem.
— Å bruke et vannsikkerhetssystem er en billig forsikring mot vannskader, sier salgssjefen.
Økonomiske fordeler
Ifølge undersøkelsen fra YouGov er det bare halvparten av befolkningen som har montert en vannstopper i hjemmet, og hver femte nordmann vet ikke hva en vannstopper er. Dette er ikke bare viktig for å unngå at det oppstår en vannskade og alle problemene det medfører, men kan også gi deg rimeligere forsikring.
— Dersom en har montert FG-godkjente (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) sikkerhetstiltak, som er i drift på skadetidspunktet, så reduseres egenandelen med 4 000 kroner. Dette gjelder for eksempel vannalarm eller vannstopper på hovedinntak ved innvendig rørskade. I tillegg kan en få rabatt på forsikringen hvis man har installert en automatisk vannstopper i fritidsboligen sin, sier Nielsen.
Oppsiktsvekkende nok er det hele en av tre nordmenn som ikke vet om de er forsikret mot vannskader, ifølge undersøkelsen. Nielsen forteller at det gjerne er følgeskadene som dekkes av innboforsikringen.
— Innboforsikringen dekker gjerne skadene som følger dersom du får kjelleren full av vann og eiendeler blir ødelagt, eller hvis en vannlekkasje i overetasjen gjør at møblene i etasjen under blir skadet. Det som derimot ikke dekkes er sopp- og råteskader eller skader ved vanlig bruk, søl eller kondens, konstaterer Nielsen.