Ofte er det luftbehandling og ventilasjon som er grunnen som utløser at et skolebygg blir rehabilitert. Det skjer langt fra ofte nok, etter tallene å dømme.
Foreldreutvalget for grunnopplæringen har fått Multiconsult til å kartlegge tilstanden til norske skolebygg. Det skjer i etterkant av den siste rapporten om rikets tilstand, «State of the Nation», fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).
I 2021 viste den et oppgraderingsbehov på 3.200 milliarder kroner for offentlige bygg og anlegg. Det tilsvarer godt over en halv million kroner, nesten en gjennomsnittlig årslønn, per innbygger i Norge fra 0 til 100 år.
Kartleggingen har registrert tilstandsgrader på forskjellige deler av bygningene – fra fundament til sanitæranlegg. Aller verst står det til med ventilasjonen.
I nesten 14 prosent av byggene har ventilasjonen tilstandsgrad 3. Det vil si at byggene mangler anlegg til tross for kravene i lovverket, eller at anlegget er over 25 år gammelt eller har igjen mindre enn fem år å leve. Det er stor sannsynlighet for at det svikter og for hyppige driftsstans, ingen filtrering og ingen energifleksibilitet.
Kort sagt: Anlegget skal skiftes ut.
Enda 31 prosent har tilstandsgrad 2. De har driftsstans, de fungerer ikke godt nok, de lager trekk, de bråker, og de trenger delvis oppgradering, utskiftning eller rengjøring.
300.000 elever rammet
Utdanningsnytt har regnet ut at det betyr at 43.000 lærere og over 300.000 elever hver eneste dag tilbringer tiden i klasserom med dårlig inneklima og ventilasjon som ikke er god nok.
Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami, står bak den nasjonale overvåkingen av arbeidsmiljø og helse. Den viser at ingen yrkesgrupper sliter mer enn grunnskolelærerne med ventilasjonen. 35 prosent oppgir at de har dårlig inneklima i form av dårlig ventilasjon.
– Dette er den nasjonale skoleskammen, tordner Marius Chramer.
SKOLESKAM: Foreldreutvalgsleder Marius Chramer omtaler inneklimaet som den nasjonale skoleskammen.Foto: FUG
Han leder Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Han innrømmer at karakteristikken kanskje er pompøs.
– Men det er ubehagelig å tenke på at det er dette vi tilbyr våre egne håpefulle. De som skal ta over roret i samfunnet, har de dårligste fysiske forholdene, sier han.
Selv arbeider han i Troms og Finnmark fylkeskommune til daglig.
– De fleste av oss som arbeider andre steder, ville ikke kunne ha levd med mange av de forholdene som skolene har. Toalettfasiliteter hvor det stinker urin, inneklima som skaper sopp, skjeggkre og sølvkre, sier han.
Gir seg selv dispensasjon
FUG-lederen er ikke kritisk bare til forfallet og mangelen på vilje til å gjøre noe, men også til måten tilsynet med skolene er organisert på.
– I dag er det bukken som passer havresekken. Åtte av ti kommuner bryter loven, viser tilsyn. Så kan kommunene gi seg selv dispensasjon, peker han på.
Chramer forteller om et eksempel fra hjemkommunen Tromsø, der en skole fikk drive på dispensasjon i et år. Da kommunen ikke hadde utbedret den etter det året, ga kommunen seg selv et år til med dispensasjon.
– Det er elevene som må gå i samme dårlige forhold år etter år, sier han.
