Nytt senter med ledningsnett til å trene på

Han er opptatt av det store etterslepet. Vann- og avløpsanlegg som burde vært vedlikeholdt og oppgradert for flere hundre milliarder kroner. Pengene kan ikke Tveite og Vannsenteret gjøre noe med, men med god opplæring, kompetanse og teknologi går det i hvert fall an å få mest mulig ut av hver krone.

Samlet bransje

– Vi kan bistå kommunene slik at de får gjort dette på en mer effektiv og bedre måte, sier Tveite. 

Han viser rundt i et senter som snart åpner dørene og som allerede har hatt det første kurset. Nasjonalt senter for vanninfrastruktur, som det fulle navnet er, har tatt imot et kull på Norsk Vanns driftsoperatørkurs for VA-transportanlegg allerede før åpningen.

LES OGSÅ

VA-sektoren skriker etter kompetanse – Kan dette være del av løsningen?

– Bransjen har samlet seg bak dette. Kommunene står i spiss, for det er de som eier problemet. Så har vi med oss hele leverandørkorpset, entreprenørene og alle i hele verdikjeden. Det er en innovasjon i seg selv, sier Tveite.

På universitetets dørstokk

Norsk Vann, naboen NMBU og norske kommuner sørger for at de offentlige eierne sitter med aksjemajoriteten i senteret. 

– Vi skal bidra til innovasjon i bransjen. Her er vi på dørstokken til et universitet som har ingeniørutdannelse, peker han på.

Samtidig er han opptatt av å fortelle at Vannsenteret ikke er et sted for akademisk opplæring. 

– Vi skal gjøre teoretikerne her mer praktiske. De skal få et treningsfelt der de kan ta og føle på ulike VA-løsninger og lære om forhold som er knyttet til driften av et ledningsnett, sier han.

– Tilsvarende kan praktikerne komme hit og øke kompetansen sin. Vi er møteplassen der teoretiskere og praktikere kan øve og utvikle samarbeidet, sier han.

Marked på 25 milliarder

Det ligger store summer og venter på den som har kompetansen. 

– I vann og avløp snakker vi om rundt 25 milliarder i innkjøp fra kommunene årlig. Det er et betydelig marked for mange, sier Sjur Tveite.

Og større blir det: Fremover må det på plass betydelige investeringer, slår han fast: 

– Gode folk og løsninger er en flaskehals.

LES OGSÅ

Riksrevisjonen: En tredel av drikkevannet når ikke fram

Rørentreprenørene har stort sett ikke kastet seg inn i konkurransen om disse milliardene. Men i fjor begynte Rørleggerbedriftenes opplæringskontor på Romerike å tilby ADK-kurs, altså kurs i anlegg, drift og kontroll. 

– Vi ønsker rørleggerne tilbake med kompetansen som er nødvendig for å få komme tilbake til rikdommene som ligger nedlagt i bakken, sa prosjektleder Einar Mehus den gangen.

Leter etter lekkasjer

Vannsenteret på Ås har en tomt på 13 mål og god plass til å utvikle seg videre. I trinn 1 er det bygd et lekkasjesøksfelt slik at de som skal lete etter lekkasjer og ledningstraséer, kan komme og trene på det i praksis.

– Og dessuten spyling og pluggkjøring og det som skal til for å pleie ledningene. Trenings- og testfeltet er frikoblet fra det kommunale nettet. Det er begrenset hva du kan gjøre i et nett samtidig som du forsyner kundene dine. Her kan du bygge ferdigheter under kontrollerte forhold. De som er på kurs, møter ulike problemstillinger og kan utveksle erfaringer som de kan ha nytte av i hverdagen sin, slår Sjur Tveite fast.

Norsk Vann og andre som driver kurs og opplæring, kommer til å flere noen av kursene sine til Vannsenteret. I tillegg skal senteret utvikle nye kurs og opplæringsprogram i samarbeid med bransjen. I første omgang handler det mest om vann. Men senteret er rigget for opplæring på avløp, også, og mer kommer etter hvert.

Under bygget som er satt opp på senteret, ligger en kulvert med trykksatte ledninger i tre forskjellige materialer – PE, støpejern og PVC. Utenfor ligger et marklyttingsfelt der det er lagt opp til å finne og utbedre lekkasjer i stikkledninger – PR, kobber og galvaniserte. Ulike leverandører kan teste utstyr på senteret, og det er godt egnet til å drive nyutvikling og forbedringsarbeid.

Enormt etterslep

LES OGSÅ

Mister 220.800.000.000 liter vann – nok å gjøre for rørleggeren

– Etterslepet i nettet er på flere hundre milliarder kroner. Vi skal bidra til å tenke både tradisjonelt og nytt på ledningsfornyelse, sier Tveite.

Han understreker at alle produkter og løsninger som er levert til senteret, er gitt eller lånt ut gratis av leverandørene. Kommunene i området lagt ned en stor dugnadsinnsats. 

– Det store engasjementet er viktig. Vi har en heiagjeng og en hel bransje som har vist velvilje og åpenhet. Det er en meget sterk og god delingskultur i denne bransjen, sier vannsentersjefen.

Holdt styremøte

Styret i Nasjonalt senter for vanninfrastruktur har hatt første møte på Vannsenteret. Det skjedde samtidig som senteret fikk brukstillatelse, og kan nå tas i bruk. 

– En viktig milepæl, sier styreleder Sigurd Grande i Vannsenteret i en pressemelding.

– Senteret skal fylles med ulike typer virksomhet, med kurs og opplæring som den viktigste byggesteinen. Vi er også så smått i gang med å planlegge en offisiell åpning til våren. Det blir utrolig hyggelig å invitere hele bransjen til en verdig og flott åpning når den tid kommer, sier daglig leder Sjur Tveite.