NY RISIKO: Faren for setningsskader når det bores grunnvarmebrønner i urbane områder, er et nytt problem også for myndighetene.
NY RISIKO: Faren for setningsskader når det bores grunnvarmebrønner i urbane områder, er et nytt problem også for myndighetene.

DOM

Setningsskader etter brønnboring: Naboene må betale

En sjelden gang fører en ny energibrønn til skader på nabobygningene. Hvis det skjer, er det naboene som må betale for skadene – ikke den som borer eller eier brønnen.

Published Last updated

Det er Agder lagmannsrett som konkluderer slik etter at en energibrønn har ført til store setningsskader i Vestfold.

Endret dom

Denne saken ble anket til Høyesterett, som kom til den motsatte konklusjonen: Det er de som bestilte og boret brønnen, som må dekke utgiftene.

Det er ikke tvil om at energibrønnen førte til skadene, men hverken grunneieren, rørleggeren eller brønnboringsfirmaet kunne regne med at noe slikt kom til å skje. Også forsikringsselskapene til naboene har nektet å dekke skadene.

Få kjente tilfeller

Det er boret om lag 100.000 brønner i Norge, antar lagmannsretten. Brønnboringsselskapet som hadde gjort jobben denne gangen, har alene boret rundt 200 brønner i Vestfold uten at det har skjedd noe lignende.

– Det er noen få kjente tilfeller med setninger ved etablering av energibrønner. Det gjelder brønnparker i større skala eller artesiske brønner, skriver Agder lagmannsrett. Artesisk grunnvann, det vil si at grunnvannstrykket er høyere enn terrengnivået.

Geologien kan være vanskelig å forutse. Skal det gå an å forstå på forhånd at det vil komme slike setningsskader, så må det til helt andre geologiske vurderinger enn det som er praksis når det bores energibrønner i dag.

Byttet ut oljefyr

Det hele begynte med at Aberia Omsorg ville bytte ut oljefyren som varmet opp en døgnbemannet omsorgsbolig i Sandefjord. VVS Rørlegger’n Tønsberg fikk oppdraget. Varmepumpen og det rørtekniske arbeidet tok Tønsberg-bedriften selv, mens den faste samarbeidspartneren Østlandet Brønn og Energiboring (ØBE) ble engasjert som underentreprenør for å bore energibrønnen.

Etter hvert dukket det opp setningsskader på både omsorgsboligen og flere boliger i nærområdet. To av naboene gikk til sak for å få erstatning, og eierne av den ene naboeiendommen anket videre til lagmannsretten da de tapte i første runde. Boligen deres hadde en setningsutvikling som ble målt til opptil 132 millimeter i løpet av fem år.

20 cm setning

En rekke eksperter og sakkyndige har sett på skadene og grunnforholdene. Norges Geotekniske institutt (NGI) slår fast at setningene har vært mye større, siden målingene ikke begynte før et år etter at energibrønnen ble etablert. For ett av punktene som ble målt, mener NGI at det har vært i hvert fall 200 millimeter med setninger.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) konstaterer at det er klar sammenheng mellom at brønnen ble etablert og at boligen ble skadet. Men: 

– ØBE møtte geologiske utfordringer de ikke kunne forutse, vurderer NGU.

Sandefjord kommune arbeidet med vann og avløp i området i den samme perioden. Dessuten har det vært langvarig tungtransport over en fartsdump utenfor den skadede eiendommen. Hverken de to tingene eller vannedløp fra eiendommen selv kan forklare setningene og setningsskadene.

9,8 millioner

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) slår fast at samtidig som flere og flere er interesserte i å bore etter grunnvarme, så kan boringen føre til skader. Erfaringen fra enkeltsaker er at drenering av grunnvann kan føre til setningsskader på bygninger og infrastruktur.

– Også for myndighetene er dette en problemstilling av relativt nyere dato, slår Agder lagmannsrett fast. 

Dommerne snakker om skadeomfanget som atypisk, uvanlig og ekstraordinært.

Takstmannen som har vurdert skadene og utbedringsbehovet på vegne av eierne av naboeiendommen, har anbefalt å rive huset og bygge nytt. En tilsvarende bolig vil koste 9,8 millioner kroner, mens det vil koste 13,1 millioner å reparere dagens bolig

Powered by Labrador CMS