IKKE SÅ ILLE: Professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Ole H. Grytten, mener rørleggerne kan se lysere på fremtiden enn totalentreprenørene.
Torgeir Hågøy
VVS-BRANSJEN
VVS-bransjen er bedre rustet for krevende tider
Igangsettingen av nye prosjekter er på frysepunktet og flere VVS-aktører kjenner nå nedgangstidene på kroppen. Ola H. Grytten ved NHH mener imidlertid bransjen har et klart fortrinn i krevende tider.
– I motsetning til mange av de store totalentreprenørene, så har VVS-bransjen et bein til å stå på. De har service og private oppussingsprosjekter, sier professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Ole H. Grytten.
Kan kompensere
Vi skal ikke male fanden på veggen, men det er ingen tvil om at nedgangstidene er over oss. Byggeprosjekter legges på is og igangsettingen av nye boligprosjekter er på frysepunktet. Flere VVS-aktører melder nå om permitteringer og flere vil trolig komme.
Grytten mener likevel at VVS-bransjen kan se ørlite lysere på fremtiden enn sine kollegaer i de store totalentreprenørene.
– Det er ikke hyggelig det som nå skjer, men mange har fortsatt arbeid, så foreløpig er det ikke helt krise. For mange er imidlertid ordrebøkene tomme, så fremover er det nok mange som vil få mindre å gjøre. Styrken til aktørene i VVS-bransjen er at de kan kompensere nedgangen i prosjektmarkedet med at folk fortsatt pusser opp, sier Grytten.
Trenger ikke å bli så ille
Han understreker også at det er ikke sikkert at det blir så ille som mange nå later til å tro og viser til at vi har negativ realrente.
– Når renten stabiliserer seg og det faktisk går opp for folk at realrenten er negativ, så trenger dette ikke bli så ille. Da tror jeg mange vil forstå at det fortsatt er mulig å kjøpe boliger, sier Grytten.
Negativ realrente refererer til en situasjon der den nominelle renten er lavere enn inflasjonsraten, noe som resulterer i en effektiv nedgang i verdien av pengene over tid. Den nominelle renten er den rentesatsen som er oppgitt av en bank eller finansinstitusjon, mens inflasjonsraten representerer økningen i det generelle prisnivået i økonomien. For låntakere kan det være fordelaktig, da de kan betale tilbake lån med penger som er mindre verdifulle i fremtiden.
Burde fordelt kuttene bedre
Grytten var i slutten av mai til stede på en konferanse i regi av Entreprenørforeningen i Bergen. Her snakket om han utviklingen i markedet og sa blant annet at bygg- og anleggsbransjen er én av de bransjene som kommer til å slite mest fremover. Noe av skylden legger han på staten, som han mener strammer for mye inn.
– Staten trenger å stramme inn, men samtidig er det en del som ikke skal rammes, som for eksempel pensjonister og helse. Bygg og anlegg er ofte de som er lettest å ta, men næringen tar ofte en uforholdsmessig stor del av støyten. sier Grytten.
I tillegg er bransjen truffet av inflasjon og renter. Man blir altså truffet av negativ markedsutvikling og myndigheter som strammer inn.
– Myndighetene burde fordelt kostnadskuttene og belastningen bedre, sier Grytten.
– Hvor mange ledige skal det bli?
Tidligere markedssjef i Multiconsult, Heikki Eidsvoll Holmås, støtter Gryttens syn. Han er nå administrerende direktør i EBA, og merker, ifølge Bergensavisen, pågangen av bekymrede bedrifter som frykter få prosjekter og oppsigelser i fremtiden.
– Spørsmålet er hvor mange ledige det skal bli før man tar grep, sier Holmås til Bergensavisen. Han peker overfor avisen på flere grep han mener regjeringen kan ta for å bedre situasjonen. Blant annet å få kontroll på rente- og prisstigningen, og å hjelpe folk til å kjøpe egen bolig for eksempel ved finansieringsordninger gjennom Husbanken.
Han peker også på behovet for flere regulerte tomter, og lang saksbehandling for å regulere nytt byggeareal.
– Regjeringen må også se verdien av offentlige investeringer i byggeprosjekter, sier EBA-lederen.
