- Trykkfall på kommunalt ledningsnett på grunn av f.eks. ledningsbrudd som gir et lavere trykk enn normalt. Vann kan da suges tilbake fra abonnent til vannledningen.
- Interne installasjoner har høyere trykk enn trykket i det offentlige ledningsnettet. Dette kan være høytrykksspyler, trykkøkningspumper for sprinkler eller annet trykkøkningsutstyr. Vann kan da trykkes tilbake fra installasjonen til vannledningsnettet.
Hva er konsekvenser ved tilbakestrømning av forurenset vann?
En tilbakestrømning kan forringe vannkvaliteten som endret smak, lukt og utseende. Langt alvorlig er hvis tilbakestrømning medfører spredning av bakterier, virus og kjemikalier som i verste fall kan gi infeksjoner, forgiftning eller død. Hendelsen i Askøy er et eksempel på dette, selv om dette ikke var en direkte tilbakestrømning.
Er krav til beskyttelse mot tilbakestrømning hjemlet i Plan og bygningsloven?
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (Plan og bygningsloven) med henholdsvis §27-1 Vannforsyning og §29-6 Teknisk installasjoner og anlegg stiller krav til kvaliteten på drikkevannet vårt. Byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 Utvendig vannforsyningsanlegg med ledningsnett
Første ledd b)
Ledningsnettet er sikret mot tilbakestrømning som kan forringe kvaliteten på drikkevannet eller medføre helsefare
Tredje ledd a)
Vannforsyningsanlegg skal tilrettelegges for høy driftssikkerhet og for effektiv drift og vedlikehold.
Preaksepterte ytelser til sistnevnte ledd krever at stikkledninger må være sikret mot tilbakestrømning av urene væsker, stoffer, gasser eller vann fra annen vannkilde eller installasjon. Aktuelle sikringstiltak fremgår av NS-EN 1717:2000 og VA/Miljøblad nr. 61.
Hva krever NS-1717 og VA/miljøblad nr. 61?
NS-1717 kap. 1 Omfang omhandler tiltak som skal iverksettes for å hindre forurensning av drikkevann i bygninger (rettelse eiendom), og fastsettelse av generelle krav til beskyttelsesutstyr som hindrer forurensning ved tilbakestrømning [….].
5.2.2 Væskekategori 2
Væske som ikke utgjør noen helsefare. Væske som anses som å være egnet til drikkevann, medregnet vann fora drikkevannsinstallasjon, som kan ha endret smak, lukt farge eller temperatur.
5.2.3 Væskekategori 3
Væske som utgjør en viss helsefare fordi den inneholder ett eller flere skadelige stoffer.
5.2.4 Væskekategori 4
Væske som utgjør en helsefare fordi den inneholder ett eller flere giftige eller svært giftige stoffer, eller ett eller flere radioaktive, mutagene eller kreftfremkallende stoffer.
5.7.2 Funksjonskrav for beskyttelsesmoduler mot tilbakestrømning
Beskyttelsesmoduler skal være slik utført at de på en sikker måte hindrer mottrykks-tilbakestrømning og/eller hevert-tilbakestrømning av en forurenset væske til drikkevannsinstallasjonen. Her avlives en oppfatning i bransjen om at en sprinklerventil kan defineres som en tilbakestrømningsventil for væskekategori 2.
VA/Miljøblad nr. 61 klassifiserer at sprinkleranlegg som er tilknyttet drikkevannsledning skal sikres mot tilbakestrømning og med en beskyttelsesmodul for væskekategori 3 (heretter kalt VK3). Dog gir miljøbladet åpning for å benytte væskekategori 2 (heretter kalt VK2) på sprinkleranlegg uten glykol så lenge kommunen tillater det.
Siden det ikke finnes VK3-modul i markedet som har den dimensjonen som kreves for et sprinkleranlegg, blir det benyttet beskyttelsesmodul for væskekategori 4 (heretter kalt VK4).
Konsekvenser for sprinkleranlegg
TEK17 §11-10 tekniske installasjoner avsnitt 2 sier at installasjoner som er forutsatt å ha en funksjon under brann, skal være prosjektet og utført slik at deres funksjon opprettholdes i den tiden som er nødvendig. Dette omfatter også tilførsel av vann, strøm eller signaler som er nødvendig for å opprettholde installasjonens funksjon.
NS-EN 12845 kap. 8.1.2 Kontinuitet beskriver at en vannforsyning skal ikke forventes å bli utsatt for mulige frostforhold, trekk eller oversvømmelse eller andre forhold som kan redusere vannmengden eller den effektive kapasiteten eller sette forsyningen ut av drift. Alle praktiske tiltak skal treffes for å sikre påliteligheten og kontinuiteten av vannforsyningen.
Vannkvaliteten i Norge anses å være meget bra og normalt vil det ikke være behov for sil på vanninnlegg til et sprinkleranlegg. En annen årsak til er at sil ikke blir installert på vanninnlegg til et sprinkleranlegg er at en ikke ønsker installasjon av utstyr som kan redusere eller i verste fall sette vannforsyningen ut av drift. Der det er krav i NS-EN 12845 til en sil så skal den ikke slippe igjennom gjenstander med diameter større enn 6 mm. Til sammenligning skal silen som inngår i en VK4-modul ha en maskevidde på 0.5-0.6 mm.
Iht. NS-EN 12845 kap. 20 så skal det utføres årlig kapasitetsprøve av vannforsyning til et sprinkleranlegg. Ved at flere og flere kommuner ikke lenger tillater 1) at det gjennomføres en full kapasitetsprøving, mener jeg at påliteligheten til et sprinkleranlegg kan forringes. Rørledninger med liten eller ingen vanngjennomstrømning vil medføre at rørledningen "gro igjen" og skyldes korrosjon, mikrobiologisk vekst/biofilmdannelse, utfellinger eller sedimentering.
En kapasitetsprøve utføres i utgangspunktet for å dokumentere at vannforsyningen har tilstrekkelig kapasitet og standarden krever at en skal prøve opp til sprinkleranleggets dimensjonerende vannmengde. Denne kapasitetsprøven har også en forebyggende funksjon ved vanninnlegget blir spylt og dermed sørge for at eventuelle avleiringer fra stikkledningen samles i silen og på den måten reduserer man sannsynligheten for at silen tettes i en reell brannsituasjon hvor sprinkleranlegget utløses.
1) Noen kommuner tillater dog at det utføres en redusert kapasitetsprøve, inntil 10 l/s, men denne vannstrømmen vil ikke gi en nødvendig vannhastighet i ledningen for at avleiringer skal kunne spyles ut.
Kommunale vannverkeiere gjennomfører jevnlig spyling av sitt hovedledningsnett for å fjerne avleiringer og for å sikre best mulig drikkevannskvalitet. I og med at samme vannverkseier er restriktiv med å tillate kapasitetsprøving for sprinkleranlegg, vil ikke stikkledningen fra kommunalt ledningsnett til sprinkleranlegget inne i bygningen bli tilsvarende vedlikeholdt. Dette har resultert i at enkelte kommuner krever i tillegg en VK2-modul ute i kum. Dette begrunner de med at vannkvaliteten i stikkledningen inn til bygget vil kunne forringe drikkevannet, siden oppholdstiden er lang og kan medføre en betydelig konsentrasjon av utfelte stoffer, eller en bakterievekst. For prosjekterende av sprinkleranlegg medfører dette at en ikke kan oppfylle krav om overvåking av trykk i kommunalt ledningsnett. Hensikten med dette er at bygningseier skal varsles når vanntrykket i vannforsyningen faller under sprinkleranleggets krav til vanntrykk.
Ettermontering av en VK4-modul medfører også et økt trykktap i vannforsyningen til et sprinkleranlegg. De som foretar prosjektering av nye sprinkleranlegg, skal ta hensyn til trykktap over sil og tilbakestrømningsventilen ved dimensjonering av sprinkleranlegget. For eksisterende sprinkleranlegg hvor en etter monterer VK4-modul må bygningseier engasjere rådgiver som dokumenterer om vannforsyningen er tilstrekkelig for sprinkleranlegget.
I områder hvor vannforsyningen i utgangspunktet har et lavt vanntrykk vil dette kunne resultere i at det må installeres trykkøkningspumpe tilkoblet kommunalt ledningsnett.
Utløses det krav til trykkøkningspumpe vil dette medføre et plassbehov og en kan ikke uten videre plassere en pumpe hvor som helst i bygget.
NS-EN 12845 stiller ingen krav til plassering og størrelse for en sprinklersentral, men standarden har spesifikke krav til et pumperom. Et pumperom skal være egen branncelle EI60, skal ikke brukes til noe enn brannvern og skal være ett følgende (i prioritert rekkefølge):
- en separat bygning
- en tilstøtende bygning til et sprinklerbeskyttet bygning med direkte adgang fra utsiden
- en branncelle i en sprinklerbeskyttet bygning med direkte adgang fra utsiden.
Dette kan by på store utfordringer for eksisterende bygninger med sprinkleranlegg, hvor det nå blir krav pumpe. En trykkøkningspumpe bør i utgangspunktet installeres i rommet hvor vanninnlegget kommer inn og standardens krav til pumperom og plassbehov for pumper og nødvendig utstyr/armatur være meget utfordrende, og i mange tilfeller ikke mulig å oppfylle. Å oppfylle ovennevnte krav i standarden til plassering av pumperom er utfordrende nok, men i tillegg må en tenke på avløp i pumperommet. Dette henger sammen med at standarden krever at der vannforsyningen sikres av en automatisk pumpe eller pumper, skal måleutstyret installeres i pumpehuset og at avløp fra måleutstyret har tilstrekkelig dimensjon for å kunne håndtere vannmengden som er krevet.
Flere kommuner krever at VK4-modulen skal monteres ved hovedinntaket for vann, rett etter innvendig hovedstoppekran og før første røravstikker. En VK4-modul er utstyrt med et uttak (drenering) som må føres til et fast avløp. Avløpet må dimensjoneres for full vannstrøm og bør ikke være mindre enn Ø160 mm. Dette kan være utfordrende i en eksisterende sprinklersentral hvor kanskje største dimensjon på spill- eller overvannsledningen er Ø110 mm.
En annen ting som prosjekterende må hensynta er å ha tilstrekkelig avstand fra VK4-modulen til trykkøkningspumpen siden en tilbakestrømningsbeskyttelse forårsaker turbulent vann. NS-EN 12845 omtaler riktignok ingen minimumsavstand fra slike innretninger til pumpestuss, men anerkjente sprinkler pumpestandardene NFPA 20 og FM Global Datasheet 3-7, fraråder at VK4-modul monteres oppstrøms pumpe. Hvis de likevel monteres oppstrøms pumpe, skal det være en rett rørlengde mellom VK4-modul og pumpestuss på minst 10 x rørets diameter.
En VK4-modul krever jevnlig ettersyn og vedlikehold av både sil og tilbakestrømningsventil. En boligblokk hvor det er installert boligsprinkleranlegg anses ikke boligsameie å være en profesjonell aktør og har i mange tilfeller manglende kompetanse for hvordan slikt utstyr skal etterses og vedlikeholdes. For det profesjonelle markedet har drift og vedlikehold av bygninger endret seg fra den tid hvor hver bygning hadde sin egen vaktmester til nå hvor dette er "outsorced" til rene driftsselskap. Risikoen for at ettersyn og vedlikehold forsømmes kan medføre at en sitter igjen med et sprinkleranlegg som kan gi en falsk trygghet. I og med at et sprinkleranlegg installeres for å ivareta personsikkerheten i en bygning ved å sørge for tilstrekkelig til for rømning, er det prekært at slokkeanlegget fungerer som forutsatt.
Artikkelen ble først publisert i Norsk VVS 01/2020.
