ENERGI
260 milliarder for grønnere bygg: RIF advarer mot uavklart regning
Hvor mye vil EUs nye bygningsenergidirektiv egentlig koste Norge? I høringen til Energidepartementet er det særlig ett tall som har fått bransjen til å sperre opp øynene: 260 milliarder kroner.
Tallet kommer fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som i sitt høringssvar har gjort foreløpige beregninger av hva det kan koste å oppgradere eksisterende private boliger i tråd med ambisjonene i bygningsenergidirektivet (EPBD 2024/1275).
«Foreløpige beregninger indikerer investeringer på minst 260 milliarder kroner for eksisterende private boliger», skriver RIF.
Hundretusener per bolig
Ifølge RIFs anslag tilsvarer dette i snitt:
-
rundt 450 000 kroner per enebolig
-
rundt 150 000 kroner per leilighet
Foreningen understreker at tallene er grove og usikre, men mener de gir et realistisk bilde av størrelsesordenen – og av utfordringen. Norges bank har også utarbeidet lignende tall.
«Kravene vil kreve betydelige investeringer, både for bygningseiere og samfunnet som helhet», skriver RIF.
– Ambisjonene mangler finansiering
RIF støtter i utgangspunktet målene om mer energieffektive bygg, men advarer mot at kostnadssiden i liten grad er belyst. Særlig peker de på risikoen for at regningen i stor grad havner hos husholdninger, borettslag og sameier.
«Uten tilstrekkelige og målrettede støtteordninger vil det være vanskelig å realisere direktivets mål», heter det i høringssvaret.
Foreningen stiller også spørsmål ved hvordan «kostnadseffektivitet» skal forstås i praksis – om den vurderes samfunnsøkonomisk, eller ut fra den enkelte boligeiers betalingsevne.
Til nå har ingen offentlige myndigheter lagt frem et samlet kostnadsanslag for gjennomføringen av direktivet i Norge. Dermed blir RIFs tall et av få konkrete holdepunkter i debatten.
