EPBD-høringen: Uenige om farten, reglene og regningen

Det er særlig ett poeng som går igjen: I Norge handler bygg i økende grad om kraftsystem og effekt, ikke bare klima i tradisjonell forstand.

NVE: Handlingsrom – men nye tiltak vil trolig bli nødvendig

NVE understreker at direktivet ikke betyr at boligeiere må pålegges renovering. «Direktivet gir medlemsstatene stort handlingsrom mht. hvordan de skal nå målsettingen», skriver direktoratet, og presiserer at det ikke kreves at boligeiere pålegges å renovere.

Samtidig er NVE tydelig på at dersom direktivet tas inn i EØS, vil det sannsynligvis kreve mer politikk også i Norge: «NVE vurderer … at det trolig vil bli nødvendig å innføre nye tiltak også i Norge, for å redusere energibruken i boligmassen».

Og begrunnelsen er kraftsystemet: NVE viser til at «energieffektivisering reduserer nivået på kraftprisen, kutter pristopper i timer med høy pris og reduserer kostnader for forbrukerne».

SINTEF/NTNU: – Vi når ikke målene med dagens virkemidler

SINTEF Community og NTNU AD-fakultetet går langt i å beskrive EPBD som en nødvendig “brekkstang” for å få fart på energieffektivisering. De peker på et stort potensial: «…13TWh reduksjon i kjøpt elektrisitet i 2030 og 42TWh i 2050», og advarer samtidig om at utviklingen ikke går riktig vei: «…strømforbruket … økte med 2,6TWh fra 2023 til 2024».

De konkluderer kontant: «Energibruksreduksjon skjer ikke av seg selv og dagens virkemidler er utilstrekkelige.»

NHO Byggenæringen: – Innrett dere mot EU-reglene nå, ikke “en gang senere”

NHO Byggenæringen er blant dem som tydeligst argumenterer for at Norge bør harmonisere tidlig – uavhengig av formell EØS-timing. De anbefaler at myndighetene «så raskt som mulig innretter byggteknisk forskrift, energimerkeordningen og ordningen for energivurdering … i tråd med … direktivet».

Men NHO er samtidig klar på at ambisjoner krever penger: Oppgraderingskrav for eksisterende bygg betyr «betydelige investeringskostnader», og uten virkemidler er det «en reell risiko for at kravene ikke gir ønsket effekt».

VKE og varmepumpebransjen: – Effektivisering må gi reell systemnytte

VKE og Norsk Varmepumpeforening støtter målene i bygningsenergidirektivet, men understreker at energieffektivisering ikke må gå på bekostning av inneklima eller gi løsninger som bare ser gode ut på papiret. 

De peker på behovet for å synliggjøre både energibruk og effektbehov i energimerking, og fremhever varmepumper og smarte styringsløsninger som sentrale for å redusere belastningen på kraftsystemet. Samtidig etterlyser de bedre sammenheng mellom krav, støtteordninger og tekniske løsninger, slik at investeringer faktisk gir målbar effekt i norske bygg.

Bravida: Støtter mye – men advarer mot gjennomførbarhet og lander kritisk

Bravida er positive til gradvis innføring av energikrav for eksisterende yrkesbygg, men peker på store praktiske utfordringer: Manglende energimerking gjør det vanskelig å identifisere “verstinger”, og tempoet i kravene (16 % til 26 % på tre år) omtales som «svært ambisiøst».

De advarer også om flaskehalser i markedet ved rask oppskalering.

Men det viktigste er konklusjonen: «Bravida mener at bygningsenergidirektivet slik det foreligger, ikke bør gjennomføres fullt ut i Norge på nåværende tidspunkt.»

NBBL: Borettslag og sameier krever egne virkemidler

NBBL støtter innføring, men bruker mye plass på et norsk særtrekk: eierskap og beslutningsmodeller i flerboligmarkedet. «Norsk blokkbebyggelse er i all hovedsak organisert som borettslag og sameier … styrene består av beboere uten profesjonell bakgrunn, og beslutningsprosessene er krevende», skriver NBBL.

Derfor mener de at virkemidler som virker «først og fremst [er] informasjon, rådgivning og økonomisk støtte.»

De tar også et tydelig standpunkt i energimerke-debatten, der de mener ny vektingsfaktor for fjernvarme løfter bygg «med 2–3 karakterer, uten at det er gjennomført energitiltak», noe som kan «svekke … faglige troverdighet».

Høringsfristen for EUs nye bygningsenergidirektiv (EPBD 2024/1275) utløp 5. januar 2026. Energidepartementet skal nå gå gjennom innspillene og vurdere hvordan – og i hvilket tempo – direktivet eventuelt skal følges opp i norsk regelverk. Først i den videre politiske behandlingen vil det bli avklart hvilke krav som faktisk blir stilt, hvilke virkemidler som følger med, og hvor stort handlingsrom Norge velger å bruke.