Advarer mot sparedusj og kaldere varmtvann

Hun har en doktorgrad i biologi og 15 år bak seg med legionellajobbing. Nå arbeider hun for Kompa.
– Varmtvannsanlegg som forsyner dusjer, er antagelig den vanligste smittekilden for legionella i Norge, sier hun.

Skrur ned temperaturen

Når strømmen blir dyrere og flere blir mer opptatt av å spare, kan det øke faren for legionella. Spesielt når drifterne finner ut at de kan skru ned temperaturen på varmtvannet.

Når i tillegg dusjen brukes sjelden, får legionellabakteriene gode muligheter til å etablere seg i selve dusjhodet og dusjslangen.

Bakteriene smitter med aerosoler – de ørsmå vanndråpene som svever rundt i luften.

Sparedusj øker faren

– Om menigmann gjør det hjemme hos seg selv, vet jeg ikke, men i offentlige bygg og næringsbygg er det noen som gjør det. Mange går ut og sier at du kan spare på varmtvannet. Da er det viktig å passe på at det ikke går for langt, sier Skiri.

Hun peker på at varmtvannsberederne bør gi 70 grader for å være sikker på å unngå legionella. Samtidig oppfordrer hun til å være forsiktig med sparedusjen.

Mange av strømleverandørene anbefaler sparedusj uten å fortelle om mulighetene det gir for oppblomstring av legionella.

I en oppdatering på Linkedin skriver Kompa at sparedusj kan øke faren for å bli smittet med legionella, siden sparedusjen danner finere, mindre dråper enn andre dusjer.

Derfor må de ikke brukes hvis samtidig varmtvannet er kaldere enn anbefalt.

Aerosoler

– Særlig fra de litt eldre typene sparedusj var det veldig mye mer finstøving: Det kom fine, små aerosoler fra dem, sier Skiri og peker tilbake på 1980-tallets hvite, billige plastdusjer som ga fra seg temmelig lite vann.

– Ikke engang en med kort hår fikk ut sjampoen. Jeg vet ikke om moderne sparedusjer er bedre oppbygd på dette området, men med sparedusj er det uansett mindre vann. Derfor vil du sannsynligvis få litt lavere vannhastighet og lavere gjennomstrømming, antar hun.

Spyle oftere

Det betyr i sin tur at du må spyle gjennom anlegget oftere enn du gjør med konvensjonelle dusjhoder.

– Du må ha høyere temperatur på varmtvannet og lavere på kaldtvannet. Det er alfa og omega hvis du ikke har vannbehandling, sier Skiri.

Hun ser hvordan større bygg begynner å få vannbehandling mot legionella. Flere og flere helseinstitusjoner, idrettshaller og andre risikobygg behandler vannet ekstra. Likevel: De fleste bruker fortsatt anleggene slik som de opprinnelig ble bygd, uten noen annen behandling mot legionella enn vanntemperatur og renhold.

Ifølge Enøk Norge går 15 prosent av strømforbruket i en gjennomsnittlig husholdning med til å varme opp vann.