FRUSTRERT: Odd Isaksen mener det vil være umulig å nå læreplanens kompetansemål innen kulde- og varmepumpesystemer med de arealene som i dag er satt av ved nye Ishavsbyen videregående skole.
Foto: Stein Arild Iglebæk.
Fortviler over arealknapphet
Plassen som er satt av til kuldemontørutdanningen ved nye Ishavsbyen videregående skole i Tromsø er skremmende liten. Teoretiske beregningsmodeller har lite med virkeligheten å gjøre, mener både lærer og bransjeorganisasjon.
– Jeg er fortvilet. Jeg ser ikke hvordan vi kan få gjennomført læreplanen, sier Odd Isaksen.
Han er faglærer kulde ved Ishavsbyen videregående skole som etterhvert skal flytte til nye lokaler i Tromsø. Det store problemet er at det opprinnelig kun var planlagt 20 kvadratmeter verkstedsarealer og 15 kvadratmeter lagerarealer for VG2 Kulde- og varmepumpeteknikk. Senere er verkstedsarealet økt til 63 kvadratmeter.
– Det er langt fra nok. Vi kan ikke holde på med 15 elever på et så lite areal. Her skal det være kuldeanlegg, her skal vi fylle kuldemedium og her skal vi lodde. I dag har vi over 200 kvadratmeter og på for eksempel Ås har de enda mer plass, sier Isaksen.
Enda trangere senere
Bransjeforeningen VKE har tatt opp bekymringen i et brev til Troms og Finnmark fylkeskommune. Der påpeker de at fra høsten 2021 vil VG2 Kulde- og varmepumpeteknikk erstattes med VG2 Ventilasjon- og kuldeteknikk, noe som bringer inn ventilasjonsfaget som nytt lærefag. Dette vil føre til et økt behov for verksted- og laboratoriearealer, siden elevene også må få en innføring i ventilasjonsaggregater og deres virkemåte. Fagpersoner som jobber med de nye læreplanene, anslår at man trenger 125–150 kvadratmeter verksted i tillegg til de arealene man trenger i dag.
– VKE frykter at dersom det ikke avsettes større arealer til elevene som skal gå på VG2 Kulde- og varmepumpeteknikk, vil de få en undervisning som i liten grad forbereder dem på arbeidslivet og den progresjonen i kompetanse de skal ha for å gjennomføre VG3 med opplæring i bedrift. De vil ikke få den praktiske kunnskapen det er behov for og som regjeringen har sagt at yrkesfagelever skal ha med seg ut i arbeidslivet, heter det i brevet fra VKE.
Bransjeforeningen påpeker også at kulde- og varmepumpelinja ved Ishavsbyen vgs er den eneste av sitt slag nord for Trondheim. Hele landsdelen er avhengig av den kompetansen og kunnskapen som elevene får med seg ut i arbeidslivet derfra.
Modell anslår behovet
I sitt svarbrev skriver Troms og Finnmark fylkeskommune at de ved planlegging av nye skolebygg benytter den såkalte FEF-modellen. Dette er en erfaringsbasert modell som anslår arealbehov for ulike programområder basert på antall elever og antall grupper. Modellen er basert på en høy grad av arealutnyttelse og sambruk av enkeltarealer. I mange nye skolebygg der modellen har vært brukt, opplever brukerne at totalt disponibelt areal er redusert og at dette må kompenseres ved sambruk av arealer og nytenkning i undervisningsform.
– For at opplæringen av kuldemontører skal bli best mulig ved nye Ishavsbyen vil skolen ha fokus på effektivisering av arealbruken. I tillegg vil vi forsøke å imøtekomme innspillet fra dere og faglærere ved skolen ved å se på muligheten for å øke sambruksareal ved å åpne deler av arealene mellom Ventilasjons- og kuldeteknikk og Maritim elektriker, heter det i svarbrevet.
Fylkeskommunen presiserer videre at byggeprosjektet baserer seg på en økonomisk ramme, elevantall og tilbudsstruktur som ble vedtatt for flere år siden. Etter dette har blant annet det yrkesfaglige opplæringstilbudet blitt endret, med dertil endring i læreplanene.
– I prosjektet prøver en å imøtekomme disse endringene innenfor vedtatte økonomiske rammer, men som i de fleste prosjekter kan det i ytterste konsekvens være at et ferdig prosjekt ikke innfrir behovene ved ferdigstillelse. I verste fall må en da starte politisk prosess med tanke på finansiering for ombygging/utvidelse for å løse endrede behov, skriver Fylkeskommunen i brevet.
