Ny energimerkeforskrift fremmer energifleksibilitet både lokalt og sentralt

Den 2. april kom regjeringen med ny forskrift for energimerking av bygninger. Den fastsatte vektingsfaktorer på energbærere og gav føringer for ny karakterskala. Det gjenstår fortsatt noe arbeid før vi vet hvordan hele energimerkeordningen blir seende ut og vil fungere. 

Ny energimerkeforskrift: Reell ENØK eller tallfiksing?

Det som er helt klart er at merkeordningen har vektingsfaktorer som blant annet sidestiller fjernvarme og normalt gode varmepumpeløsninger noe som har fått enkelte til å reagere. Artikkelen fra Even Gjelsås (daglig leder i Enaktiva AS, et selskap i AF Gruppen) belyser imidlertid svært godt det dilemmaet vi står i og viser at dette allikevel kanskje er en god løsning.

Et politisk grep med energisparing i sikte

Når fjernvarme og biobrensel vektes lavt for å sidestilles med varmepumper, vil det gi et incitament til flere å velge dette som energiforsyning i områder der det er tilgjengelige og aktuelle løsninger. Det vil frigjøre elektrisk kraft lokalt og regionalt. Det vil også fremme valg av vannbårne systemer for oppvarming. Dette vil bidra til å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i hele bygningsmassen innen 2030 sammenlignet med 2015, som gitt av «Handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi». 

Det er gjort en rekke utredninger om kraftsituasjonen i Norge, og de aller fleste konkluderer med at den raskeste måten å frigjøre elektrisk kraft på er ved økt energieffektivisering og økt bruk av fjernvarme og bioenergi. Det er også slik at et bygg med vannbåren varme vil sterkt kunne bidra til å avlaste elnettet fordi det vannbårne systemet har stor treghet og derfor er egnet til inn og utkobling. 

Dersom byggene har vannbåren varme med døgnlager i tillegg, vil de kunne være betydelige bidragsytere til avlastning av nett i spissede perioder. Slike løsninger vil kunne ha mye å si for energitilstanden for et bygg og dets mulighet for å kunne begrense energikostnader.

Mange mener at fjernvarme fører til høye CO2- og partikkelutslipp. Det gjelder kanskje for noen anlegg, men ikke for alle, og det er her vi står i dilemmaet. Fjernvarmen produseres svært ulikt rundt omkring i landet. Enkelte er rent basert på varmepumper som gjenvinner energi fra kjøling og henter varme fra grunn eller sjø, andre bruker bioenergi og noen er basert på søppelforbrenning. De fleste av fjernvarmeleverandørene kan dokumentere utslippene sine og jobber med reduksjon disse. Kan hende er det gjennom krav til utslipp fra produksjonen at utfordringene med det bør løses.

Energimerket – mer symbol enn faktisk forbruk

Energimerket baseres på energiberegning med standardiserte inndata iht NS 3031 og standardisert Osloklima. Energimerket vil ved det uttrykke en kvalitet ved bygget og energiforsyningen, men vil aldri representere forventet virkelig energibehov eller energikostnader for dette bygget. Til det er klimaforskjellene mellom eksempelvis Stavanger, Oslo og Karasjok for store, og vi vet at det kan være store sprik mellom reell bruk og drift av et bygg sett mot de standardiserte bruksbetingelsene i NS 3031, samt at de politiske vektingsfaktorene i tillegg fordreier bildet. 

Dersom energiattesten skal bidra til uttalt formål for energimerkeordningen gjennom å gi noen indikasjon om forventede energikostnader, må den i tillegg til energikarakteren suppleres med minimum informasjon om byggets forventede behov for levert energi (altså ikke vektet) fra de ulike aktuelle energibærerne og basert på lokalt klima.

Noen tror at alle eksisterende bygninger med fjernvarme nå plutselig vil få energikarkakter A eller B. Det stemmer ikke. 

 I tillegg er det avgjørende med fortsatt informasjon om målt (og temperaturkorrigert) energibruk for de 3 siste årene for bygget. Dette bør komme tydelig frem på energiattesten. Sammen med tiltaksliste som skal gi oversikt over kostnadseffektive energitiltak og med beregning av antatt redusert energibruk, vil dette gjøre energimerkingen til et verktøy for fokus på reell energibesparelse. I tillegg til å være en dokumentasjon for banker ifm. grønn finans etc.

Fjernvarme gir nye muligheter for eksisterende bygg

Lønnsomhet i drift og komfort for brukerne vil alltid være forhold som skal ivaretas i bygningsmassen. Lønnsomhet vil derfor også være en vurdering som bringes inn både ved tiltak for å oppgradere byggene og ved valg av energiforsyningsløsning. Energimerket alene vil derfor ikke være utslagsgivende for valg av løsning, men kombineres sammen med en livsløps lønnsomhetsvurdering (LCC) og kanskje også klimagassvurdering (LCA) av det valgte konseptet for bygg og energiforsyning til sammen. 

Den største møteplassen for energieffektivisering

Noen tror at alle eksisterende bygninger med fjernvarme nå plutselig vil få energikarkakter A eller B. Det stemmer ikke. I Multiconsults høringsinnspill til ny energimerkeforskrift høsten 2024 viste vi frem noen eksempelberegninger, hvor boligblokk bygget etter TEK69 forbedres fra F til C, og kontorbygg bygget etter TEK69 forbedres fra F til D. 

Samme forbedring som de ville fått med varmepumpe. Dette vil også gjøre det mulig å utvikle eksisterende eiendom i tettbygde sentrumsstrøk, som kanskje også har vernebeskyttelse, til å oppnå gode energimerker. Med en moderat oppgradering av bygg og tekniske installasjoner i kombinasjon med fjernvarme vil det være mulig for mange å løfte en betydelig del av eiendomsmassen til topp 15 % og gjennom det oppfylle taksonomikrav. Det vil kunne gi en vinn vinn situasjon i tettbygde strøk, med knapphet på tilgjengelig elektrisitet.

Norge har en ambisjon om å spare 10 TWh elektrisitet innen 2030 sammenlignet med 2015. Det vil kreve en betydelig innsats både ved energieffektivisering, varmepumpeinstallasjoner, biobrensel og ikke minst fjernvarme. 

Vi mener derfor det er et godt grep at myndighetene har valgt vektingsfaktorer som gir et insentiv for dette. Det vil gi oss en innretning som er i tråd med det de øvrige nordiske landene har, og også med Futurebuilt sin løsning.

Fjernkjøling får sin plass i systemet

Vi anerkjenner også at myndighetene har justert vektingsfaktoren for fjernkjøling til 0,45. Fjernkjøling produseres gjerne med frikjøling eller kjølemaskiner. Ytelsesfaktoren for slike systemer ligger gjerne mellom 3 og 10. Systemer med fjernkjøling og fjernvarme kan gjenvinne energien fra kjølingen og forsyne bygg med for eksempel varmt tappevann slik at kjølingen faktisk er en energikilde. Fjernkjøling frigjør takareal fra tørrkjølere som kan benyttes til andre formål som f.eks. solceller eller grønne tak. Vi synes derfor det er fint at fjernkjøling nå med vektingsfaktor sidestilles med lokal kjølemaskin.

Som nevnt innledningsvis er det gitt føringer for ny karakterskala med blant annet en kobling mot energikrav i TEK, men den er ikke ennå bestemt. Den vil får stor betydning for hvordan energimerkingen vil fungere. Gitt vektingsfaktorer 0,45 for fjernvarme og bioenergi hadde vi helst sett at føringene i Bygningsenergidirektivet hadde blitt fulgt, hvor A skal korrelere med nullutslippsbygg, G settes slik at det inkluderer de 15 % dårligste byggene i hver bygningskategori, og skalaen A-G settes med lik innbyrdes avstand mellom karakterene. 

Vi håper også at myndighetene kommer med en ny nasjonal definisjon av nesten nullenergibygg hvor de samme vektingsfaktorer skal benyttes for bruk mot taksonomien.

Får vi disse forholdene på plass burde energimerkingen i Norge være rigget for fremtiden både som verktøy for å nå nasjonal handlingsplan for energiøkonomisering og praksis opp mot nytt bygningsenergidirektiv og taksonomi.