KOMMENTAR
"Urovekkende og alvorlig"
"Ida Bryn omtaler energimerket som «mer et symbol enn faktisk forbruk». Dette er et alvorlig feilspor", skriver NBBLs Ketil Krogstad.
NBBL anerkjenner de gode poengene Ida Bryn trekker frem om fjernvarmens potensial for å bidraa til systemnytte og fleksibilitet i energiforsyningen. Jeg er enig i at energifleksible bygg og vannbårne systemer kan være viktige verktøy for å avlaste kraftsystemet og støtte målene i Norges handlingsplan for energieffektivisering. Og Bryn har et viktig poeng om at livsløps lønnsomhetsvurdering må legges til grunn. Høye investeringskostnader ved nybygging kan forsvares hvis det gir lave kostnader i drift.
Samtidig er det urovekkende at Bryn og Multiconsult i sin kommentar fullstendig overser virkningene for husholdninger i eldre bygg som allerede er innelåst med fjernvarme. Faktum er at disse betaler 10-30 prosent mer for energien enn om de benyttet strøm til oppvarming. Altså høye driftskostnader. I stedet retter hun all oppmerksomhet mot markedet for bygg og varmeløsninger, der Multiconsult i hovedsak yter tjenester og har sin inntjening.
Flere konfliktlinjer
Valg av vektingsfaktor for fjernvarme kan diskuteres i to politiske konflikt-dimensjoner:
- Det ene er konkurransen mellom fjernvarme og lokale varmesentraler, som Multiconsult belyser.
- Det andre, som Bryn ikke nevner, er de alvorlige skadevirkningene for bolig- og byggeiere – de som faktisk skal betale energiregningen. Det er disse NBBL er spesielt opptatt av.
Energimerkets troverdighet
Ida Bryn omtaler energimerket som «mer et symbol enn faktisk forbruk». Dette er et alvorlig feilspor. Energimerket er ikke ment å være et symbol; det er et offisielt virkemiddel for å gi forbrukere og investorer troverdig informasjon om energitilstand, energikostnader og behov for tiltak. Det treffer ikke alltid, men skal heller ikke bomme bevisst. Å redusere energimerkets rolle til et "symbol" undergraver både myndighetenes intensjoner og markedets ambisjoner om et transparent og tillitsfullt eiendomsmarked.
Bryn fremholder at påstander om at bygg med fjernvarme nå får karakter A eller B er overdrevne, og viser til at en blokk fra 1969 kun forbedres fra F til C med vektingsfaktor 0,45. En heving fra F til C er en betydelig forbedring – tre karaktertrinn – uten at det gjennomføres energitiltak. Noen ganger vil det bli både A og B. Kun ved hjelp av en politisk bestemt vektingsfaktor.
For husholdninger i slike bygg forsterkes problemet av at fjernvarmehusholdninger:
- Ikke får produsere varme selv på grunn av leveringsvilkår fastsatt av fjernvarmeselskapene.
- Ikke får støtte fra Enova til varmepumper eller andre tiltak som øker elektrisitetsbruken, fordi Enovas støtteordninger systematisk diskriminerer bygg med fjernvarmetilknytning.
- Får en høyere pris på strøm, pga lav el-forbruk og høye fastledd på nettleien.
Likebehandling - med husholdningenes egne investeringer?
En annen dimensjon som er utelatt er forskjellen mellom:
- Husholdningenes egne investeringer i varmepumper og energieffektivisering, som gir reell innsparing i energikostnader.
- Innlåsing til kjøp av dyr fjernvarme uten mulighet til selv å påvirke energibruk eller kostnader.
Dette vesentlige skillet reflekteres ikke i vedtatte vektingsfaktorer. Det betyr at energimerket risikerer å villede boligeiere og markedet om hva de faktisk kan forvente av energikostnader. Og høy karaktersetting vil bety at eldre fjernvarmebygg nedprioriteres i myndighetens innsats for energieffektivisering. Dette var også bakgrunnen for at NVE anbefalte vektingsfaktor ikke lavere enn 0,8.
Skill mellom fag og politikk
Til slutt er det grunn til å reise spørsmål ved Multiconsults faglige integritet i dette spørsmålet. Når et rådgivningsselskap velger å støtte en løsning som ensidig favoriserer én energiform – uten å drøfte de negative konsekvensene for hundretusener av husholdninger i eldre fjernvarmebygg – rokker det ved tilliten til faglig uavhengighet. Lav vektingsfaktor påfører betydelige kostnader og reduserte valgmuligheter for husholdninger, en dimensjon Multiconsult velger å overse fullstendig.
NBBL mener at en balansert vurdering må inneholde både systemvirkninger og forbrukernes interesser – spesielt de som i dag er uten reelle alternativer og bærer de største kostnadene.
i
