Norge vs. EU: Går vi motsatt vei i energipolitikken?

EUs fjerde energimarkedspakke er fra 2018. EU har etter 2018 tatt nye og betydelige skritt for å redusere bygningers klimaavtrykk gjennom sitt program; Fit for 55, hvor målet er å redusere klimautslipp med minst 55% innen 2030. Programmet består av 15 direktiv, hvor «Energy Performance of Buildings Directive» (EPBD), på norsk kalt Bygningsenergidirektivet, er et av dem.

EPBD i siste revisjon ble godkjent i EU 12.4.2024, har blitt vesentlig oppgradert etter markedspakken av 2018, og står sentralt i siste dagers debatt rundt nye subsidier i boliger vs. energieffektivisering.

I pågående strøm-støtte debatt, kan det synes som om Norge går direkte motsatt vei i forhold til retningen som EU tar i sin siste versjon av energidirektivene. Denne kronikken går ikke inn i denne ordvekslingen, men ser på hvorfor mer tydelige krav til energisparing, ikke bare er viktig og essensielt, men også hvordan EPBD av 2024 kan hjelpe oss til å ta riktige og raske grep. Øvrige viktige og førende direktiv sammen med EPBD er; Renewable Energy Directiv (RED) og Energi Efficiency Directiv (EED). Begge oppdatert og godkjent i EU høsten 2023.

Sentrale mål i de 3 direktivene av 2023 og 2024:

RED:

• Øke andelen fornybar energi til 42,5% av EUs totale energiforbruk innen 2030.
• Redusere klimagassutslipp ved å erstatte fossile brensler med fornybare energikilder.
• Oppnå sektorspesifikke mål innen transport, oppvarming/kjøling og industri.
• Sikre at bioenergi følger strenge bærekraftskriterier.
• Styrke samarbeidet mellom EU-land om utviklingen av fornybar energi.

EED:

• Implementere «energieffektivitet først»-prinsippet i all planlegging og investeringer
• Redusere EUs energiforbruk med 11,7% innen 2030 (sammenlignet med 2020-prognoser)
• Sette bindende årlige energisparingsmål for medlemsland (1,3% energireduksjon per år fra 2024-2030)
• Pålegge offentlig sektor å være et forbilde (3% årlig renovering av offentlige bygninger)
• Sikre systematiske energirevisjoner i store selskaper
• Adressere energifattigdom og beskytte sårbare innbyggere
• Fremme energieffektivitet i alle ledd av energikjeden, fra produksjon til sluttbruker

EPBD:

• Oppnå en fullstendig dekarbonisert og nullutslipps bygningssektor innen 2050
• Etablere minimumstandarder for energiytelse i både nye og eksisterende bygninger
• Fremme renovering av eksisterende bygninger til høyere energistandarder
• Øke takten på bygningsrenovering ved å adressere de verst presterende bygningene først
• Sikre at alle nye bygninger er nullutslippsbygg fra 2030 (2027 for offentlige bygninger)
• Integrere bygninger i smarte energisystemer og fremme elektrifisering av bygningssektoren
• Utfase fossile brensler i oppvarming og kjøling innen 2040

Bygningsautomasjons (BAS) påvirkning på byggets energiforbruk

Tradisjonelt sett har vi i Norge ikke vært opptatt av å bruke teknikk og teknologi i bygg for å begrense eller fordele kraftuttak. Dette mye pga. billig kraft og overskudd av fornybar kraft gjennom mange ti-år. I Europa for øvrig har, og er, energi en mer begrenset ressurs, og import av f.eks. gass fra Russland har vært en nødvendighet for flere land.

I dagens strømkrise foretrekkes kraftutbygging fremfor energieffektivisering i Norge. Dette til tross for at Norge er et av de mest digitaliserte land i verden. Såkalt «moden teknologi» er tilgjengelig i markedet og kan løse store deler av «strøm- og kraftkrisen» til en brøkdel av prisen til utbygging av nye kraftverk og styrking av kraftoverføringslinjer. Moden teknologi er f.eks. effektstyring av boliger og næringsbygg, slik at man flater ut og tar ned effekttopper, eller værprognosebasert løsninger for å beslutte når og om vi virkelig vil trenge f.eks. snøsmelteanlegget. Flere bygg kan automatisk fordele overskuddsenergi, og el.bilen i garasjeanlegget kan være med å lagre fornybar energi og føre denne tilbake ved spisslastbehov.

Smarte bygg har vært et kjent begrep i flere år og er så langt forbundet med mer automatiserte funksjoner i boliger og næringsbygg, IoT og deling av bygningsdata i sanntid. Kunstig intelligens (KI) har vært til stede i noen år i de større systemene (BAS) som brukes på næringsbygg, gjennom prediktive funksjoner ala værprognose, og for å forutse driftsfeil. Skal vi for øvrig sikre at nye og rehabiliterte bygg blir utstyrt med system som både dekker «moden teknologi» og nye «smarte-bygg» funksjoner, så må vi planlegge med dette. Så er det slik at også «moden teknologi» kan oppgraderes og utvides med mer fremtidsrettede løsninger og applikasjoner. De fleste system (BAS) i dagens marked har muligheter for å ta «moden teknologi» opp på et høyrere nivå, men da må dette beskrives inn i kravspesifikasjoner for nye og rehabiliterte bygg.

Mange er ikke klar over at vi i mange år har hatt tilgjengelig en Norsk Standard (EN) for bygningers energiytelse og «NS-EN-15232 - Innvirkning ved bruk av bygningsautomasjon og-administrasjon». I 2017 ble det laget en norsk veileder basert på -15232 av 2012, som beskriver og forklarer metodikk og hensikt, og har en enkel kalkulator som viser besparelse innenfor termisk- og elektrisk energiforbruk i et bygg ved valg av automatiseringsgrad og funksjonalitet. Valgkriteriene er fordelt på 4 «energiytelsesklasser»; A til D. Se figur under:

Forenklet forklart så gir valg av nivå i tabellen over, resultat som vist i tabellen under. Referansenivå er «C», og ytelser over eller under ses med en hh.v. reduksjon- el. påslagsfaktor. Via denne metoden kan man f.eks. raskt se hvor mye man sparer i tilført energi ved å øke graden av installert automasjon.

Beregningsprosedyren som er benyttet for å estimere behovet for tilført energi, følger «BACS faktormetode». BACS står for Building Automation Controls System.

Faktorene i metoden består av flere standarder for beregning av termisk og elektrisk energitilførsel i bygget, slik som NS 3031, NS EN 15316, -15193.

NS EN 15232 ble i 2022 erstattet av EN ISO 52120, men veilederen fra 2017 er fortsatt fullt ut gjeldende. NS ISO 52120 er sentral i siste revisjon av EPBD.

Fokus på kvalitet

I reguleringsteknikken, som er grunnleggende i all bygningsautomasjon, så er kvalitet og nøyaktighet på enhetene som skal fange opp de faktiske regulerbare forhold til enhver tid, essensielt. Dette er kjernen i all sensorteknologi, og uten nøyaktige sensorer med rask respons, vil også ønsket komfortverdi (sett-verdi) bli feil og pådragsorganet (VAV, radiatorventil, frekvensomformer) vil slippe på for mye væske el. strøm.

I bygningsautomasjons-bransjen har man over tid sett at krav til instrumentering inkl. sensorer har forsvunnet i mange kravspesifikasjoner i nye bygg. Vi i Rambøll gjennomførte nylig et internt utviklingsprosjekt hvor vi så på energieffektivisering i næringsbygg. I denne sammenhengen kontrollerte vi temp.- og CO₂ sensorer i et moderne kontorbygg, ved hjelp av et godkjent og kalibrert instrument.

ENERGITEKNISK KONFERANSE 8. MAI

Her er fagprogrammet!

Våre målinger viste et snitt på 181 PPM for mye registrert i BAS og 1,8 °C i snitt for lavt registrert i BAS. Dvs. at VAV jobbet mot et generelt høyere CO₂ nivå, som medfører rasker åpning av VAV enn det virkelige behovet tilsier. På temperatursiden «lures» radiatorventilen til å åpne for tidlig. +1 °C er som kjent +5% mer energiforbruk, og unødvendig pådrag på VAV medfører i tillegg større luftutskifting som skal varmes opp, samt økt energiforbruk fra viftemotorer.

Kontorbygget åpnet i 2017 og ble energiberegnet som A, men senere etterkontroll av målt energi viser store overskridelser på spesielt termisk energi. Skal bygget opprettholde energiklasse A så må tiltak settes inn, hvor bl.a. etter-kalibrering av sensorer er et av tiltakene.

Dette eksempelet viser at kravsetting til kvalitet og godkjente måle-avvik på instrumenter inkl. sensorer må på plass i alle konkurransegrunnlag for å sikre at BAS og BACS bidrar optimalt i jobben rundt energieffektivisering, samt gi riktig komfort til bruker. Vi har en standard også for dette, som det med fordel bør henvises til i alle nye kravspesifikasjoner; NS-EN 15500-1 2017.

Det reviderte EED setter for øvrig krav til «energirevisjoner» for selskap over 250 medarbeidere, hvert fjerde år. En slik revisjon vil nettopp kunne avdekke om aktuelt forbruk stemmer med utstedt energiattest.

Er etterisolering eneste vei ut av krisen for boliger?

I lang tid, og også i de siste dagers debatter, har man hørt at energieffektivisering er lik etterisolering til «flere hunder tusen kroner…» De som har tatt frem argumenter energieffektivisering og bruk av teknikk i debatten, har ikke blitt hørt.

Bolig står for ca 55% av energiforbruket fra bygg totalt sett i Norge, og spørsmål vi må stille oss er; Utnytter vi det potensialet som ligger tilgjengelig teknikk og nyere forskning på energilagring og -fleksibilitet?

EPBD -24 har et sterkere fokus på digitalisering og smarte løsninger, også for boligsektoren. Den har et tydelig fokus på tekniske bygningssystemer og bygningsautomasjon, og hvilken virkning dette har på byggets energieffektivitet. Det er i mange tilfeller her de mest «lavthengende fruktene» til effektivisering og innsparing ligger. Det betyr at det vil være naturlig å se på hva tekniske oppgraderinger og nye løsninger kan gjøre, før man iverksetter dyre og tidkrevende inngrep i bygningskroppen.

NVE slår fast på sin hjemmeside; «Energi er en knapp ressurs, og økonomisk vekst og samfunnsutvikling bidrar til et stadig økende press på tilgang på ren energi. Samtidig er det er et stort samfunnsøkonomisk lønnsomt energieffektiviseringspotensial i Norge som i dag ikke blir utløst».

Fra EPBD 2018 til 2024: Et paradigmeskifte

2018-versjonen av EPBD introduserte for første gang konseptet om smarte bygninger gjennom Smart Readiness Indikator (SRI). Dette var starten på en ny «æra» hvor bygninger ikke bare skulle være energieffektive, men også "smarte" og tilpasningsdyktige. Direktivet la grunnlaget for en mer helhetlig tilnærming til bygningers energiytelse.

Mellom 2018 og 2024 har verden endret seg. COVID-19-pandemien, energikrisen utløst av krigen i Ukraina, og stadig mer alarmerende klimarapporter har gjort det mer klart at mer drastiske tiltak er nødvendige. Initiativet REPowerEU ble lansert i mai -22 med hensikt a; å bli mer energiuavhengig b; øke fokuset på energisparing c; akselerere installasjon av solenergi, vindkraft og varmepumper.

Den nyeste versjonen av EPBD, reflekterer denne nye virkeligheten, og går mye lengre i å detaljere konkrete krav og føringer vedr. spesielt anvendelse av mer teknologi og innovative løsninger i bygg. Her settes tydelige krav til mer avansert bruk av BAS/BACS, krav til lokal installasjon av fornybare kilder, samt understreker viktigheten av å tenke energifleksibilitet i alle prosjekt. Dette er nytt og grensesprengende vedr. forståelse av bygningsautomasjons betydning og viktighet, for å kunne energieffektivisere og modernisere bygningsmassen.

Hovedendringer vedr. teknologi og BAS i det nye direktivet

Det nye direktivet setter betydelig mer ambisiøse mål. Og sammen med spesielt Energieffektiviseringsdirektivet (2023), settes direkte fokus på implementering av mer teknikk og automasjon i bygget. Noen hovedpunkter:

• Ladepunkt for elbiler:

o Styrket krav til ladeinfrastruktur i både nye bygninger og bygninger som gjennomgår større renovering, med krav om rørinfrastruktur for fremtidig installasjon.

• Smart readiness indikatorer (SRI):

o Utvidet bruk av Smart Readiness Indicator for å måle bygningers evne til å tilpasse seg brukernes behov og fremme lokal energifleksibilitet.

• Digitale bygningspass:

o Introduksjon av digitale bygningspass som dokumenterer bygningenes energiprestasjoner og renoveringshistorikk.

• Integrert energisystem:

o Økt fokus på bygningers rolle i det bredere energisystemet, inkludert muligheter for energilagring og fleksibel energibruk.

• Varmepumper og fornybar energi:

o Tydeligere bestemmelser for utfasing av fossile oppvarmingssystemer til fordel for varmepumper og andre fornybare løsninger, med en tydelig tidsplan for utfasing.
o Krav til installasjon av solcelle-installasjoner, hvis teknisk mulig, på nye offentlige og kommersielle bygg over 250 kv.m. fra 1.1.27. På eksisterende bygg fra 1.1.28.

• Datautveksling og interoperabilitet:

o Nye bestemmelser om at bygningsautomatiserings- og styringssystemer må kunne kommunisere med hverandre og med forskjellige tekniske bygningssystemer.
o Krav om åpne standarder og protokoller for å sikre interoperabilitet mellom systemer, uavhengig av fabrikat.

• Noen funksjonskrav til BACS/BMS:

o Kontinuerlig overvåke, analysere og justere energibruken (effektstyring)
o Sammenligne bygningens energieffektivitet med referanseverdier
o Oppdage tap i effektivitet og informere om muligheter for energiforbedring
o Støtte smart nettilkobling og respons på etterspørselssignaler fra energisysteme

Oppsummering - veien videre

EUs nye bygningsenergidirektiv representerer et betydelig skritt mot en mer bærekraftig byggesektor. Integrasjonen av Smart Readiness Indikator (SRI) viser at fremtidens bygninger ikke bare må være energieffektive, men også smarte og tilpasningsdyktige.

2024-versjonen av EPBD markerer på flere måter starten på en ny æra i europeisk bygge-historie. Har vi i Norge egentlig et reelt alternativ til å iverksette en teknisk oppgradering og rehabilitering av boliger og næringsbygg?

Vi vet at grønn lånefinansering vil øke fremover mot 2030, og at gunstige lån i økende grad vil bli gitt basert på byggets energimerke og oppgraderingsplan. Dagens subsidiemodell risikerer å

maskere de underliggende strukturelle utfordringene i bygningssektoren. Støtteordninger bør dreies fra direkte strømstøtte til utvidede insentiver for teknologisk oppgradering og energieffektivisering.

Strømstøtte bør være behovsprøvd, og event. fastprisavtaler må vektes slik at de ikke tar bort insentiver og lønnsomhet vedr. energieffektivisering.

Det nye Bygningsenergidirektivet (EPBD) av april 2024 og Energieffektiviseringsdirektivet (EED) av september 2023 har vært gjennom en viktig oppgradering etter 2018. SRI fremstår nå i 2025 som et gjennomarbeidet og sentralt verktøy, like aktuelt i Norge som i EU.

Norge står ved et veiskille i energiomstillingen. Vi kan velge mellom å forbli i en subsidiert komfortsone eller posisjonere oss som en internasjonal foregangsnasjon innen smart energiteknologi.

De nye EU-direktivene representerer ikke bare et regelverk, men viser også vei for fremtidens bygg. For Norge - med vår teknologiske kompetanse, digitale infrastruktur og unike energiressurser - handler dette om å kunne ta en strategisk posisjon, og bli et foregangsland i Europa.

Vårt potensial ligger ikke nødvendigvis i å bygge mer, men i å bygge smartere. Hver bygning kan bli en aktiv deltaker i energisystemet, ikke bare en passiv forbruker. Våre bygg kan bli kraftverk, ikke bare forbrukere. Våre boliger kan bli robuste og selvforsynte enheter som bidrar til et mer fleksibelt energisystem. Dette handler også om forsyningssikkerhet i utrygge tider.

Spørsmålet er ikke lenger om vi MÅ omstille oss, men hvor raskt og innovativt vi kan gjøre det. Norge har aldri vært redd for å ta teknologiske sprang - nå er tiden kommet for å ta et avgjørende sprang i energiomstillingen.