EPD-er for ventilasjon - hvor slutter produktet, og hvor begynner systemet?

Livsløpsanalyser er på full vei inn i europeiske byggeregler. Forslaget til nye klimakrav i TEK, med innlemming av VVS-tekniske systemer i materialregnskapet, gjør tematikken høyaktuell her hjemme. Når bygg skal dokumenteres med flere bygningsdeler øker behovene for dokumentasjon og EPD-er for tekniske komponenter. 

Om artikkelforfatteren

Amund Ona Gjul er Seniorrådgiver i Ona Consulting AS og leder en arbeidsgruppe i CEN som utvikler felles europeiske regler for EPD-er for ventilasjonskomponenter. Et hovedtema i arbeidet er hvilken informasjon som kan deklareres i EPD-ene, som gyldig og nyttig informasjon i produktvalg og bygg-LCA. 

For ventilasjonsfaget reiser dette noen krevende spørsmål. Ventilasjonskomponenter er ikke som mange andre «byggevarer». De inngår i systemer som skal sikre effektiv bruk av energi, effektiv varmegjenvinning og helsebringende innemiljøer for mennesker. Da holder det ikke å se på iboende utslipp alene.

Klimagassregnskapet er på vei

Klimagassregnskap for materialer har til nå vært begrenset til de statiske delene av bygningsdelstabellen, med fokus på bæresystem og klimaskall. Men perspektivet skal nå etter alt å dømme utvides, med innlemmelse av VVS-tekniske installasjoner i regnskapene. Først som del av resultatet, og etter hvert kanskje som del av grunnlaget som veies mot en øvre grenseverdi. Dette er forståelig - ventilasjonsanlegget kan tross alt representere mange tonn miljøintensive materialer levert til byggeplassen.  

Samtidig må ventilasjonskomponenter behandles med en viss varsomhet. EPD-er er velegnet for å dokumentere deler av produktenes livsløp, men de beskriver ikke den tekniske funksjonen som produktet skal oppfylle i bygget. For ventilasjonskomponenter er konteksten avgjørende. 

Noen byggevarer er ikke som andre

En sponplate har i stor grad det samme miljømessige fotavtrykket, uavhengig av hvor og i hvilket bygg den monteres. Den påvirkes lite av om bygget står i Tromsø eller i Kristiansand, om bygget er en barnehage eller et kontorbygg, eller om rommet den står montert i brukes i tre eller fem tusen timer i året. For ventilasjonskomponenter er situasjonen annerledes.

En ventilasjonskomponent – være det et ventilasjonsaggregat, en vifte, et VAV-spjeld eller en kanal – får sin reelle betydning når den blir satt i system med andre komponenter. Spørsmålet er ikke bare hva komponenten består av, men hvordan den presterer i et spesifikt system. 

Luftmengder, temperaturer, trykkforhold, virkningsgrader, reguleringsstrategier og resulterende energibruk og varmegjenvinning kan ikke bli detaljer i skyggen av et materialfokusert regnskap. For ventilasjon er dette kjernen i de faglige vurderingene som må legges til grunn for både driftsøkonomiske, miljømessige og menneskelige betraktninger for bygget. Men hvor skal informasjonen komme fra, og i hvilket format?

Hvor slutter produktet, og hvor begynner systemet?

Produsenten som utsteder miljøvaredeklarasjoner, kan dokumentere produktegenskaper. Dette inkluderer iboende utslipp og allment gyldige energimessige ytelser ved ulike driftspunkter innenfor produktets tiltenkte driftsområde. Slike ytelsesdata er ofte basert på laboratoriemålinger, er både nøyaktige og etterprøvbare, og er også lett tilgjengelige for både aktive og passive ventilasjonskomponenter. Energibruk og varmegjenvinning oppstår imidlertid ikke på produktnivå – dette skjer i bygget, i en bestemt kontekst.  

Energibruk og resulterende miljøpåvirkning avhenger av en rekke system- og driftsrelaterte parametere som varierer med applikasjon, systemdesign og bruk. Dermed blir overgangen fra produktdata til miljøpåvirkning i bygget et VVS-faglig spørsmål, ikke bare et spørsmål om produktdokumentasjon. 

Kan iboende utslipp vurderes separat?

Intensjonene er gode, og det er lett å forstå ønsker om «enkle» tall med to streker under. Iboende utslipp kan summeres og sammenlignes, og for mange statiske byggevarer gir dette kanskje et godt utgangspunkt for miljømessige vurderinger. For ventilasjonskomponenter kan imidlertid de mest avgjørende konsekvensene ligge i bruksstadiet, som et resultat av samspillet med andre komponenter i et teknisk system.

Et lavere iboende fotavtrykk i en EPD er ikke nødvendigvis et bedre miljøvalg, dersom løsningen gir høyere trykkfall, mindre varmegjenvinning, mindre presis regulering og/eller dårligere forutsetninger for et godt inneklima. Dette betyr ikke at iboende utslipp er uviktige, ubetydelige eller irrelevante. Det betyr at de må vurderes i et prosjektspesifikt helhetsbilde, med et faglig forbehold og større aktsomhet enn de fleste andre «byggevarer». 

Man må heller ikke glemme at ventilasjonsfaget handler om fornuftig energi- og ressursbruk for å oppnå noe viktig: gode, stabile og helsebringende innemiljøer for mennesker. Dette må ikke bli liggende utenfor en helhetlig vurdering, selv om den er mer krevende å tallfeste og vurdere.  

Hvem setter premissene?

Når klimagassberegninger (og med tiden fullverdige LCA-beregninger) blir en del av beslutningsgrunnlaget oppstår det noen interessante problemstillinger. Hvem skal sette premissene for de tekniske anleggene? Skal ventilasjonskomponenter først og fremst vurderes etter iboende utslipp? Eller skal de vurderes etter hvordan de bidrar til et energieffektivt og velfungerende ventilasjonssystem i en bestemt kontekst? Hvem skal gjøre disse vurderingene? Hva kan produsenter deklarere i EPD-ene som gyldig informasjon på komponentnivå, og hvor mye av dette kan brukes direkte i prosjektene? 

Dette er ikke perifere spørsmål. I ytterste konsekvens handler det om hvem som setter premissene for ventilasjonsfaget. Dersom tekniske komponenter vurderes løsrevet fra systemene de inngår i, kan viktige ingeniørfaglige vurderinger havne i andre rekke. Det er derfor behov for en nøktern og helhetlig tilnærming. EPD-er kan gi informasjon om iboende fotavtrykk, men for ventilasjon må dokumentasjonen leses sammen med produktets funksjon, systemets utforming og byggets faktiske behov. 

Kunnskap og systemforståelse blir viktigere

Lik det eller ikke – klimagassberegninger med fokus på materialer vil få større betydning i norske byggeprosjekter, og tekniske fag må henge med. For ventilasjon handler dette om mer enn enkle vurderinger av iboende utslipp på komponentnivå, veid mot en vilkårlig grenseverdi. 

Sammenhengen mellom komponent, system, bygg, energibruk, varmegjenvinning og inneklima må ivaretas i et helhetsbilde dersom reelle besparelser skal oppnås. Og det er her VVS-fagets systemforståelse må inn.