TEMPO: EU-klimabyråkrat Bente Tranholm-Schwarz oppfordrer bransjen til å finne bedre klimaløsninger raskt og ikke vente på at det kommer nye regler.

Ikke vent med bedre klimaløsninger

– Det er ingen fartsgrense, sier EU-kommisjonens Bente Tranholm-Schwarz. Hun oppfordrer bransjen til å handle raskt og få på plass bedre klimaløsninger uten å vente på nye regler.

Published Last updated

– Gjør det så fort du kan! er oppfordringen fra Tranholm-Schwarz.

Hun er assisterende enhetsleder i EUs generaldirektorat for klimapolitikk. På kjøle-, varme- og ventilasjonsmessen Chillventa, som pågår frem til torsdag, snakket hun varmt for å lage bedre løsninger fort og ikke vente på nye lover og regler.

Tenker på politikken

– Budskapet mitt til alle her er at det er ikke noen fartsgrense. Vi skal tilpasse politikken til hvor raskt det er mulig å gå frem, lover hun.

– Politikken skal drive overgangen til klimavennlig kjøling og oppvarming så fort som det er teknisk mulig.

Bente Tranholm-Schwarz trekker spesielt frem nye F-gassregler.
– HFK-tilgangen begynner å bli veldig knapp, og den kommer bare til å gå nedover. Det er ekstremt viktig at du aldri venter på en dato som kommer i fremtiden, hvis du kan gå klimavennlig allerede nå. Tenk på kundene dine: De vil ikke bli låst inn med utstyr som trenger HFK i mange år fremover, sier hun.

Tenker på bransjen

EU-byråkratene er veldig klar over at varme- og kjølebransjen kommer til å spille en avgjørende rolle i en utslippsfri økonomi.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen la stor vekt på bygninger som sørger for lavere klimagassutslipp da hun holdt tale om «unionens tilstand» tidligere i høst.

NABOMANNEN: Tenk på hva naboen gjør – den ene trenger varme, den andre trenger kjøling, oppfordrer den europeiske kjølebransjetoppen Rainer Große-Kracht.

Radoš Horáček, som leder gruppen for energieffektivitet i kommisjonen, er klar på at det ikke bare var politikerprat.

– Varmeprosessene i industrien, som krever endringer på flere hundre grader, er sannsynligvis vanskeligere å dekarbonisere. Varming og kjøling av bygninger, derimot, venter vi at skal være helt dekarboniserte innen 2050, og trolig før, sier han. I denne sammenhengen betyr «dekarbonisert» rett og slett at bygningene ikke slipper ut klimagasser.

Tenk på investeringene …

– Det er nå alle må tenke på hvilke investeringer dere gjør. Hvis du har noe som helst av teknologi som slipper ut CO₂ etter 2020, så må du vurdere levetiden til investeringen, sier Horáček.

Det betyr at varme- og kjøleanlegg med en levetid på 20 år som ikke er klimanøytrale, ikke må installeres etter 2030, siden Europa skal være klimanøytralt innen 2050. Fjernvarme og andre større anlegg som er bygd for å leve lenger, må gjøres utslippsfrie enda raskere.

– Vær spesielt oppmerksom på gjenbruken av overskuddsvarme og overskuddskulde. Bransjen er i stand til å hente ut slik energi og bruke den andre steder. Pass også på varmelagring. Det kan være den mest effektive løsningen, sier Radoš Horáček.

… og tenk på naboen

Den tråden tar gjerne Rainer Große-Kracht opp. Han er styreleder i den europeiske organisasjonen for kjølekomponentprodusenter, Asercom.

– Flere må tenke på hva naboen gjør. Den ene trenger varme, den andre trenger kjøling. Da må de snakke med hverandre. Her er det mange muligheter til å bruke overskuddsvarme, sier han.

– Her er det stort potensial når det skal planlegges nye nabolag. Dette kan skje på by- og kommunenivå, understreker Radoš Horáček.

Powered by Labrador CMS