Strømningsvakt fremfor fuktføler

Hvor ofte blir det lekkasje fordi det er feil på en innbygd sisterne? Altså en feil på selve produktet? Aldri, ifølge Tjessem. Han er kvalitetsansvarlig hos Sig Halvorsen. Der har han klare tall å fortelle om.

Koster millioner

– De tre siste årene har vi levert rundt 4.000 innbyggingsdasser. Disse variantene koster kunden 2.500 til 5.000 kroner ekstra per innbygging, sier han.

Sig Halvorsen har nærmere 300 ansatte og hovedkontor på Sandnes.

LES OGSÅ

Ny dom: Her går grensen mellom vedlikehold og utskiftning

– Fremfor alt er vi fagfolk. Rørleggerfaget er komplekst og stort, og fagfolkene våre skaper løsninger som holder i generasjoner. En rørlegger med svennebrev er en konstruktør, ikke bare en montør. Rørleggeren må tenke selv, også når det er ferdig prosjektert, slår Tjessem fast.

Derfor må rørleggeren vurdere kritisk hvis utbyggeren kommer med utstyr og vil ha montert det.

– Vi må ta stilling til om det er godt nok. Bruker vi utstyret som vi kjenner til, så gjør vi det riktig, billigere og bedre for sluttbrukeren, sier han.

Monteringsfeil

– Erfaringen vår med vannlekkasjer er at det er monteringsfeil, sier han.

Tjessem trekker frem den gamle saken med lekkasjene i siloen som ble ombygd til studentboliger i Oslo, som ett enkelt tilfelle.

– Etter det ble det retningslinjer som henger over oss. Vi i bransjen synes det er å gripe det litt feil, sier han.

På vannskadedagen i Oslo spurte Håvard Tjessem tilhørerne hvor mange som hadde erfaring med innbygningssisterner som hadde forårsaket lekkasjer fordi det var feil på produktet. Ingen meldte seg.

Strømningsvakt

LES OGSÅ

Millionprosjekt for smarte bygg: – Vi må ha med alle

Sig Halvorsen innfører klare rutiner for å sørge for at vannskader ødelegger minst mulig:

– I næringslokaler vil vi bruke sluk i stor grad selv i tørre rom, og vi bruker tilstedeværelsesdetektor. Når det gjelder innbyggingstoaletter i boliger, skal vi ha som standard at vi bruker strømningsvakt. Vi mener at det er bedre med strømningsvakt enn med fuktføler, sier han.

– En strømningsvakt kjenner på lekkasjer i hele rørnettet i den boligen. Den ser på mikrolekkasjer, men også større lekkasjer og rørbrudd. I utgangspunktet er de helt ålreite å bruke uten fuktfølere. Fuktfølere anbefaler vi i kjøkkenbenker, men som tilvalg, forteller Tjessem.

Unngår skader

– Pri 1 vil være lekkasjesikring. Vi skal fange opp vannet og lede det ut. Så har vi strømningsvakter som overvåker hvor mye vann som blir tilført. Er det lekkasje på sisternetanken, vil den lekkasjen føre til at det slippes ut vann, og da vil den slå ut, sier han.

– Fire om natten, typisk, stenger den vannet og måler trykket på begge sider av ventilen, og er det trykkfall, gir den beskjed. Da oppdager den små drypplekkasjer som ellers ville vist seg ute på gulvet til slutt. Det vil si at du ikke får noen fuktskade, forklarer han.

Vil heller reparere

LES OGSÅ

Ny sjaktnorm skal hindre krangling med arkitektene

I neste omgang trengs det en god plan for utskiftbarheten. Håvard Tjessem vil helst ikke skifte sisternetanken i det hele tatt. Det er bedre bærekraft å reparere den.

– Jeg kjenner ikke til noe tilfelle på mine 30 år i Sig Halvorsen der tanken bare har begynt å lekke av seg selv. Vi må legge godt til rette for utskiftbarheten. Men hvis noen har hengt opp tv-benken på den andre siden av veggen, skrudd i en skrue og laget lekkasje, da kan leverandørene plastsveise dette. Vi gjør jobben fra trykknapphullet, sier han.

– Det er tusenvis av enheter som alle har det felles at de ikke plutselig har begynt å lekke. Vi har tilfeller der avløpet og utløpet har lekket, men det lar seg enkelt reparere og har ingenting med utskiftbarhet å gjøre. Utskiftbarhet har med tanken å gjøre, og det skjer ikke. Vi har gjort bransjen

og sluttbrukeren en tjeneste med å kjøre en strømningsvakt i lag med reparasjon, fremfor utbygging, sier Håvard Tjessem.