Her skal skolene lære smarte bygg

Fem millioner kroner i året. Det er potten som er satt av hvert år til og med 2026 for å gjøre Blussuvoll skole til et smart bygg.

– Skolen er et pilotbygg. Her skal vi jobbe med eksisterende bygg og teste ut alle slags teknologier, forteller Lundestad.

Vil bygge mindre

Det handler om å drifte billig og effektivt, men like mye om å få mer ut av de bygningene som allerede står der.

LES OGSÅ

Leietakerne skygget banen, så tok huseier energigrep

– Det vi har mest av, er eldre bygg. Vi ønsker å se hvordan vi kan ta i bruk ny teknologi i byggene. Det gjør at vi ikke trenger å bygge nytt, sier hun.

Trondheim eiendom samarbeider med NTNU om smartbyggprosjektet.

– For oss er dette et dugnadsprosjekt. Vi må ha med alle: Drift, renhold, vedlikehold, utbygging, Blussuvoll skole, fastslår prosjektleder Jean Maria Diente Lundestad.

Det første hun fikk inn, allerede i fjor, var to roboter til renholdet. I neste omgang kommer for eksempel sensorer.

Unngå skader

– Vi ønsker å jobbe prediktivt. Sensorer gjør at vi kan spare millioner på å unngå skader. Når sensoren varsler om fukt, går varselet videre til drifteren, forklarer hun.

Skolene i Trondheim er ikke ukjente med vannskader.

– På Strindheim skole hadde vi ekstra kostnader på 15 millioner kroner etter en vannlekkasje. Hadde vi hatt sensorer der, hadde vi unngått lekkasjen, sier Lundestad.

Pengene som er satt av til prosjektet, skal gjøre at resten av skolene i kommunen og landet kan lære av Blussuvoll.

– Kanskje kan det vi lærer, bli til kravspesifikasjoner for nye bygg og rehabiliteringer, håper prosjektlederen. Planen er blant annet å få til en Breeam In-Use-sertifisering.

Forsinker forringelse

– Smartbyggprosjektet betyr en full utnyttelse av et bygg. Det får vi til gjennom innovasjon og nytenkning, sier hun og trekker frem effektivisering av både arealer, drift og vedlikehold.

LES OGSÅ

– Hvis Matter holder det de lover, er det bare å skanne en QR-kode, så er alt gjort

– Dette skal forsinke forringelsen av byggene våre, ifølge Lundestad.

– Vi vil bruke sensorer og kunstig intelligens. Det gir bedre inneklima, lavere strømforbruk og bedre sikkerhet. På den måten trenger vi ikke alltid å bygge nytt.

Prosjektlederen minner om at 40 prosent av energiforbruket i Norge går til bygg og eiendom.

– I Trondheim har vi 350 bygninger og 4.000 kommunale boliger, sier Jean Maria Diente Lundestad.

Trøndersk fyrtårn

EU har gitt Trondheim stempel som europeisk smartby-fyrtårn.

– Trondheim har lenge vært en smart by, men endelig får vi også EUs velsignelse. Dette gir oss større krefter og langt flere muligheter i arbeidet med å utvikle byen vår. Dessuten vil vi gjennom våre gode, smarte løsninger bidra til å utvikle andre europeiske byer, sier kommunedirektør Morten Wolden på kommunens hjemmeside.

LES OGSÅ

Kunstig intelligens og SD-anlegg som strømsparehjelp

Trondheim og irske Limerick skal dra lasset i et femårig innovasjonsprosjekt i EU-regi. De to hovedbyene samarbeider også med «følgebyene» Sestao i Spania, Pisek i Tsjekkia, Smoljan i Bulgaria, Alba Iulia i Romania og Võru i Estland.

Innenfor eiendomsforvaltning er R. Kjeldsberg et av selskapene som er med på prosjektet.

– Det som er spennende med Smart City, er at vi jobber frem løsninger som er generelle og som da kan rulles ut videre i andre byer. Vi kan ikke spesiallage løsninger som passer bare for Trondheim. Det må være et større marked, sier daglig leder Ole Petter Bjørseth.