ENERGI OG MILJØ
Slik nådde de energimålet sju år før tiden
Blant spesialisthelsetjenestens klima- og miljømål er en energireduksjon på 20 prosent innen 2030. De første til å nå målet er Sykehuset i Vestfold.
– Årsaken til at vi har klart målet, er at vi den siste tiden har fått bedre styring på byggene, og at vi har bygget opp et teknisk team som hele tiden jobber med de tekniske anleggene, sier Bjørn Langjordet.
Han er byggteknisk sjef ved Sykehuset i Vestfold, SiV, og har vært ansatt ved sykehuset siden 2019.
Energiforbruket ved sykehuset er i dag nesten 23 prosent mindre enn hva det var i 2019.
Langjordet understreker at sykehusledelsen i lengre tid har vært veldig på når det gjelder energireduksjon, og at dette, sammen med at de har fått noen nye energieffektive bygg, også har bidratt til at de har nådd 20 prosents-målet allerede nå.
Lønnsom fagkompetanse
– I forhold til å bygge opp et større byggteknisk team som skal ivareta varme, ventilasjon, innemiljø og kjøling, så er vi i oppstartsfasen med å bygge opp dette, sier han og legger til at de begynte arbeidet med å bygge opp teamet i fjor.
I dag består teamet av to personer, og det ledes av Andreas Sørensen.
– Ut i fra bygningsmassen vi har på 240.000 kvadratmeter, så trenger vi fire stykker i det tekniske temaet, påpeker Langjordet som tidligere har erfaring i energieffektivisering og å bygge opp tekniske team i kommunene i både Horten og Larvik, hvor han bidro til å redusere energiforbruket med henholdsvis 33 og 24 prosent.
Han understreker at det koster å drifte ventilasjons-, klima- og varmeanlegg.
– Og nye komplekse bygg koster gjerne mer å drifte, sier han og fortsetter:
– Feilen er ofte at anleggene går og går helt til de ryker, og da må man skifte alt.
Det tekniske teamet, forklarer han, jobber kontinuerlig med å vedlikeholde utstyret.
– Sånn at det får en lengre levetid samt at vi kutter ned energiforbruket til riktig nivå, presiserer Langjordet.
I tillegg peker han på at det kreves spisskompetanse for å drifte de tekniske anleggene i et bygg.
– Og det er derfor vi bygger opp et eget teknisk team med fagkompetanse for å ivareta energibesparelsen og innemiljøet på en forsvarlig og god måte, sier han og understreker at å energieffektivisere et sykehus, er enda mer komplekst fordi det stilles høyere og ulike krav til for eksempel ventilasjon, avhengig av om det dreier seg om en operasjonssal, en sengefløy eller et annet område.
En annen utfordring når det gjelder sykehus sier han er den kontinuerlige driften.
– Sykehuset er i drift 24 timer, sju dager i uken, og vi kan ikke stoppe, understreker han.
– I kommunene kunne vi stenge ned noe og gjøre det på en litt enklere måte, men her kreves det mer forarbeid i planleggingen når en skal gjøre utskiftninger og ikke minst i forhold til tidspunktene dette kan utføres på.
Mye å hente på ventilasjon
Når det gjelder de konkrete tiltakene de har innført for å spare energi, så sammenfaller Langjordet og lederen for det byggtekniske teamet, Andreas Sørensen, at det er mye å hente på ventilasjon og behovsstyring.
– Vi har gjort tiltak hvor vi bytter ut enkeltkomponenter på ventilasjonsanleggene, og så har vi andre prosjekter hvor vi bytter ut hele aggregater, forteller Sørensen.
– Vi må gjøre det som er mest hensiktsmessig, og dette avhenger blant av selve bygget og aggregatenes alder da gamle ventilasjonsanlegg gjerne er lite energieffektive.
– Av enkeltkomponentene så har vi byttet en del vifter, fortsetter han.
– Vi bytter da til nye og bedre vifter som bruker mindre energi.
I tillegg peker han på at gjenvinningsgraden er viktig.
– Fordi i et ventilasjonsaggregat så gjenvinner man varmen som trekkes ut, og nye roterende gjenvinnere er mer effektive.
Spesielt har de satt inn roterende gjenvinnere.
De har også fått mer tids- og behovsstyringen i byggene.
– Man kan redusere tiden anleggene er i drift, sier Sørensen og understreker at anleggene ikke trenger å være i drift 24 timer sju dager i uken hvis det bare er folk der åtte timer om dagen.
De justerer også varme, ventilasjon og kjøling for de ulike rommene ut i fra de spesifikke behovene.
En kontinuerlig overvåkning
En bedre styringen av de ulike tekniske anleggene har følgelig bidratt sterkt til at Sykehuset i Vestfold allerede har nådd målet om 20 prosent reduksjon i energiforbruket.
Langjordet har imidlertid satt seg et langt høyere mål.
– Jeg har sagt at vi skal opp mot 35-40 prosents energireduksjon innen 2030, uttaler han.
Og strategien framover er å fortsette å jobbe som de har gjort.
– Det er mange ventilasjonsanlegg å styre, og det byggtekniske teamet er kontinuerlig inne på SD-anlegget for å overvåke og justere feil i anleggene, fortsetter han.
– Fordi vi har en stor bygningsmasse og ting går i stykker kontinuerlig, derfor er det viktig å fange opp feilene så tidlig som mulig slik at vi beholder energireduksjonen vår.
Sørensen forteller at de kan justere SD-anlegget til å fange opp feil mens andre feil oppdages mer manuelt.
– Og så kan vi ha en alarm på energiforbruket, sier kan.
– Men alt dette krever kompetanse for å vite hva man skal se etter og hva man skal stille på.
Hvilket Langjordet igjen påpeker at viser hvor viktig det er å ha et byggteknisk team med rett fagkompetanse.
God butikk å bevilge penger for å spare penger
Fagkompetansen de sitter på er også essensiell i forhold til innføringen av eventuelle enøk-tiltak.
– Man investerer i enøk-tiltak for å redusere energiforbruket, men i tillegg til å vite hvor mange kilowatt som spares per time, så må en også ta hensyn til driftskostnadene for å opprettholde energireduksjonen man er ute etter, poengterer Langjordet.
Så selv om det er god butikk å bevilge penger for å spare penger, hvilket de ved SiV har klart gjennom å redusere energiforbruket, så er han opptatt av å ikke glemme at det koster å drifte de tekniske anleggene.
– Mange setter en kort betalingstid, som to til tre år, når de investerer i enøk-tiltak, sier han.
– Men en realistisk betalingstid ligger totalt sett et sted mellom seks og ni år, avhengig av hvor mye som investeres. Fordi man må se helheten på prosjektet, slik at det også er mulig å drifte det etterpå på en god måte.
