Feil på automasjon i hvert eneste bygg

Hinck er energirådgiver i det kommunale bygningsselskapet i Köln. Den tyske byen har omtrent halvannen gang så mange innbyggere som Oslo.

– Nå har vi brukt bygningautomasjon som bidrag til å nå målene om å bli en klimanøytral by, forteller han.

Mangler funksjoner

Det er skolene som dominerer den kommunale bygningsmassen i Köln. Bygningene bruker 242 GWh i året, og tre fjerdedeler er skoler. Resten er administrasjonsbygninger og museer, i tillegg til noen barnehager og noen byggeplasser.

Eike Hinck forteller at Köln begynte å bruke Bacnet for 15–20 år siden. – Men vi har funnet ut at automasjonssystemene våre ikke har de nødvendige funksjonene. Derfor må vi korrigere feil i drift, og det tar opp mye penger, sier han.

Avvik overalt

Løsningen var å sertifisere byggautomasjonen. Det vil si at den ble gjennomgått og standardisert. Bacnet-kommunikasjonen ble etterprøvd, data og alarmer ble sjekket og bygningsselskapet byttet til samme driftskonsept i alle bygningene.

– Vi gikk gjennom 40 skoler med forskjellige produsenter av byggautomasjon. Energibruken var høy. Vi fant avvik fra spesifikasjonene i hver eneste bygning. Det gjennomsnittlige potensialet for energibesparelser var 10 til 20 prosent, og der det må investeres, er investeringen stort sett tjent inn på et år, ifølge Hinck.

Sparepotensialet bare på å ordne byggautomasjonen var 3,8 millioner kroner i året.

14 timer for mye varme

Bygningsselskapet samarbeidet med den tekniske høyskolen i byen om å finne feilene. I tillegg til rene automasjonsproblemer avdekket de en rekke andre feil:

– Vi hadde et anlegg som sto på oppvarming 180 minutter i døgnet, mellom fire og sju om morgenen. Monitoreringen viste at det gikk som det skulle. Men i virkeligheten sto varmen på i 1020 minutter, fra fem om ettermiddagen til ti om formiddagen, forteller Hinck.

Han oppdaget også at programmene ble deaktivert så fort utetemperaturen ble kaldere enn fem grader. 

– Ingen vet hvorfor. Vi gikk til produsentene, men vi fant ikke noe svar, sier han.

Funket ikke

– Dessuten fant vi ut at objekter i kalenderen ikke hadde noen effekt på planlegging og drift. Kalendrene manglet, tilstedeværelsesdetektoren viste feil, optimeringsprogrammene var ikke der, innstillingene var ikke tilpasset bygningene, og objekter i Bacnet fulgte ikke spesifikasjonene, ramser Eike Hinck opp.

Lærdommen til andre kommunale eiendoms- og bygningsselskaper er tydelig, mener han:

– Det er essensielt at dere etablerer et system som overvåker ytelsen på bygningene kontinuerlig. Det gjelder både nye og eksisterende bygninger.