Ny 3031 – et løft for tekniske installasjoner

Jeg er ganske stolt over at vi endelig har klart å samle næringen om en omforent beregningsstandard som på en god måte tar hensyn til de tekniske installasjonene som ventilasjon- og varmeanlegg. Undertegnende har deltatt i arbeidet med ny NS 3031 i komiteen (SN/K 34). Prosjektet har vært ledet av Tor Helge Dokka som har representert Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA). Komiteen har bestått av nesten 30 medlemmer fra næringslivet, forskning, undervisning og myndigheter.

NS 3031 har en lang historie knyttet til byggereglene

NS 3031 har helt siden førsteutgaven i 1969 vært benyttet til å dokumentere at varmebehov og energikrav i byggereglene er oppfylt. NS 3031 ble utviklet av Standard Norge (den gang Norges Byggstandardiseringsråd) for å kontrollere at kravene til varmeisolering i byggeforskriftene ble oppfylt. 

Utviklingen av NS 3031 har gått fra å være en enkel standard for å beregne bygningers energi- og effektbehov til oppvarming som skyldes varmetap ved transmisjon og ventilasjon til å inkludere alle postene i energibudsjettet. NS 3031 har derfor gått fra å være en oversiktlig standard på knapt 20 sider til over 190 sider. 

Årsaken til at standarden er blitt så stor er at beregningsmetoden har blitt utviklet fra å være en enkel graddagsberegning basert på netto energibehov til oppvarming til å omfatte dynamisk simulering med tidssteg på én time eller kortere for å beregne alle postene i energibudsjettet ved lokale klimaforhold og samtidig ta hensyn til dynamiske egenskaper for bygningen, de tekniske systemene og brukerne.

Mange varianter av beregningsstandarden

Der har vært mange varianter av NS 3031 siden 2014 utgaven ble publisert. De forskjellige utgavene har introdusert utviklinger og nødvendige endringer fra 2014 til 2024. Varianter av standarden er blitt publisert både som Norsk Standard, Tekniske Spesifikasjoner (TS) og Norsk Spesifikasjon (NSPEK) som følger:

• NS 3031:2014, Beregning av bygningers energiytelse – Metode og data
• SN/TS 3031:2016, Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning
• SN-NSPEK 3031:2020, Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning
• SN-NSPEK 3031:2021, Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning
• SN-NSPEK 3031:2023, Bygningers energiytelse – Beregning av energibehov og energiforsyning
• SN/TS 3032:2021, Bygningers energiytelse – Beregning av effektbehov
• SN/TS 3032:2024, Bygningers energiytelse – Beregning av effektbehov
• NS 3031:2025, Bygningers energiytelse – Beregning av energi- og effektbehov

Fastsettelsen av NS 3031:2025 har medført at alle tidligere versjoner er blitt trukket tilbake og vi har kun én beregningsstandard. I byggteknisk forskrift og energimerkeforskriften for bygninger er det fortsatt den tilbaketrukne utgaven av NS 3031 fra 2014 som gjelder, men kun frem til 1. januar 2026, da blir det den nye NS 3031 fra 2025 som gjelder. 

NS 3031 i 2025-utgaven

Det finnes en rekke simuleringsprogrammer for å beregne bygningers energi- og effektbehov og inneklima. NS 3031 i dag beskriver ikke selve den numeriske beregningsmodellen, men gir prosedyren for energiberegningen med beregningspunkter og setter kriteriene som en dynamisk beregningsmetode skal følge og valideringskrav et dynamisk beregningsprogram må tilfredsstille. 

NS 3031 omfatter dermed reglene som skal implementeres i dynamiske simuleringsverktøy for å beregne bygningers energiytelse. Simuleringen skal ta hensyn til samvirke mellom lokalt klima, bygningen, de tekniske installasjonene med bruksscenarier for ventilasjon, varme og belysning. 

 NS 3031 gir regler for å beregne energiytelse ved flere beregningspunkter som kan være netto og brutto energibehov, tilført energi og levert energi.

 Samtidig med at bygningsenergidirektivet 2018-utgaven (EPBD - (EU) 2018/844) er innarbeidet i norske forskrifter og beregning av bygningers energiytelse er basert på NS-EN ISO 52000-1 og de tilhørende EPBD-standardene.

NS 3031 er bygget opp med normativ og informativ tekst slik som merknader og veiledende tekst som er lagt i hoveddelen og i en rekke tillegg til standarden. Det er bare den normative teksten som inneholder krav som skal tilfredsstilles for å hevde samsvar med standarden. For å gjøre standarden mer oversiktlig og enklere å lese er deler av teksten lagt inn i tilleggene. De normative tilleggene inneholder tekst som gir krav knyttet til et emne og har samme status i standarden som den normative teksten i hoveddelen. De normative tilleggene må derfor følges for å være i samsvar med standarden.

Hva er egentlig nytt?

Med NS 3031:2025 har vi fått en standard som er i tråd med de sentrale europeiske standardene for bygningsenergidirektivet og utfyller EN ISO 52000-1 som gir det generelle rammeverket og prosedyrer for vurdering av bygningers energiytelse. Bygningsenergidirektivet setter krav om at medlemsstatene skal beskrive sin nasjonale beregningsmetodikk på grunnlag av de sentrale europeiske standardene for bygningers energiytelse, nemlig EN ISO 52000-1 m.fl. Så med NS 3031 kan vi si at vi er i tråd med bygningsenergidirektivet. 

NS 3031 gir nå standardiserte dynamiske (timesverdier over døgnet) driftsscenarier for varmtvann, teknisk utstyr og belysning som skal benyttes ved normert beregning. Den månedsstasjonære beregningsmetoden er ikke lenger en del av standarden og det er kun dynamiske beregningsmetoder som gjelder.

Det er tatt fram nye klimadata for typiske meteorologiske år (TMY) med timesverdier som skal brukes ved normerte energiberegninger til vurdering av ytelsen til bygninger i lokalt klima.

Ventilasjon, kjøling og varmepumper

Når det gjelder bygningens ventilasjonssystemer er det kommet et normativt tillegg (tillegg F) som beskriver hvordan spesifikk vifteeffekt (SFP) og temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinnere skal beregnes og dokumenteres. SFP og temperaturvirkningsgrad skal beregnes ved ulike driftsforhold. SFP og temperaturvirkningsgraden varierer med luftmengden i ventilasjonssystemet. SFP er også avhengig av det totale trykkfallet i ventilasjonssystemet. 

For å gjennomføre energiberegningen skal man gi dokumentasjon som viser SFP for det enkelte aggregatet og temperaturvirkningsgrad på varmegjenvinneren i fem driftspunkter. På denne måten får man mer nøyaktige beregninger av energi og effektbehov til vifter i ventilasjonssystemet. Tillegget gir også krav produktdokumentasjon for ventilasjonsaggregater, både store aggregater for yrkesbygninger og små ventilasjonsaggregater for boliger.

Modeller for varmepumpesystemer er gitt i tillegg K. Varmepumper kan brukes både til å varme opp boligen og til å produsere varmtvann. De brukes som regel til å dekke grunnlasten – altså det jevne, daglige energibehovet – men kan også bidra i perioder med høyt energibehov (spisslast).

Modellene i dette tillegget viser hvordan varmepumpens effekt og effektivitet (COP) varierer under ulike driftsforhold. De tar også hensyn til hvordan ytelsen endres når varmepumpen går på redusert kapasitet (dellast), og når det samtidig er behov for både oppvarming og varmtvann. Modellene i tillegget er basert på ytelsesmatriser for avgitt varmeeffekt og varmefaktor (COP) ved ulike driftspunkter som vil avhenge av dellast, temperaturforhold for varmekilde og avgivelse, avtrekksluftmengder etc.

Det er laget modeller for fem typer varmepumper:

• væske/vann-varmepumper
• luft/vann-varmepumper
• luft/luft-varmepumper
• avtrekksvarmepumper
• avkastvarmepumper i kompaktaggregater

Tillegget kan brukes til å beregne COP-verdien (effektiviteten) til varmepumpen fra time til time, samt til å regne ut årsvarmefaktoren, dvs. hvor effektiv varmepumpen er i løpet av et helt år. 

Beregning ved lokalt klima er helt avgjørende for å simulere de tekniske anleggende riktig og velge riktig dimensjonering av ytelser og dellastegenskaper. For kontrollberegning mot offentlige krav er det utarbeidet en metode for å nøytralisere klimaforskjeller. Dette gjør det mulig å stille samme krav for hele landet i forskrift og energimerking. Tillegget U gir en metode som gjør det mulig å beregne energiytelsen med lokalt klima og deretter konvertere resultatet til et referanseklima ved å bruke klimakorrigeringsfaktorer.

Reell eller normert energiberegning

En ikke uvanlig misoppfatning med NS 3031 er at standarden beregner feil energibehov, som regel lavere enn det som blir registrert ved reell bruk. Her er det viktig å skille mellom beregningsmetoden og de standardiserte inndata som skal benyttes ved dokumentasjon av offentlige krav slik som energirammer i byggteknisk forskrift og energiattesten for bygninger. De normerte inndataene i NS 3031 er utarbeidet som referansebetingelser og representerer ikke reelle forhold.

NS 3031 kan brukes til å beregne bygningers energiytelse basert på reelle eller normerte inndata for bygningen, klima og bruk. Skal man beregne forventede energi- og effektbudsjett må man benytte de reelle verdier for den aktuelle bygningen og lokale klimadata. Valg av inndata er som regel årsaken til store deler av avviket mellom beregnet og målt energibruk. 

Beregnet energibruk med normerte inndata er i mange tilfeller en nyttig sammenligning med målt energibruk, dersom det suppleres med en simulering med reelle inndata. Så det er viktig å forstå beregningsforutsetningene når man bruker NS 3031, for å beregne et reelt energibehov og kunne sammenligne dette med målt energiforbruk må det benyttes reelle inndata og lokale klimadata som er aktuelle for bygningens bruk og plassering.

NS 3031 og energimerkeforskriften for bygninger og TEK

Den nye energimerkeforskriften for bygninger som blir gjeldende fra 1. januar 2026 tar i bruk den nye NS 3031. Beregningspunktet for nytt energimerke blir vektet levert energi. Energikarakterskalaen er ikke på plass ennå, den skal Enova utarbeide basert på føringene i energimerkeforskriften, men det blir spennende å se hvordan koblingen til energikrav i byggteknisk forskrift (TEK) faktisk blir. 

Vi forventer at TEK harmoniseres med energimerkeforskriften for bygninger slik at beregningene av bygningers energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med NS 3031:2025.

DiBK har sagt at nye energikrav og klimagasskrav i TEK planlegges sendt ut på høring i juni 2025. Vi forventer at nye energikrav skal vise til ny NS 3031:2025 og at nye energirammekrav blir på beregningspunktet vektet levert energi, altså samme som for energimerket. VKE kommer til å følge opp forslaget til nytt energirammekrav og hvilken energiytelse og energiforsyningsløsning som legges til grunn for bestemmelse av kravsnivået og hvilke overgangsordninger som foreslås.

Høring av nye energi- og klimagasskrav i byggereglene

DiBK har fått i oppdrag å utrede endringer i TEK for å fremme energieffektivitet, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Dette inkluderer vurdering av krav til bygningskroppen, energirammer, energifleksibilitet og tekniske installasjoner.

Multiconsult har på oppdrag fra DiBK foreslått at rammekrav for vektet levert energi. I Multiconsults forslag har det for småhus blitt foreslått at det er energiforsyning med luft/luft-varmepumpe som legges til grunn for energirammekravet, for boligblokk og yrkesbygg er fjernvarme og fjernkjøling foreslått som energiforsyning.

VKE følger utviklingen tett og deltar i innspillsgrupper gjennom arbeidet i klimapartnerskapet i byggenæringen.