Kjøkkenavtrekk – et svakt punkt i brannsikkerheten

Diskusjonen startet i NemiTek Oslo med utgangspunkt i restaurantbranner og domsavsigelser. Den dreide seg raskt over i et mer grunnleggende problem: hvordan ulike typer storkjøkken krever ulike løsninger, og at vi i Norge mangler en samlet veileder som gir tydelige føringer for riktige systemvalg – fra enkle kantiner til komplekse kjøkken med gass, kullgrill og frityr. 

En avtrekksløsning fra storkjøkken transporterer fett, damp og partikler fra matlaging. Over tid bygges det opp fett i systemet. Ved brann i for eksempel frityr, grill eller panne kan flammer trekkes inn i avtrekket og utvikle seg til en omfattende fettbrann som sprer seg videre i ventilasjonssystemet – og i verste fall til resten av bygget. Dette er en kjent problemstilling i bransjen, men håndteres i dag med ulike tolkninger, løsninger og praksis. 

 Et tydelig gap i Norge 

I Norge finnes det i dag ingen samlet veileder eller standard som gir praktiske føringer for hvordan kjøkkenavtrekk skal prosjekteres, installeres og driftes som helhetlige systemer. Ventøk 3.4 dekker deler av det lufttekniske, men går ikke tilstrekkelig inn i risikobildet og behovet for differensierte løsninger basert på kjøkkentype og utstyr. 

I Sverige har bransjen gjort dette arbeidet gjennom IMKANAL 2022 (første versjon i 2010). Denne samler krav, erfaringer og anbefalinger i en praktisk modell som kobler kjøkkentype, utstyr, systemvalg og risikohåndtering. Det er dette flere aktører nå ønsker å bygge videre på i Norge. 

 – Vi trenger noe som er felles 

Initiativet vokste frem etter diskusjonene i NemiTek Oslo. Flere sentrale aktører har engasjert seg, blant andre John-Andreas Johnsen i VentiStål. 

– I dag er kunnskapen fragmentert. Noe ligger i forskrifter, noe i standarder og noe i praksis ute i markedet. Det gjør det vanskelig å jobbe likt. Den svenske modellen samler dette på en god måte, sier han. 

Han peker også på betydningen av tilgjengelighet: 

– Når dette gjøres åpent tilgjengelig, får det en helt annen effekt. Da når man hele verdikjeden – ikke bare rådgivere. 

 Må tilpasses norske forhold 

Også rådgiversiden ser behovet. Stefan Andersson i Norconsult mener retningen er riktig, men er tydelig på én ting: 

– Sverige har gjort et solid arbeid, og det er naturlig å ta utgangspunkt i det. Samtidig må innholdet tilpasses norske krav og hvordan vi faktisk bygger og drifter bygg i Norge. En felles veileder vil gi mer forutsigbare løsninger og bedre kvalitet i prosjektene. 

 NemiTek tar initiativet 

NemiTek har tatt en rolle i å drive arbeidet videre. 

– Vi ser et klart behov for å samle dette fagområdet. Hvis ikke bransjen selv tar tak i det, er det heller ikke gitt at det blir prioritert fra myndighetenes side. Derfor ønsker vi å ta initiativ til å utvikle en norsk veileder, sier daglig leder Thor-Jostein Egeland. 

Ambisjonen er å bygge på det svenske grunnlaget, men tilpasse det norske forhold. 

– Det er mange likheter mellom Norge og Sverige. Det gir lite mening å starte helt på nytt. Samtidig må vi gjøre nødvendige tilpasninger for at det skal fungere i praksis her. 

Målet er et bransjeforankret arbeid: 

– Vi må samle aktører på tvers av verdikjeden og utvikle noe som faktisk brukes. 

 Får støtte i bransjen 

Hos VKE ønskes initiativet velkommen. 

– Dette er et viktig arbeid. Når bransjen selv tar ansvar for å utvikle gode faglige føringer, bidrar det til både bedre sikkerhet og høyere kvalitet i løsningene, sier daglig leder Thor Lexow.

Han understreker også behovet for bred involvering.

Veien videre 

Arbeidet starter med å oversette og tilpasse det svenske grunnlaget. Deretter er planen å utvikle en norsk versjon som sendes på høring og videreutvikles sammen med bransjen. Målet er ikke nødvendigvis en formell Norsk Standard i første omgang, men en praktisk veileder som kan fungere som en felles bransjenorm – tilsvarende hvordan blant annet Våtromsnormen og Varmenormen brukes i dag.