KOMMENTAR

Energimerkets forenklinger politiserer

Energimerkeordningens forenkling av fjernvarme via en generisk vektingsfaktor umuliggjør en løsning som alle kan enes om. Avpolitisering av energimerket oppnås bare om både fordelene av å benytte tilgjengelige varmeressurser og energieffektivisering synliggjøres. Alle fjernvarmeleverandører kan ikke skjæres over en kam.

Publisert

Reaksjonene hagler etter nyheten om at den reviderte energimerkeordningen vekter levert energi fra fjernvarme til 0,45 sammenlignet med elektrisitet har. Det går sport i å synse, både med eller uten dypere faglig begrunnelse.

Regjeringen beskyldes for grønnvasking og #korrupsjon har blitt brukt på LinkedIn. Jeg satte kaffen i halsen når Ida Bryn og Multiconsults faglige integritet ble angrepet av Ketil Krogstad etter at hun uttalte seg positivt om endringen. Har vi virkelig kommet dit nå at man må ta person/organisasjon i stedet for ball?

Politiseringen av energimerket kan knyttes til at det gapes over for mye i en enkelt vektingsfaktor. Den faglige kvaliteten lider. Striden drives av at ulike aktører drar fordel av forskjellig vekting. Ytelsen til deres produkter og løsninger påvirkes. Spenninger relatert til fjernvarme er allerede godt dokumentert via forskningssenteret FME ZEN.

Fjernvarmens styrke er at den kan utnytte varme som kommer som et bi-produkt fra industrielle prosesser (spillvarme). Når varme ikke er det tilsiktede hovedproduktet, vil den gå tapt uten utnyttelse. Det er ressurseffektivt å benytte seg av varmen i stedet for å produsere annen varme separat.

Tilgjengelige varmeressurser kan bare utnyttes maksimalt via fjernvarme dersom gapet mellom nåværende praksis og oppnåelig energiytelse i bygg lukkes. Den ideelle situasjonen er at varme utnyttes til det fulle i kombinasjon med svært energieffektive bygg. Jeg illustrerer dette i figuren nedenfor.

Når energiytelsen til tilknyttede bygg holdes konstant, så er det mer ressurseffektivt å bruke varmen enn å produsere energi separat. Det gjelder både sammenlignet med direkte bruk av strøm, luft-til-vann varmepumper og høyeffektive grunnvarmepumper.

Om energimerket brukes til å velge oppvarmingssystem, så bør begrensede varmeressurser som bi-produkt være konkurransedyktig mot separat energiproduksjon. Det bør gjelde selv mot høyeffektive varmepumper og peker på en vektingsfaktor under 0,2. Spesielt for varmeressurser vi vet vil være tilgjengelig på lang sikt. Eksempelvis, fjernvarme basert på avfallsforbrenning med energigjenvinning som er/vil bli knyttet til karbonfangst og lagring.

Mangel på energieffektivisering fører derimot til at fjernvarmen ikke klarer å avlaste strømnettet maksimalt. Det er relevant når det er konkurranse om tilgjengelige varmeressurser og etterspørsel er høyere enn tilbud. Og her kommer dilemmaet. Da vil fordelene av energieffektivisering avhenge av hvilken teknologi som frigjort varme kan erstatte. Dette gjør gevinsten av energieffektivisering utfordrende å kvantifisere for fjernvarme. Hvilken referanseproduksjon man kan anta?

NVEs forslag om en vektingsfaktor på 0,8 representerer en produksjonsmiks av blandede teknologier, inkludert panelovner, elkjeler og varmepumper. Kan den sies å være representativ for produksjon som frigjort varmeenergi kan erstatte? Eller vil varmepumper være mer representativt? Det er ingen fasit og avhenger av lokale forhold.

Relativt til bruk av strøm for oppvarming i ei TEK17 boligblokk, så vil både det å bytte til ei luft-til-vann varmepumpe eller å ta i bruk tilgjengelig varme som kommer som et bi-produkt kunne frigjøre omtrent like mye strøm. 

Multiconsults likestilling av fjernvarme og varmepumper og foreslåtte vektingsfaktor på 0,45 treffer godt med dette som kriteria. Gevinsten av energieffektivisering er av omtrent samme størrelsesorden som å bytte produksjonsteknologi. For andre bygningstyper eller eldre bygg kan gapet mellom nåværende og oppnåelig energiytelse derimot øke. Da øker også viktigheten av energieffektivisering. Argumenter for en høyere vektingsfaktor styrkes, spesielt for eksisterende bygg som allerede er tilknyttet fjernvarmenett.

Settes faktoren derimot så høy at fjernvarme mister konkurransedyktighet mot alternativ produksjon så gis et insentiv om å velge fjernvarme bort i nybygging. Det kan bli umulig å utnytte tilgjengelige varmeressurser til det fulle. Om ikke ressursen brukes, så er det irrelevant hvilke insentiver som ville blitt gitt til energieffektivisering.

Energibærerne i typiske fjernvarmemikser er derimot gjerne en blanding av produksjonsteknologier, inkludert varmepumper, elkjeler og bioenergi. En forenklet og generell vektingsfaktor for fjernvarme kan umulig håpe på å gi et nøyaktig grunnlag for å sammenligne fjernvarme mot andre energibærere. Den kan ikke bli teknologinøytral, hverken som 0,45, 0,6 eller 0,8.

Om økonomi og kostnader dras inn som enda et vurderingslag for vektingsfaktoren slik NBBL foreslår vil det gjøre det enda mer utfordrende å finne en passende løsning. Det blir enda mer unngåelig å sette den politisk. Risikoen er stor for at den beste retorikken (delvis) grunnlagt i faglige argumenter vinner frem. Ingen svar med to streker under kan nås.

Avpolitisering av energimerket kan bare skje om man går bort fra en forenklet og generell representasjon av fjernvarme. Alle fjernvarmeleverandører kan ikke behandles likt. Energibærerne i lokal fjernvarmemiks må slå ut på energimerket. Man må finne en lokal balanse mellom å sikre utnyttelse av tilgjengelige varmeressurser, men å allikevel maksimere betydningen av energieffektivisering innenfor mulighetsrommet. Kanskje burde man reintrodusere flere underkarakterer, inkludert karakterer som beskriver bygningskroppens energiytelse og energikostnader. Eller å oppgi mer supplerende informasjon på annet vis.

Jeg håper at vi kan unngå å slå ned på integriteten til de som kommer med faglige bidrag til diskusjonen. Det har i hvert fall ikke Multiconsult fortjent. La heller faglige argumenter og vitenskap tale for seg. Vi trenger mer samarbeid, ikke økt polarisering.

Må jeg allikevel skjønnsmessig velge en generisk vektingsfaktor innenfor dagens forenklede rammeverk, så ser jeg på rasjonale om å likestille fjernvarme og mye brukte varmepumpeløsninger som det beste vi kan klare. Jeg gir derfor min støtte til forslaget om 0,45.

Figur 1: Relative potensialer for å spare strøm via å ta i bruk en gitt mengde varme som kommer som et industrielt bi-produkt, varmepumper (VP-2.25 og VP-5.0 har SCOP på 2.25 og 5.0, respektivt) og energieffektivisering (TEK 17 og passivhus energiytelse)) for ei boligblokk. Figuren viser at om man setter oppvarming via strøm og ingen bruk av den tilgjengelige varmeressursen som baseline, så er individuelle gevinster av å installere luft-til-vann varmepumper (VP-2.25), energieffektivisering eller å benytte tilgjengelig varme av omtrent samme størrelsesorden. Maksimal ressurseffektivitet er bare oppnåelig om varmeressursen utnyttes i kombinasjon med energieffektivisering, men høyeffektive varmepumper kombinert med passivhusstandard er nesten like bra.
Powered by Labrador CMS