HOLDER IKKE: På Agder er det mange lærebedrifter som ikke møter kravene lenger, sier Vetle Reinertsen Tvedt. Han vil ha fylkeskommunen til å kontrollere bedriftene.

UTDANNING

Lærlinger består uten å være gode nok – krever bedre kontroll

ARENDAL: Prøvenemnda lot lærlingene bestå selv om de egentlig ikke var gode nok – fordi det var lærebedriften som hadde sviktet. Lærling og Rødt-politiker Vetle Reinertsen Tvedt krever bedre kontroll med lærebedriftene.

Published

Han er skeptisk til at det er bedriftene selv som eier opplæringskontorene. Nå vil han ha fylkeskommunen og fagbevegelsen til å ta grep.

– Får ikke hjelp

– Opplæringskontorene er betalt av bedriftene. Mange lærlinger opplever at de ikke får den hjelpen de trenger fra opplæringskontorene, sier Tvedt.

Han er lærling selv, som dataelektroniker på Universitetet i Agder. I yrkesopplæringsnemnda i fylket sitter han som lærlingrepresentant, og i tillegg er han lokalpolitiker i Kristiansand for Rødt. Vetle Reinertsen Tvedt understreker at det ikke er opplæringskontorene han først og fremst vil ha til å endre seg:

– Det er ikke så mye endringer jeg ønsker fra dem; det jeg ønsker, er at fylkeskommunen og fagbevegelsen engasjerer seg mer. Fylkeskommunen må sjekke hvordan det går i bedriftene, sier han.

Tvedt er kritisk til at mange lærebedrifter er godkjent én gang for alle uten å bli fulgt opp. Etter fylkessammenslåingen mener han at det problemet er ekstra stort i Agder.

Besto uten å være gode nok

– Folk i prøvenemndene forteller at de gang på gang kommer til bedrifter som ikke har gitt god nok opplæring, sier han. 

I ett tilfelle har prøvenemndsmedlemmene fortalt om lærlinger som fikk bestått på prøven selv om de ikke var kvalifiserte:

– De fikk beskjed om at dette egentlig ikke var godt nok, men at «det er ikke din feil», forteller Tvedt.

Uten instruktør

Blant annet kritiserer han lærebedriftene for ikke å gi lærlingene sine god nok oppfølging:

– Det er spesielt når lærlinger opplever å bli satt i oppdrag uten instruktør. Så får lærlingene selv beskjed om å lære opp nye lærlinger, fremdeles uten instruktør. De får beskjed om at «vi forventer like mye av deg som av vanlige ansatte», og så får de 30 prosent av lønna, sier han.

Derfor mener han at det må til større engasjement fra fylkeskommunen og større forankring i fagbevegelsen. 

– Du er bare lærling i to til to og et halvt år. Dermed blir det aldri tid til å få din egen stemme, ifølge kristiansandslærlingen.

– Slipper lærlingen for tidlig

Som politiker kritiserer han kollegene for å gi for tidlig slipp på lærlingene.

– Politikere generelt snakker veldig mye om å rekruttere inn på skole. Så gir de litt slipp på hva som skjer når lærlingene kommer seg ut i lære, sier han.

– Fylkeskommunen signerer kontrakt, så har den ikke så mye med lærlingene å gjøre etterpå. Da overtar opplæringskontoret, sier han.

– Vi sitter med bedrifter nå som ikke møter alle kravene for å bli lærebedrift lenger. Fylkeskommunen sjekker dem ikke på nytt. Det må gjøres fra fylkeskommunen – ikke fra opplæringskontorene som betales av arbeidsgiverne, sier Vetle Reinertsen Tvedt.

Powered by Labrador CMS