SAMARBEIDER: Thorn Fredrik Hemsen ble hedret for arbeidet sitt for å bidra til felles faglig utvikling i rørbransjen.Georg Mathisen
VVS-BRANSJEN
– Vi kan ikke legge oss bakpå
Nå må bransjen ta ansvar for det grønne skiftet – det haster! erklærer Thorn Fredrik Hemsen. Armaturjonsson-sjefen var den første som fikk hedersprisen «Det gylne kar».
I fjor fikk han heder for bidragene sine til den faglige utviklingen i rørbransjen.
– Han har vært frempå med å dele fagkunnskap, sier styreleder Jonathan Lundblad i Nemitek Oslo, som delte ut prisen. «Det gylne spjeld» har fått følge av «Det gylne kar», en ny hederspris i den energi- og sanitærtekniske delen av bransjen.
Selge inn mulighetene
Hemsen hviler ikke på ekspansjonskaret.
– Det som er viktig nå, er at bransjen tar ansvar for det vi kan bidra med. Det er et slitt uttrykk, men jeg bruker det: Det grønne skiftet, sier han.
TIDLIG JUBEL: De jublet i 2015 da Parisavtalen ble vedtatt. Nå begynner det å haste.UN Climate Change
Da snakker han om å være gode på å levere energifleksible løsninger og vise frem de gode miljøegenskapene med de produktene og systemene som leveres.
– Vi har sju år på oss for å nå målene i Parisavtalen. Det er ganske drastiske tiltak som skal til for å nå målene, og hele bransjen må være med og bidra. Både leverandører, rådgivere og rørleggere må være flinke til å selge inn hvilke muligheter vi som VVS-bransje kan levere, sier han.
– Vi sitter på så mange løsninger for å få ned CO₂-belastningen på nybygg. Rørsystemer med lave CO₂-avtrykk, økt bruk av energifleksible vannbårne systemer og akkumuleringstanker, ombruk av teknisk materiell. De blå batteriene som bransjen vår sitter på, løser så mange problemer når vi snakker om å frigjøre tilgjengelig effekt på strømnettet, konstaterer Thorn Fredrik Hemsen.
At han fikk hederspris, henger sammen med at han engasjerer seg for at bransjen må arbeide sammen om å fremsnakke de vannbårne anleggene:
– Der har vi en vei å gå. Det å levere gode vannbårne anlegg og få frem kompetansen som sitter i verdikjeden. Det nytter ikke å sitte hver for seg. Vi må gjøre et bransjeløft sammen. Vi i rørbransjen har veldig mye å hente som en stor aktør i byggenæringen, mener han.
Løsninger sammen
Han trekker frem veilederen for vannbåren varme fra Standard Norge som et godt eksempel.
– Da var vi flere leverandører som satte oss rundt bordet, nettopp for å finne de gode løsningene som gjør at vannbåren varme er relevante i fremtiden. Vi må sammen finne ut hva som er en god løsning og hva som ikke er en god løsning. Vi må være ærlige på det og ikke prise den dårligste løsningen bare for å finne jobben, ifølge Hemsen.
Det er ikke ukjent at noen priser en løsning som er billig nok til å få et oppdrag, men ikke god nok til å få den komforten i boligen som sluttbrukeren vil ha eller den virkningsgraden som et varmepumpeanlegg kan oppnå.
Mer enn minstekravene
– Legger du ned ti meter ekstra med pex-rør i et rom, har du mye jevnere varme, og varmepumpen får et mye bedre anlegg å jobbe på. Vi skal ikke bare gå på minimumskrav, men sørge for at de som investerer i et varmeanlegg, får alle fordelene som er med et vannbårent varmeanlegg, sier han.
Leverandørene har en felles interesse av å få flere og bedre omtaler av de rørtekniske løsningene. Da er det viktig å snakke sammen.
– Vi forskjellige leverandørene som selger vannbåren oppvarming, er ganske like i budskapet som vi bruker i salgsøyemed. Vi er på samme banehalvdel og vil det beste for bransjen. Markedet er stort nok for alle, sier Hemsen.
Varmepumpetro
Han trekker frem varmepumpene som et produkt i vinden som følge av både det grønne skiftet og strømprisene.
– Veldig mye av bygningsmassen står der allerede med røropplegg slik at det bare er å bytte ut energikilde fra fossilt til fornybart. Strøm skal vi bruke til infrastruktur: Lading av biler og ferger, for eksempel. Den strømmen får vi frigjort når bygningsmassen går på fornybare kilder, sier han.
Nå kommer bransjen til å måtte levere mer enn bare et produkt. Maskinlesbare produktdata og miljødata hører med.
– Det er bare sju år igjen til 2030. Vi kan ikke legge oss bakpå. Vi må være fremoverlente. Det vil fortsatt komme innovasjon, men vi har allerede produktene for å gjøre gode tiltak, sier Thorn Fredrik Hemsen.
