Trebyggerne sliter med for tunge baderomskabiner. Mens
stadig nye prosjekter bygges med mer tre og mindre betong, er våtrommene
vanskelige å få på plass.
Tunge ferdigbad
– Vi har slitt med at prefabrikkerte bad har vært for
tunge og vanskelige å innpasse i trebygg, sier Jørgen Tycho. Han er arkitekt og
kreativ leder i Oslotre.
Det var sommeren 2021 at Aanesland Fabrikker og Oslotre
fikk støtte fra Innovasjon Norge for å utvikle ferdigbad som skal bygges i tre. Meningen
er å flytte mer av baderomsproduksjonen hjem til Norge fra utenlandske
kabinprodusenter.
Gunnar Adolf Aanesland i Aanesland Fabrikker sa det klart
den gangen: Vått miljø er vanskelig, så det ville ta tid og krefter å finne
gode løsninger.
Lettere å tilpasse
Det mener Tycho og Aanesland at de har gjort nå.
– Vi har
kjørt kabinen til Sintef. Nå skal den testes der og sertifiseres for å komme ut
på markedet, fortalte Jørgen Tycho på konferansen Trebyggeri.
Han mener at baderomskabinene vil være et veldig godt
supplement til trearkitekturen. De vil være mer tilpasningsdyktige enn dagens
kabiner, og håpet er å kunne ta treet inn igjen på baderommet.
Eikebad hjemme
Tycho har bad i tre hjemme hos seg selv, også. Servanten
er laget av avkapp fra veggplatene, mens badekaret er i ubehandlet sypress.
Vannet i dusjen renner ut gjennom åpninger i eikegulvet.
– Det er unikt. Jeg har bad som er bygd i eik. Den
opplevelsen av varme som er på et sånt rom etter en dusj, det er helt «far
out», sier han.
Eksperimentbadet til Tycho skulle bevise hvilken kapasitet
treet har til å lagre energi, spesielt fra fukt. Kristine Nore tok doktorgrad
på temaet. Da eikebadet var klart, sa hun det slik:
– Vi sløser
bort mye energi på badet og har det ofte tre til fem grader varmere bare fordi
det kjennes kaldt ut når vi går ut av dusjen. Hvorfor skal vi varme opp
rommet hele tiden bare for de få minuttene?
Holder seg varmere
Nore forteller om et tregulv som kjennes varmt ut for bare
føtter og hvordan rommet blir fire–fem grader varmere de første tre kvarterene
etter en dusj:
– Hvis vi har et baderom der himling og vegger er kledd
med eksponert tre, kan vi bruke energien som de absorberer når vi dusjer, til å varme opp badet
midlertidig. Treets kapasitet til å absorbere fukt er nok til å gjøre rommet minst to grader varmere,
forklarer Nore.
Nå er altså kunnskapen tatt videre i et prefabrikkert bad.
Sintef har tidligere fastslått hvordan prefabrikkerte bad er bedre testet og holder jevnere kvalitet
enn badene som rørleggeren bygger selv på byggeplassen.
– Nå håper vi at badet vårt kommer gjennom testene hos
Sintef, sier Jørgen Tycho. I januar kunne du lese på nemitek.no hvordan
Sintef tester produktene som rørleggeren bruker.