30 år som toalettguru

Han har vært påvirker på nett siden før noen fant opp ordet «influenser». Snart har Bob Cromwell lært verden om toaletter i 30 år. 

– Men jeg er ikke rørlegger. Interessen min for rørleggerfaget er hva det avslører om kultur, sier Cromwell.

Hitler og snorkel

Porselen eller et hull i bakken? Papir eller vann? Med eller uten sete? Og hva er nå egentlig et bidé – for ikke å snakke om en toalettsnorkel?

Eller helt andre spørsmål: Hvordan så potta til Winston Churchill ut, og hvor er toalettet til Adolf Hitler nå? Hvordan gjorde bordellkundene i Pompeii fra seg? Hvem hadde verdens første toalett med vannspyling? Hvorfor er det isbiter i amerikanske bar-urinaler? Når ble de offentlige toalettene kjønnsdelt?

Bob Cromwell skriver om alt dette og mye mer. Og det begynte som en fleip for lenge siden. 

– Det jeg er interessert i, er hva toalettene avslører – noen ganger indirekte – om kulturen. Prosjektet begynte som en spøk, men det ligger en antropologiavhandling skjult i det, sier han.

Nettsidenes barndom

Husker du Mosaic og Netscape Navigator? Det var i overgangen mellom de to forlengst utdaterte nettleserne at verdens første toaletturistnettside oppsto.

– I 1993–94 var Mosaic den eneste nettleseren som kunne vise bilder, og Netscape Navigator var på vei til å dukke opp. Jeg hadde akkurat blitt ferdig med studiene og et år som forsker på Purdue University. De lot meg beholde kontoen og internettilgangen mot at jeg fortsatte med litt rådgivning for det samme laboratoriet, forteller han.

Etter hvert begynte ingeniørhøyskolen på universitetet å slippe til personlige hjemmesider. 

– Hvis noen var på nett i det hele tatt på den tiden, så var det vanligvis én enkelt side. Her er et bilde av meg og en liste over forskningsartikler, prosjekter jeg holder på med og kanskje en liste over personlige interesser, slik som for eksempel reising, beskriver Bob Cromwell.

Skøyerstrek

Han gjorde det samme. Fortalte om seg selv, lenket til noen artikler, skrev litt om et forskningsprosjekt og laget en enkeltside om reising. «Steder jeg har vært».

Det gikk ikke lenge før han laget en parallell side ved siden av reisesiden. Den het «Toilets of the World». 

– Det var en slags skøyerstrek. Performancekunst, om du vil. Det var med hensikt en absurd side, ikke noe annet, forteller han. 

– En spøk med andre sider jeg hadde sett: «Fugler jeg har sett», «Berømte bygninger i nærheten av hjemmet mitt» og slikt.

Rørleggerannonser

Nettstedet vokste, ble flyttet – og så kom plutselig rørleggerannonsene.

– Jeg la til Google Adsense. Det funker omtrent som det motsatte av et Google-søk. Temaet for annonsene som programmet legger inn automatisk på en side, viser hva Google tror at siden handler om, forklarer Cromwell.

Han oppdaget at Google trodde at siden hans handlet om rørleggerfaget. 

– Det var ikke mange nettsider om rørlegging. Min, derimot: Til tross for alt den hadde om Linux og nettverk og cybersikkerhet og reising, var dette også et sjeldent eksempel på en rørleggernettside. Og dermed var det en tendens til at alle sidene på nettstedet fikk rørleggerannonser, smiler han.

De fleste sidene på nettstedet hans handlet om helt andre ting. Rørleggerannonsene distraherte leserne, og de ga ikke ham noen annonseinntekter i det hele tatt. Besøkende som ville lese om Linux, var ikke spesielt interesserte i å klikke på annonser for flottørventiler.

Nødvendige for samfunnet

Det var ikke annet å gjøre enn å ta toalettene ut av cromwell-intl.com. Dermed oppsto toilet-guru.com som egen nettadresse, og der deler Bob Cromwell fremdeles nye opplevelser og oppdagelser om toalettenes plass i kulturen.

– Etter hvert har jeg innsett at offentlige toaletter – og de servantene som vi håper at er der sammen med dem – er en nødvendig del av et samfunn. Toaletter, eller fravær av toaletter, og et system for kontroll over akkurat hvem som kan bruke dem, har vært brukt for å prøve å bli kvitt eller skjule deler av befolkningen, sier han.

Kvinnens plass i hjemmet

Han bruker eksempler fra viktoriansk tid, der kvinnene fikk beskjed om å bruke toalettet på en slik måte at de skjulte helt hva som foregikk – samtidig som offentlig liv ble organisert slik at den regelen ikke kunne følges. 

– Det sørget for at målet var oppnådd: Å holde kvinnene hjemme bak lukkede dører, sier han.

– USA gjorde det samme med rase. Offentlige toaletter ble delt opp, og det var ikke toaletter eller drikkefontener for andre enn hvite. Nå i det siste har det plutselig dukket opp en frykt for at transseksuelle plutselig skal dukke opp i stort antall, og dermed diskuteres «toalettlover» seriøst, sier Cromwell.

Verst: Toalettmangel

– Samlingen min av absurde bilder, beskrevet og analysert til et absurd detaljnivå, er et morsomt innslag for mange mennesker. Men det minner meg også om at et system som hindrer muligheten til å tilfredsstille grunnleggende menneskelige behov, er en måte å nekte tilgangen til menneskerettigheter på, erklærer han.

Og alt dette er grunnen til at når han blir spurt om hva som er verdens verste toaletter, henger han seg ikke opp i utforming, men i tilgang:

– Det verste toalettet er det som ikke eksisterer, slik at noen er tvunget til å bruke et busskur, en sidegate eller et annet upassende og utrivelig alternativ, sier han.

Japanske favoritter

Beste toalett? Da holder han en knapp på japanske toalettseter med vanntrykk og temperatur som kan justeres.

– Men det aller beste toalettet er det som er der når du virkelig trenger det. Jeg husker et toalett ombord på en langdistansebuss som ville være forferdelig hvis det var det eneste jeg noen gang kunne bruke. Men akkurat den kvelden var det fantastisk at det var der!