ENERGI & MILJØ
– Energimerkeordningen er ikke en troverdig kilde i det hele tatt
BERGEN: Det er de som har mest penger, som energieffektiviserer boligen sin. Og energimerkeordningen er ikke troverdig i det hele tatt, ifølge forsker Anne Sofie Handal Bjelland.
Hun er snart ferdig med en doktorgrad på energi i boliger. Til daglig underviser hun i bygningsfysikk og samfunnsplanlegging på Høgskulen på Vestlandet.
– Det er utrolig stor forskjell i forbruk per kommune, forteller hun.
Anne Sofie Handal Bjelland har sett på hvordan energiforbruket utvikler seg i fire temmelig forskjellige kommuner: Oslo, Bergen, Kvam i Hardanger og Vaksdal i Nordhordland.
Ikke troverdig
– For det første konkluderer jeg med at energimerkeordningen ikke er en troverdig kilde i det hele tatt. Når boligeiere skal selge eller leie ut, er de pliktige til å energimerke. Men veldig mange meglere bare lager en rød G, for merket har ikke noen stor markedseffekt ved kjøp og salg. Du kan skaffe deg et energimerke uten veldig mye grunnlagsdata, sier hun.
Derfor har hun i stedet sett på de faktiske forbrukstallene. Der er det også feilkilder – hun får bare gjennomsnittet på kommunenivå.
– De store forskjellene skyldes at Oslo og Bergen har fjernvarme, som gir mindre strømforbruk. Men også alder på boligmassen og størrelse på boligene. Det er veldig stor forskjell på størrelsen, slår Bjelland fast.
Tre ganger mer strøm
Det betyr at strømforbruket varierer fra 10.000 til 31.000 kilowattimer i gjennomsnitt per husholdning. Tallene er korrigert for forskjellige temperaturer, men mye av forskjellen skyldes at fjernvarme tar en stor del av lasten i byene.
I tillegg til forbruket har Anne Sofie Handal Bjelland tatt for seg hvordan tilskuddene til energieffektivisering fordeler seg. Det viser seg at Husbanken har plassert desidert mest penger i Bergen, mens Enova-midlene havner i kommuner med mange eneboliger og småhus.
– Det er fordi mange av tiltakene er rettet mot selveierboliger. Jeg har tatt med tilskuddene til borettslag, også, men det er færre borettslag som faktisk har mottatt Enova-midler. Kanskje fordi det krever en kollektiv investering? foreslår hun.
De som tjener mest
Det er de som har mest penger fra før, som får tilskudd til å energieffektivisere.
– Både Bergen og Kvam opplevde at majoriteten av søkere på enøktilskudd var ressurssterke. Hele 75 prosent av søkerne på tilskudd til varmepumpe i Bergen hadde en årslønn over 750.000 kroner, skriver Bjelland i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Kart og Plan.
I 2022, som er det siste året hun bruker energitall fra i artikkelen, var det bare om lag en av seks i Norge som tjente over 750.000 kroner.
Forbruket går ned
Tallene som Bjelland har funnet frem til, viser at det totale strømforbruket i husholdningene har gått nedover. Både fordi mange har effektivisert og fordi nye boliger som er bygd etter tek10, har erstattet noen av de eldre boligene.
– Boligmassen begynner å bli gammel. Over 70 prosent av boligmassen er over 30 år, forteller Anne Sofie Handal Bjelland.
– For 30 år siden så verden og energikravene litt annerledes ut. Mye av boligmassen har behov for oppgradering for å støtte opp under morgendagens behov: Energieffektivisering, men også tilgjengelighet for en aldrende befolkning, sier hun.
Bjelland etterlyser bedre samordning:
– Når boligeier først gjør noe, bør alle disse behovene ses i sammenheng. Det gjelder også støtteordningene: De burde stimulere til helhetstenkning, sier hun.
