ENERGI & MILJØ
Energiflikking har liten effekt
Den som bytter et vindu eller isolerer en vegg, sparer ikke energi i boligen sin. Det er de større oppgraderingene som gir innsparing i praksis. Når boligen er energimerket D, E, F eller G, sier ikke merkingen noe om det virkelige energiforbruket.
Energimerking av bygg som har dårlig energiklasse, reflekterer ikke rapportert energiforbruk, forteller Arnkell Jonas Petersen.
Sammen med kollegene Solvor Mathiesen Gjerde og Thomas Thiis har han analysert energibrukeni i over 5000 boliger.
Ikke samsvar
– Det er betydelig forskjell mellom målt og beregnet energiforbruk i boligene. I mange tilfeller er det ikke samsvar mellom boligens score på energimerket og reelt forbruk, skriver de tre NMBU-forskerne.
Det ser ikke ut til å gi store effekten å oppgradere bare litt:
– Når det gjøres energioppgradering av enkeltkomponenter – å skifte ett vindu, isolere én vegg, sette inn en varmepumpe og ikke gjøre noe annet – er det indikasjoner på at folk tar det ut i komfort. Det resulterer ikke i faktisk energibesparelse, ifølge Petersen.
Omfattende oppgraderinger
Mer omfattende oppgraderinger, derimot, det virker:
– Vi ser at høyere energiklasser har lavere energibruk. Det indikerer at hvis du oppgraderer mye, får du en faktisk lavere energibruk, forklarer han.
– Kanskje vi burde rigge støtteordningene våre mer for helhetlige ordninger enn for å drive med små oppjusteringer, anbefaler Petersen, selv om han understreker at det må til mer forskning for å være sikker på tallene.
– Vi vet at energimerker for eldre bygg indikerer høyere bruk enn byggene faktisk har. Det betyr at vi må være forsiktige med å bruke energimerketall til å vurdere sparepotensialet i boligmassen, sier han.
Kanskje ikke besparelse
Ifølge Arnkell Jonas Petersen er det fremdeles slik at hvis du skal bytte kledning, så bør du etterisolere samtidig. Hvis du skal bytte et vindu, så bør du gå på trelags. Og hvis du skal bytte takkledning, bør du vurdere solceller.
– Men kanskje du sitter i et hus der alt er OK. Da er det ikke slik at det å bytte et vindu nødvendigvis gir en energibesparelse, sier han.
– Fører galt av sted
I en kronikk på bygg.no peker Gjerde, Thiis og Petersen på at nå som Arbeiderpartiet sitter i regjering alene, ligger det an til at EUs bygningsdirektiv snart blir innført i Norge. Det betyr økt satsing på å energieffektivisere dea byggene som allerede er bygd.
– Men dersom energimerkeordningen blir styrende verktøy for denne omstillingen, kan det føre galt av sted. Beregnet energiforbruk avviker ofte betydelig fra det faktiske forbruket i norske boliger. Og vi kan ikke kutte i forbruk som ikke finner sted i virkeligheten, skriver de tre forskerne.
Villedning
I virkeligheten har ikke strømforbruket i norske bygg gått ned de siste ti årene. Boligeierne er bekymret fordi det blir dyrt å oppgradere.
– Mer bekymringsfullt er det at energimerkeordningen ikke ser ut til å fange opp faktisk energibruk. I stedet for å styre oss mot en grønnere vei risikerer vi å bli systematisk villedet, skriver Gjerde, Thiis og Petersen.
Gjennomsnittlig energiforbruk i boliger med energimerke G er under halvparten av det det beregnes til. Det betyr at det å oppgradere boligene til kravene for A eller B slett ikke vil gi den energibesparelsen som myndighetene forventer seg.
– Til tross for at energibruken i norske bygg kanskje vil reduseres noe, kan det å styre etter et så unøyaktig verktøy, faktisk føre til økte utslipp totalt sett på grunn av materialer og ressurser som må til for å gjennomføre oppgraderingstiltak, skriver NMBU-forskerne.
•• På Energiteknisk konferanse 8. mai blir det innledninger og paneldebatt om den nye energimerkeforskriften.
