BÆREKRAFT: Det er sjelden bærekraftig å rive et helt bad og bygge det opp igjen på grunn av en liten skade, ifølge forsikringsselskapene.

NORGE LEKKER: TAKST OG TVIL

Her er kravene fra forsikringsselskapene

De stiller krav til både takstmannen og den som skal gjøre utbedringsjobben, sier forsikringsselskapene. Men i de fleste sakene trengs det ikke takst i det hele tatt.

Publisert

– Vi sikrer at leverandørene våre og takstkonsulentene har den kompetansen som er nødvendig, bedyrer Kai-Willy Langvik i Gjensidige. 

– Vi stiller krav til samarbeidspartnerne våre: De må ha formell og tilstrekkelig kompetanse, istemmer Sigmund Clementz i If.

Ofte ikke takst

De er de to eneste i bransjen som har villet uttale seg om takstmenn og lokale utbedringer av bad. Bransjeorganisasjonen Finans Norge vil ikke si noe og henviser videre til hvert enkelt forsikringsselskap. Gjensidige, If, Fremtind og Tryg har til sammen over tre fjerdedeler av markedet for skadeforsikringer. Vi har stilt de samme spørsmålene til alle fire, men Fremtind og Tryg svarer heller ikke.

Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef, If.

– I dag blir de aller fleste forsikringssaker på privateid bygning håndtert ved at forsikringsselskapet reparerer det som er skadet, tilbake til opprinnelig stand. Det er blitt en bransjestandard, og tradisjonell takst vil i mange tilfeller derfor ikke være nødvendig, sier Clementz i If. 

– Fem til ti prosent av skadene våre går til takst. Det er mye mindre volum enn tidligere, sier Langvik i Gjensidige.

Skal være uavhengige

Langvik trekker frem at det også er viktig å unngå takstkonsulenter som har for stor andel av oppdragene for samme selskap. Men i et lokalområde der ett takstselskap har en stor markedsandel, kunne det være vanskelig tidligere.

Kai-Willy Langvik, fagsjef, Gjensidige.

– Vi utfordret hele tiden takstkonsulentene på hvor stor mengde oppdrag de har for oss, sier han. 

Dessuten forteller han om en fortid der takstapparatet var opptatt av å skaffe seg sine egne leverandører som kunne gjøre utbedringene. 

– Det syntes ikke vi var OK. Da kunne de fort bli påvirket av habiliteten. Nå har vi ryddet opp i det, og det opplever jeg at de andre forsikringsselskapene også har gjort, sier han.

Norsk Takst har en grense – medlemmene skal ikke ha mer enn 20 prosent av oppdragene for samme kunde. 

– Det er null problem i dag, helt til vi kommer til en bygd der det finnes bare én takstkonsulent. Da må de informere oss om det, sier Kai-Willy Langvik. 

Han understreker at takstkonsulenten ikke er den som er utførende.

Må følge kravene

Clementz forteller at de som skal samarbeide med forsikringsselskapet, må følge både kravene fra myndighetene og krav og standarder som finnes i bransjen.

Han trekker frem at de som får vannskader på badet, vanligvis ikke er dekket av forsikringen. Skal skadene være dekket, så må det ha skjedd en ytre påvirkning som har oppstått brått og uforutsett. Utett bad må boligeieren dekke selv. Det forsikringen kan dekke, er følgeskadene, for eksempel når det kommer inn vann på soverommet ved siden av.

– Hvis skaden er innenfor forsikringsmessig dekning, vil vi alltid vurdere hva som er best å gjøre i den enkelte skadesaken. Å rive og gjenoppbygge et helt bad på grunn av en liten skade vil i de fleste tilfeller ikke være bærekraftig, sier Sigmund Clementz.

De to forsikringsselskapene sier at i de tilfellene der det blir lokal utbedring, så er det sertifiserte firmaer med spesiell kompetanse nettopp på lokal utbedring som skal få oppdraget.

Powered by Labrador CMS