«Regulerings-tsunami» og
«bærekraftsjungel» er blitt moteord i næringslivet de siste årene, og det er
det en grunn til.
UN Global Compact Norge holdt
tidligere i sommer en paneldiskusjon om temaet, med blant andre representanter
for SpareBank 1 Sørøst-Norge (leder for bærekraft, Jørund Buen) og Kongsberg
Gruppen til stede.
Ifølge UN Global Compact Norge er
det over 62.000 små og mellomstore bedrifter i Norge som har over 10 ansatte,
og av disse er det ca 10.000 bedrifter som blir omfattet av mange nye
reguleringer innen bærekraft.
Blant disse er den nye EU-taksonomien
(EUs taksonomiforordning for bærekraftig økonomisk aktivitet),
Åpenhetsloven og flere andre typer lover, regler og krav. Dette gjelder også
krav i forbindelse med for eksempel kommunale anbud, krav fra
forsikringsselskaper og kundekrav.
Jørund Buen, leder for bærekraft i
SpareBank 1 Sørøst-Norge, sa i panelet at små og mellomstore bedrifter må gå
gjennom hvilke kriterier de skal oppfylle og deretter prioritere.
– Gå i dialog og finn ut hva de
viktigste kravene er, og ikke minst hva som er minimumskravene. Hva kan jeg
oppfylle? Prøv å hold deg unna grøftene, altså ikke overinvestere i
bærekraft, men heller ikke ignorere kravene som ligger der. Ha litt is i magen,
sa bærekraftsjefen.
Systematisk tilnærming
Til NemiTek etter panelet kom
Buen inn på noen flere av utfordringene som SMB-ene kan støte på.
– Hvordan skal norske bedrifter
tenke i denne situasjonen, med alle disse kravene?
– Det spørs jo litt om hvor store
de er og hva de driver med.
– La oss si rundt 50 ansatte, for
eksempel en bedrift i VVS-bransjen.
– 50 ansatte er et greit
utgangspunkt, for da er det sannsynlig at du har to lovkrav du må
forholde deg til. Det første er Åpenhetsloven,
som handler om å ha en systematisk tilnærming til hva du har av risiko innenfor
menneskerettigheter og arbeiderrettigheter i egen drift og i
leverandørkjeden, sier han og fortsetter:
– Du trenger ikke lage en
avhandling, men du må ha et bevisst forhold til det, slik at det årlig kan
rapporteres i en årsrapport. Når det gjelder bygg og anlegg i stort, så kan det
i driften for eksempel handle om litt ruglete underleverandøravtaler, at det
kan bli litt uformelt, sier han.
Ifølge Buen kan det også være
snakk om likestillings- og mangfoldsutfordringer, at det er minoriteter eller kvinner
som ikke blir behandlet på en ordentlig måte.
– Et annet sannsynlig eksempel er
at du importerer varer og ikke helt vet hvor de kommer fra og hvordan de blir
produsert, sier Buen.
Han legger til at det i det andre
lovkravet er en aktivitets og redegjørelsesplikt i Likestillings-
og diskrimineringsloven og i det ligger det mye av
det samme som i Åpenhetsloven.
– Du har en plikt til å gjøre
noen betraktninger over dine utfordringer, og hvilke tiltak du vil gjøre for å
løse dem. Dette kan kanskje framstå som krevende hvis du bare har 50 ansatte, men det gode her er jo at hvis du løser
den ene utfordringen, så løser du mye av den andre, sier Buen.
En del av løsningen
Buen legger til at selv om dette
kan kreve
en del innsats hos mange bedrifter, og kanskje skape utfordringer for enkelte, er det også en mulighet for andre.
– VVS-løsningen er jo en del av
løsningen her, eller kan i hvert fall være det, sier han.
Bærekraftsjefen peker blant annet
på det innenfor bygg og eiendom er visse tiltak som er definert som grønne i EU-taksonomien, som energieffektivisering og diverse
solcelleløsninger.
– Det handler også om for
eksempel mest mulig effektive ventilasjonsløsninger, som jo er ting som VVS-bransjen
er godt kjent med. Så det er absolutt en oppside for bransjen, men da er det smart
å ta seg tid til å sette seg inn i hva som er kriteriene. Klarer du det, kan du
levere inn i disse prosjektene, som totalt sett skal bli taksonomikvalifiserende
bygg, sier Buen.
Bølge av bygg
Bankmannen mener altså at
«sertifiseringsjaget» som nå kommer, vil kunne skape nye muligheter.
– Det vil komme en bølge av bygg
som vil prøve å få BREEAM Excellent-status. Du
trenger jo egentlig ikke det for å møte taksonomikravene, men hvis du får
Excellent-status, vet du at du har klart det, sier han.
Han legger til at for å nå en del
av de kravene, mener han VVS-bransjen kan være en del av løsningen og dette
gjelder også rehabilitering av bygg.
– Der vil det noen ganger være
energikrevende, gamle ventilasjonsløsninger og kan du kravene godt, så vil du
være en aktuell og preferert leverandør. Der vil det bli vekst, det er jeg helt
sikker på, sier Buen.
Spille på lag
– Et spørsmål som presser seg fram,
er jo i hvilken grad alle disse reguleringene og kravene skaper et helt nytt byrakrati,
eller i hvert fall et større byråkrati og at du som rådgiver for bærekraft i en
bank i hvert fall i teorien vil bli en del av dette byråkratiet. Er dette bra eller
dårlig? Er du enig i den konklusjonen, at byråkratiet blir større?
– Jeg skjønner hva du mener, men
det vi gjør er at vi forsøker å spille på lag med kundene våre. Du må huske på
at vi ikke sitter med mange store kunder som har en egen divisjon eller
avdeling for bærekraft. Vi har kunder som maks har en enkelt ansatt innenfor
bærekraft og i mange tilfeller knapt nok det.
– Og da går de til dere for
hjelp?
– Da kan det hende de spør oss, og i noen
tilfeller kan disse bedriftene trenge hjelp og støtte. Men det viktigste for
oss er at de har en helhetlig bærekraftig økonomi. Det er jo den økonomiske
bærekraften en bank er mest opptatt av, og så vil den klimamessige og sosiale
bærekraften spille sammen med den, avslutter leder for bærekraft i SpareBank 1
Sørøst-Norge, Jørund Buen.
