12 millioner i forskningsmidler skal styrke smart og datadrevet byggdrift

Mange selskaper tilbyr allerede smarte byggløsninger, men i praksis fungerer de fleste bygg fortsatt ikke så energieffektivt eller fleksibelt som de kunne gjort. Eksisterende systemer krever ofte store datamengder, kostbar skreddersøm og kontinuerlig oppfølging for å fungere godt i virkelige bygg. Derfor forblir mange lovende teknologier på pilotstadiet, eller fungerer bare under ideelle forhold.

Prosjektet til SINTEF går under navnet EDISON. 

– EDISON skal løse disse utfordringene ved å utvikle praktiske og kostnadseffektive løsninger som kan tas i bruk i et bredt spekter av bygg, både nye og eksisterende. Vi skal utvikle ny kunnskap om hvordan man kan designe enkle og robuste styringssystemer som ikke krever store datamengder, hvilke løsninger som legger til rette for kontinuerlig driftsoptimalisering (continuous commissioning), og hvordan og robuste regelbaserte prediktive styringsstrategier kan sikre både energieffektivitet, fleksibilitet og god komfort for de som bruker byggene, forteller John Clauss, leder for prosjektet i SINTEF Community.

Ved å fylle disse kunnskapshullene skal EDISON bidra til å utløse det fulle potensialet for energifleksibilitet, med lavere kostnader for byggeiere, redusert belastning på strømnettet, og raskere overgang til et lavutslippssamfunn. Uten denne kunnskapen vil utrullingen av smarte, energieffektive bygg fortsette å gå tregere og bli dyrere enn nødvendig. 

NemiTek er med i prosjektet som formidlingspartner, og vil bidra til å få arbeidet og resultatet av forskningen ut til bransjen og interessenter. 

Forskningsrådet skriver i en pressemelding at prosjektet er et av 33 som får støtte. Prosjektet har fått tildelt en sum på 12 millioner norske kroner, og skal gå over en tidsperiode på fire år. 

Gleder seg til oppstart

Clauss kan fortelle om mange som gleder seg til å gå i gang med arbeidet, både i SINTEF, men også blant samarbeidspartnerne til prosjektet.

– I løpet av høsten skal vi skrive samarbeidsavtalen med partnerne, og etter det blir det prosjektoppstart. Vi ser et stort potensial for å redusere energibruken i bygg ved bruk av måledata fra byggene, og vi har verktøyene som forhåpentligvis hjelper til å realisere dette i stor skala. Forskningsprosjektet skal gi oss konkrete resultater som vi kan dele med bransjen som kan ta dette i bruk, avslutter Clauss.

Ambisiøse mål

I beskrivelsen av prosjektet er dette noen av målene:

• Håndtere utfordringer knyttet til implementering i faktiske bygg, samt utforske samfunnsmessige og tekniske barrierer som hemmer innføringen av datadrevne tjenester.

• Vurdere og forberede eksisterende bygninger for proaktiv drift gjennom SRI (Smart Readiness Indicator) og evaluering etter Smart by Powerhouse-prinsippet.

• Utvikle kunnskap og retningslinjer for tekniske krav til bygninger og SD-anlegg (BAS – Building Automation Systems) for datadrevet, energieffektiv og fleksibel bygningsdrift, for å styrke innkjøps- og igangkjøringskompetansen hos relevante aktører i bransjen ved nybygging eller rehabilitering.

• Utvikle og demonstrere datadrevne løsninger som optimaliserer energibruken i driftsfasen og avdekker potensielle feil i de tekniske systemene i reelle bygg, basert på utvalgte pilotbygg.

• Utvikle og demonstrere regelbaserte prediktive styringsstrategier i reelle bygg, med vekt på robusthet, overførbarhet til andre bygg, samt måling av brukernes aksept og adopsjon.

• Formidle resultater til relevante målgrupper i akademia og industri gjennom et bredt, systematisk og skalerbart nettverk, og bidra til utdanning av flere bachelor- og masterstudenter innen relevante fagområder.