Fra venstre: Ola Lindh, seksjonsleder Nye sykehus og energi i OUS, Per Arve Ekle, kvalitetssjef energi i GK Norge og Øystein Fjellheim, kvalitetssjef energi i Caverion.

KOMMENTAR

Energisparing i sykehus: Et krafttak som trenger fleksible støtteordninger

Samarbeidsaktørene i den største EPC-kontrakten i landet, OUS, Caverion og GK Norge, ber om bedre støtteordninger. De ønsker sammen at rammebetingelsene forbedres slik at man kan skape gode og reelle resultater.

Publisert Sist oppdatert

I april 2024 ble prosjektet EPC Oslo universitetssykehus lansert som et viktig ledd i Oslo universitetssykehus’ (OUS) politiske mål om å redusere sine CO₂-utslipp med 40 % innen 2030. Prosjektet tar et krafttak for klimaet – gjennom målrettede tiltak for å redusere energiforbruket med 20 %, tilsvarende hele 60 GWh. Med tanke på at hele 90 % av sykehusets utslipp er knyttet til energibruk, er dette et av de viktigste klimatiltakene OUS gjennomfører.

Energisparekontrakten (EPC) har en varighet på fire år, og allerede nå ser vi konkrete resultater: På Ullevål sykehus er det dokumentert en reduksjon på hele 17 GWh. Neste fase inkluderer de store og teknisk komplekse byggene Rikshospitalet, Radiumhospitalet og Aker sykehus. Dette er bygninger som i størrelse og kompleksitet overgår det meste innen norsk bygningsmasse – Rikshospitalet alene utgjør nær 250 000 m².

Men nettopp denne kompleksiteten synliggjør en utfordring som kan true gjennomføringen av både dette og tilsvarende prosjekter: Dagens støtteordninger er ikke tilpasset denne typen bygg.

Når støtteordninger ikke treffer

Enova har i en årrekke vært en avgjørende partner for gjennomføring av energisparende tiltak i byggsektoren. Nå viser konkrete erfaringer fra EPC-prosjektet ved OUS at dagens støtteprogrammer – innen kartlegging og tiltak – er for rigide og dårlig tilpasset komplekse bygg som sykehus.

I tillegg kreves det for eiere av større eiendomsporteføljer eller aktører med helhetlige områdeutviklingsstrategier, som for eksempel universitets- eller sykehuscampuser, en annen tilnærming enn for enkeltbygg. Når støtteordningene er utformet med utgangspunkt i ett enkelt bygg, reduseres muligheten til å identifisere og prioritere de mest effektive tiltakene på tvers av porteføljen. Dette skaper unødvendige barrierer og gjør det vanskeligere å ta strategisk riktige valg.

Kartleggingsstøtte: Enovas støtteordning for energikartlegging krever en helhetlig gjennomføring og rapportering som ikke lar seg overføre direkte til bygninger med den størrelsen og tekniske sammensetningen vi finner i et moderne sykehus. Analysen må nødvendigvis gjennomføres i etapper, med prioritering av de områdene som har størst potensial for besparelser. Dagens krav – både til helhetlig rapportering og til søknadsfrister – er ikke fleksible nok for denne tilnærmingen.

Tiltaksstøtte: For å motta støtte til energitiltak, krever Enova at tiltakene er koblet til en energimerkesimulering. Men i prosjekter som analyseres etappevis over tid, vil ikke et samlet energimerke være tilgjengelig før langt ute i prosjektperioden. Dermed risikerer man at verdifulle og nødvendige tiltak faller utenfor støtteordningen, selv om de bidrar direkte til CO₂-reduksjon og energisparing.

Behov for nytenkning og fleksibilitet

OUS, sammen med prosjektpartnerne Caverion Norge AS og GK Norge AS, ønsker derfor en åpen dialog med Enova. Målet er ikke å lempe på kravene til kvalitet eller dokumentasjon, men å tilpasse støtteordningene slik at de også fungerer for de største og mest komplekse byggene vi har – som våre sykehus.

Vi mener det må utvikles en modell som:

  • Åpner for etappevis kartlegging og tilpasset rapportering, uten å miste krav til etterprøvbarhet.
  • Gir rom for løpende søknader og fleksible frister, i tråd med den faktiske fremdriften i prosjektet.
  • Tillater tiltak uten umiddelbar kobling til energimerket, der tiltakene er godt dokumenterte og gir reelle besparelser.

Sykehusene som klimamotorer

Det handler om mer enn økonomisk støtte. Sykehusene er blant samfunnet mest energikrevende bygg – og samtidig noen av våre viktigste offentlige institusjoner. Klarer vi å gjøre dem mer energieffektive, kan vi både spare penger, redusere utslipp og vise vei for resten av byggsektoren.

OUS tar nå ansvar. Bygningsmassen oppgraderes, forbedres og effektiviseres – samtidig som det leveres livsviktig helsehjelp hver eneste dag. Men skal dette lykkes i stor skala, må rammebetingelsene spille på lag.

Nå er tiden inne for å tenke nytt – sammen.

Powered by Labrador CMS