KULDE
13-dobler kjølingen med snø
Kjøling med snø får 13 kWh kjøling ut av en kilowattime med strøm. Det største problemet med snøkjølingen på det svenske sykehuset er mangel på oversikt og målere.
Sykehuset i Sundsvall skulle kutte strømbruken til kjøling med 90 prosent. Det fortalte energiansvarlig Jan Lindberg i den svenske regionen Västernorrland da han presenterte prosjektet for norske kunstsnømakere.
Mye å forbedre
Det var for fem år siden. Nå har et eksamensarbeid i energiteknikk på Mittuniversitetet gått gjennom snøkjøleløsningen. Og det mangler ikke på ting som kan forbedres, konstaterer Per Castenborg. I dag er han automasjonsingeniør hos Siemens, men snøkjølerapporten skrev han mens han arbeidet for Rambøll.
Sykehuset kombinerer frikjøling med uteluft, snøkjøling og to kjølemaskiner. Uteluftkjølingen starter opp når utetemperaturen synker under fire grader. Så slås den av igjen når utetemperaturen stiger over sju grader. Når temperaturen er i grenseland, overlapper frikjølingen med snøkjølingen: Snøsystemet startes opp manuelt når det blir mer enn fem grader ute, og så slås det av når det blir kaldere enn tre og en halv grad.
Smeltevann
Om vinteren kjøres snøen fra sykehusområdet, og delvis også fra andre deler av byen, til det fem meter dype snøbassenget. Det går også an å produsere snø med snøkanoner hvis det er skikkelig kaldt. Om våren dekkes snøen med et 20 centimeters flislag.
Bunnen i bassenget heller litt. Det betyr at smeltevann fra snøen renner ned mot et pumpehus, et filter og en oljeavskiller.
Derfra pumpes vannet til kjølesentralen. Kjølingen skjer via to varmevekslere. Returvannet kan brukes for å smelte mer snø, det kan gjenbrukes i kjøleanlegget eller det kan slippes ut i bekken like ved.
13-gangen og 24-gangen
Per Castenborg har brukt tallene for 2021 og 2022 til å regne ut at snøkjøleanlegget har produsert 13,02 kWh kjøling per kWh strøm som er brukt. Han understreker at her er det noen feilkilder: Litt strøm til noen andre funksjoner er til dels regnet med i strømforbruket til kjøleanlegget.
Frikjølingen med luft er dobbelt så effektiv: Den gir 24 kWh kjøling per kWh strøm. For de to kjølemaskinene er tallet henholdsvis 2,92 og 3,63 kWh kjøling per kWh strøm.
Trenger målere
Eksamensarbeidet peker på tre konkrete forslag til å gjøre anlegget bedre.
– Et av de største problemene i hovedkjølesystemet er den manglende oversikten over systemet, skriver Castenborg. Den manglende oversikten er selve grunnen til at han har skrevet rapporten.
Sykehuset måler hvor mye kjøling som produseres, men ikke hvor mye som brukes på de forskjellige bruksstedene. Derfor foreslår Castenborg flere målere på spesifikke steder. I samarbeid med Rambøll-kollega Mathias Rönnberg anslår han at det vil koste drøye to millioner kroner.
Rapporten foreslår også å utnytte uteluften i ventilasjonsaggregatet til kjøling og å styre kjølesystemet mer effektivt. For eksempel kan kjølemaskinene brukes om sommeren når strømmen er billigst, slik at snøen i bassenget kan spares til høsten når elprisen stiger. Det er også spørsmål om frikjølingen med luft bør fortsette litt lenger utover våren, også det for å spare snø til senere på året.
