
KULDE
– Jo, denne formen for kjøling lønner seg
Merkelige tall, sier Anders Granstrand. Salgssjefen hos Munters kan ikke skjønne at GK-tallene om sorptiv kjøling er riktige. Han oppfordrer til å se på hele kjølesesongen under ett.
– Når vi diskuterer COP, ser vi på COP gjennom en hel kjølesesong, sier Granstrand. Han er salgssjef hos Munters med ansvar for klimakontrollsystemet Desicool. Granstrand mener at effektfaktoren for sorptiv kjøling er mye bedre enn tallene som GK har kommet frem til.
– «Uendelig» COP
En analyse som Mads Mysen i GK har gjort, viser at du må tilføre 4,6 varmeenheter for å få én kjøleenhet. Sorptiv kjøling fører til kraftig økt energibehov til kjøling, ifølge analysen.
– Vi kan ikke bare diskutere COP når det er som varmest og fuktigst ute. Da går det en del varme, sier Granstrand.
Når det er som varmest, er han enig i at effektfaktoren ligger under 1 og at du bruker litt mer varmeenergi enn du får ut som kjøling.
– Men det gjelder bare en mindre del av kjølesesongen, sier han.
– Men så har du også mange timer når COP er «uendelig», når det ikke går med noen varme. Det du må gjøre, er å titte på hele kjølesesongen.
I mange tilfeller vet ikke fjernvarmeleverandørene og kundene deres hvordan de kan dra nytte av fjernvarmen om sommeren, ifølge Granstrand. Derfor er det flere leverandører som tilbyr svært lave priser i sommersesongen.
Ikke offentlig rapport
Anders Granstrand og Munters har ikke hatt mulighet til å lese GK-rapporten. Den er gjort for en kunde som ikke har villet slippe den ut offentlig foreløpig. Derfor understreker han at han ikke kan gå inn og tilbakevise tallene i detalj. Men han stiller seg undrende til konklusjonen. Han vet ikke hvordan det er målt og hvilke anlegg det er målt på. Men helt generelt forteller han altså om helt andre resultater:
– Det er litt vanskelig å kommentere rapporten etter at vi bare har sett tallet. Men vi må se hele kjølesesongen, der vi iblant har bare adiabatisk kjøling og på andre tidspunkter tørking og adiabatisk kjøling, sier han.
– Vi har stor respekt for arbeidet til Mads Mysen, men vi ønsker å få se rapporten. Kanskje Mads har oppdaget en feil på anlegget som er testet, og som burde vært utbedret? 4,6 varmeenheter inn for å få én kjøleenhet ut skal ikke være mulig selv under de mest krevende driftstilfellene vi har i løpet av året her i Norge, ifølge Anders Granstrand.
Doble gjenvinnere
– Det vi heller ikke skal glemme, er at nå har vi pratet om å kjøle om sommeren. Det er også en fordel at vi har doble gjenvinnere om vinteren. I Norden, hvor det er et varmebehov om vinteren, har vi stor nytte av de doble gjenvinnerne. Det er ikke like viktig lenger sør i Europa, men det er nyttig her i Norden, sier Granstrand.
I tillegg trekker han frem at sorptiv kjøling er en god løsning der det trengs befuktning – for eksempel på museer og gallerier.
Dessuten understreker han at Desicool er et ventilasjonsaggregat som lager kjøling uten å bruke kjølemedier som kan skade miljøet. Dermed slipper du også avgift ved innkjøp eller lekkasje.
Forurenset luft
Munters-salgssjefen ser bare for seg én grunn til ikke å bruke sorptiv kjøling. Det er hvis fraluften er forurenset.
– Jeg bruker å si at overalt der du kan ha roterende gjenvinnere, der passer Desicool, sier han.
– Har du for eksempel kraftig kontaminert fraluft, i industrien eller andre steder, da skal du ikke ha roterende gjenvinnere, og da kan du heller ikke ha sorptiv kjøling. Der hvor det er veldig kontaminert fraluft, skal ikke den dras inn med roterende gjenvinnere.
Han forteller om et godt eksempel – på et Ikea-designsenter.
– Der hadde rådgiveren tegnet inn ni Desicool. Så viste det seg at den ene skulle forsyne et lakkeringsverksted. Vi sa at der skal vi ikke ha roterende gjenvinner. Derfor installerte vi åtte Desicool og én batteriveksler, forteller Anders Granstrand.