SYNES: Powerhouse Telemark synes på lang avstand.

Powerhouse - landemerke og lærestasjon

– Det du ser, er bare toppen av isfjellet, sier Thomas André Johnsen i Skanska. Men Porsgrunn har fått det første powerhouse-bygget som også er et synlig landemerke.

Published

De er ikke akkurat bortgjemt, de tre tidligere powerhousene, heller. Men Powerhouse Telemark ligger som et landemerke i enden av Frednesbrua – tidligere Kulltangen bru – i Porsgrunn.

Rått sprinkleranlegg

– Etter noen uker med drift som forutsatt, ser det veldig lovende ut, sier teknisk prosjektleder Thomas André Johnsen.

Han vil gjerne trekke frem underentreprenørene som Skanska har hatt på bygget. Telerør på rør, Haaland Klima på ventilasjon, Klimacontrol på automasjon, Solcellespesialisten på solceller.

MODELL: Slik ser bim-modellen ut.

– Og Norsk Sprinklerteknikk. De har levert et ganske rått sprinkleranlegg. Vi har jo en ambisiøs arkitekt – Snøhetta – som har krevd at alt av sprinkelføringer skal skjules. Norsk Sprinklerteknikk har gjort et stykke arbeid som du ikke vil tro. Du ser bare toppen av isfjellet. Det er fullsprinklet, men du ser knapt nok et sprinklerrør i hele bygget, sier Johnsen.

Skanska og Asplan Viak har bygd powerhouse før. Dermed har de kunnet trekke erfaringer på det de har gjort og sluppet helt upløyd mark.

Forsker på gulv

Likevel blir det mye nytt å lære av Powerhouse Telemark. To forskningsprosjekter bruker resultatene fra bygget.

– I Lowex-prosjektet er vi ikke direkte et pilotbygg, men vi bruker konseptet. Det er et varme- og kjølegulv i form av en betongflate med ganske tung konstruksjon. Det blir som en akkumulator for både kjøling og varming – kombinert med optimaliserte geobrønner og trinnløs varmepumpene, forteller Thomas André Johnsen.

Frikjølingen mot brønnene direkte ut i betongdekkene ble allerede testet godt da det var varmt i sommer.

Forsker på automasjon

Det andre forskningsprosjektet er Smart Tune. Der skal det forskes på sammenligning av prosjekterte og reelle energidata.

Powerhouse Telemark

• 11 etasjer.

• Totalt areal 8358 kvadratmeter.

• Kontorbygg med kontorer i sju plan i tillegg til etasjer for fellesfunksjoner, kantine, møterom og takterrasse.

• Fundamentert på stålpæler til fjell og frittbærende plate på grunn. Bæresystem i betong og noe stål.

• Klimavegger med Steni fasadeplater og spilefasade i brannimpregnert trevirke, skråstilt for solavskjerming. Glassfasader i deler av bygget.

• 0,4 luftutvekslinger per time.

• 1400 kvadratmeter solceller på taket og sørfasaden, i tillegg til at det er solceller på carport og sykkelskur. Produserer cirka 256 000 kWh per år.

– Vi henter vi ut alt som finnes av data på automasjonsanlegget og løfter det opp i en skytjeneste. Så skal vi bruke dataene til å sammenligne prosjekterte og reelle verdier – og vi skal kjøre dem inn i maskinlæringsmodeller for å fintune driften av bygget og fra utetemperatur og andre parametre som vi velger, forklarer han.

Johnsen håper på en lang og lærerik prøvedriftperiode.
– Det er kjempefint å følge med på ytelser og ikke minst differansen mellom prosjekterte og reelle verdier. Her får vi det veldig ryddig presentert. Vi legger jo hodet på blokka, men her skal det være åpenhet, sier han.

Powered by Labrador CMS