40 ganger grenseverdien for asbest

– Du kan ha en betydelig frigjøring av asbest selv når det bare er et kort inngrep, forteller Torunn Kringlen Ervik. Hun er forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, Stami. 

Tidligere er det forsket lite på hvor mye asbest som sprer seg når inngrepene er korte, men Ervik og kollegene har funnet ut at selv en kort jobb sørger for å spre overraskende mye asbestfibre.

LES OGSÅ

Etterforskes for drap på grunn av dårlig ventilasjon

Forskerne har samlet inn luftprøver blant annet fra den luften som arbeiderne puster i. Prøvene som ble tatt mens de arbeidet innendørs, er tatt mens de har håndtert isolasjonsplater, rørisolasjon, PVC-fliser og et korkplategulv. De har stort sett brukt skrutrekkere, brekkjern og skrape.

40 ganger grenseverdien

– I noen tilfeller var fiberkonsentrasjonene over 40 ganger høyere enn grenseverdien vi har i dag, sier Ervik. Da snakker hun om arbeidet med Asbestolux-plater, og ikke de raske jobbene.

Men hun har også sett på hvor mye asbest du utsettes for når det går raskt – når du sager eller borer i materialene i mindre enn et minutt. 

– Vi har ikke sett så mye på det tidligere, men nå har vi boret og sagd i forskjellige materialer for å se på hva som faktisk frigjøres. Du kan få høye konsentrasjoner av asbestfibre i luften selv når det er bare et kort inngrep. Dette understreker hvor viktig det er å kartlegge asbestholdige materialer før du begynner å rive eller renovere, sier hun.

– Så lenge asbesten får ligge i fred, er den jo pakket inn og skal ikke bare kunne løsne. Det vi ville se på, var hva som skjer når du kommer inn og gjør disse små inngrepene som rørleggere, ventilasjonsarbeidere og elektrikere gjør, sier Ervik.

LES OGSÅ

Slik skal ventilasjon redde liv

Inn i opplæringen

Hun advarer og peker på at det er mye asbest rundt i norske bygninger, men ingen har fullstendig oversikt over hvor og hvor mye.

– Det er problematisk. Spesielt tenker jeg på unge arbeidstagere. Noen eldre som har vært i bransjen en stund, vet kanskje litt mer om hva de skal se etter, sier Torunn Kringlen Ervik.

Hun etterlyser bedre opplæring av fremtidens fagarbeidere – og aller helst at det kommer inn på videregående skole før de skal ut i lære.

– De kan fort møte på disse materialene, og da bør de ha litt kunnskap om det. De må få kursing i hva de gjør hvis de oppdager asbest i vegger eller rørisolasjon. Hvis de ser det, skal de stoppe arbeidet, peker hun på.

Forsiktig med posesanering

– Når du sanerer rørisolasjon, skal den pakkes inn i plast. Hvis du gjør det på den riktige måten, skal det ikke frigjøres mye asbest. Vi så likevel at til og med der var det litt asbestfibre i luften. Men vi kan ikke si om den asbesten kom fra selve saneringen eller om det var noe som var virvlet opp fra før, sier Ervik.

LES OGSÅ

300.000 elever rammet: – Inneklima er «nasjonal skoleskam»

Hun ser at rørisolasjon med asbest kan smuldre opp slik at asbestfibrene kan spre seg selv om det ikke er arbeidet med materialet. Eternit og andre materialer i veggplater holder seg veldig godt, men andre materialer er lettere og mer porøse.

Ervik kan ikke si om det er godt nok å pakke inn rørisolasjonen i plast. 

– Det skal jo være nok. Og de som gjør posesaneringene, er også beskyttet med maske og klær. Sånn sett vil jeg tro at det er en trygg måte å gjøre det på, men det er viktig å være oppmerksom på at disse materialene begynner å forvitre, sier Torunn Kringlen Ervik.

Kommuner mangler rutiner

I fjor fant Arbeidstilsynet ut at kommuner og fylkeskommuner lar byggdriftere, elektrikere og rørleggere bli utsatt for asbest. De aner ikke hvor de har asbest i byggene sine og har ikke rutiner for å kartlegge asbest før oppdrag.

Senere har en dom i Borgarting lagmannsrett slått fast at bransjen ikke har plikt til å kunne noe om asbest.

Tidligere i år slapp Forum for miljøkartlegging og -sanering en ny video for å lære opp nye generasjoner rørleggere og ventilasjonsmontører.