Slik skal ventilasjon redde liv

Forskjellene er store, og dagens medisiner virker dårligere og dårligere. Vi snakker om infeksjoner i sår etter operasjoner. Postoperative sårinfeksjoner, som det heter på fagspråket.

I Sverige dør 1.500 pasienter hvert år som følge av slike infeksjoner. Norge har ikke like nøyaktige tall.

Åtte ganger oftere

I Norge ender det med en infeksjon mer enn åtte ganger oftere på de mest utsatte sykehusene enn på de minst utsatte. 

– Det er alltid noe å lære av ulike standarder og systemer, konstaterer konsernsjef Egil Hogna i Norconsult. 

LES OGSÅ

Tidobler smitten med lufttørking

– Postoperativ sårinfeksjon varierer fra mindre enn to prosent til mer enn 13 prosent på norske sykehus.

Det blir vanskeligere og vanskeligere å behandle slike infeksjoner. 

– Vi risikerer at halvparten av alle sårinfeksjoner etter inngrep vil være resistente mot antibiotika. Det er en dyster prognose. Her handler forskningen om å redde liv, intet mindre, sier rektor Anne Borg på NTNU.

Luftstrøm og partikler

Forskerne i Trondheim – på NTNU og St. Olavs hospital – har slått seg sammen med Norconsult for å stoppe infeksjonene allerede før de oppstår.

 Nå er det ventilasjon som skal redde liv.

Det nye prosjektet Posired skal analysere luftstrømmene og partiklene i operasjonsrommet. Målet er å bygge opp et verktøy som fanger opp hvordan menneskene i rommet beveger seg og hva det gjør for luftstrømningene. 

LES OGSÅ

Dobbelt standard for ventilasjon

– Strømningsteknikk er et viktig fagfelt som vil redusere de postoperative sårinfeksjonene, sier Egil Hogna.

1.000 bakteriepartikler i minuttet

Ren luft gjennom ventilasjonsanlegget er viktig for å få færre partikler og dråper, og dermed mindre smitte, i luften. Problemet er at partiklene i luften er usynlige.

– Menneskekroppen avgir 10.000 partikler hvert eneste minutt. Ti prosent av disse partiklene inneholder bakterier. Selv med beskyttelsesklær vil medisinsk personell avgi partikler som kan falle ned i operasjonssåret og forårsake infeksjon. I tillegg er det fare for kontaktsmitte og dråpesmitte, forklarer Norconsult.

Kunnskap

Et tidligere prosjekt har stoppet bakterier som kommer inn utenfra. Det gjøres med et nytt forværelse, en sluse inn til operasjonsrommet, som bruker ventilasjonen til å trekke ut partiklene før de kommer inn i selve operasjonsrommet.

– Når vi har eliminert den ene av de fire kildene til bakterier, står vi igjen med pasienten, operasjonspersonellet og instrumentene som mulige kilder, sier prosjektleder Thorgeir Harsem.

LES OGSÅ

Nightingale forsto ventilasjon først

– Dette prosjektet vil øke kunnskapsnivået for både sykehuspersonell, rådgivere og leverandører. Kunnskapen vil være med på å redusere antallet postoperative infeksjoner, fastslår Harsem.

Sensorer og opptak

Helseminister Ingvild Kjerkol sto for den offisielle åpningen av prosjektets egen operasjonssal på NTNU mandag. Den er utstyrt med fleksible ventilasjonsløsninger, opptak av bevegelser og sensorer som måler partikler, temperatur og fuktighet.

– Verdens helseorganisasjon er veldig tydelig. Det er dystre spådommer hvis ikke vi klarer å løse dette mer sikkert og effektivt til beste for pasientene våre. Derfor er forebygging av denne typen inveksjoner viktig, sier Kjerkol.

Hun peker på hvor vanskelig det er å få nye komplikasjoner når pasienten er på bedringens vei etter en operasjon. 

– Det forlenger behandlingstid, liggetid og sykmelding, og det fører også til store kostnader for samfunnet vårt. I dette prosjektet ser vi hvordan vi kan bruke ny teknologi til å forbedre helsetjenesten vår, sier hun.