RISIKO: Line Karlsen og Høegh Eiendom tok på seg risikoen denne gangen. Men risiko er kanskje en barriere som bransjen må arbeide mer med for å få til ombruk, mener hun.

ENERGI OG MILJØ

Kuttet 7,2 tonn utslipp – her er fallgruvene hvis du vil prøve ombruk

De satset på 100 prosent ombruk og klarte å unngå 7,2 tonn utslipp. Men det ble 15 prosent dyrere. Nå må det handling til for å gjøre det lettere å ombruke VVS-installasjonene, konstaterer Line Karlsen.

Publisert Sist oppdatert

Hun er bærekraftsansvarlig hos Høegh Eiendom. Nå deler hun erfaringene fra et forsøk på å få til 100 prosent ombruk. Det handler om Glynitveien 33 – et kontor- og lagerbygg på 450 kvadratmeter i Ski næringspark.

– Bygget er opprinnelig fra 1987. Så har det oppgradert fasade fra 2020, men innvendig var det ikke gjort noe på 20 år. Det var behov for både funksjonell og estetisk oppgradering, forteller Karlsen.

Hun fastslår at Høgh Eiendom som byggherre har bestillermakt og tilhørende ansvar for å sette sirkularitet og miljø på agendaen.

Overskuddsmateriell

Denne gangen ble det travelt. 

– To og en halv måned hadde vi på oss. Det er ganske trangt, sier Mads Mysen i GK.

– En del av det som var i bygget allerede, kunne ombrukes. Men hvordan skal vi få til 100 prosent ombruk på så kort tid i et marked hvor det ikke er ombruksvarer? spør han.

SYSTEMATISK: Det viktige er å systematisere ombruksmateriellet og vite hva du har, oppsummerer Mads Mysen i GK; her sammen med Line Karlsen da de presenterte prosjektet på Grønn VVS-seminar.

Løsningen denne gangen ble å bruke overskuddsmateriell fra andre prosjekter. Siden du ikke vil risikere å stoppe produksjonen når den først er i gang, bestilles det alltid litt ekstra. Prosjektleder Lars Jørgen Nylund i GK tok kontakt med prosjekter som var i ferd med å bli ferdige. Der fant han materiell som ellers ville blitt kastet.

– På den måten kom vi et godt stykke på vei med det vi hadde til rådighet. Det som er viktig, er å systematisere ombruksmateriell og vite hva vi har, konstaterer Mads Mysen.

Viktig aggregat

Det store på både klimagassutslipp og vekt i et ventilasjonsanlegg er aggregatet. Å finne et aggregat med så kort tid til rådighet var ikke enkelt.

– Vi hadde kanskje flaks, men vi fant et aggregat som skulle avslutte levetiden i et bygg i Trondheim. Det passet med luftmengde, energieffektivitet og geometri. Dermed kunne det gå inn i det tekniske rommet i Glynitveien, forteller han.

Nullstilte levetiden

Mysen går god for kvaliteten på aggregatet. Det var et Swegon Gold-aggregat. 

– Anerkjent og godt med lang levetid, sier han. 

Og Swegon utvikler reparasjonssett for denne typen aggregat slik at det går an å skifte ut komponenter i stedet for hele aggregater.

MEST BRUKT: Det lot seg ikke gjøre å bygge med 100 prosent ombruk, men det meste i byggeprosjektet var brukt før.

Aggregatet var ni år gammelt. Swegon regner en levetid på 25 år. 

– Men vi kom til at etter oppgradering, har det levetid som et nytt aggregat, sier Mads Mysen.

Problemet var å få transportert aggregatet fra Trondheim til Ski. Dette skjedde akkurat da ekstremværet Hans stengte veier og jernbanelinjer mellom Østlandet og Trøndelag. Det førte til litt utsettelse, men aggregatet kom på plass etter en litt trøblete reise.

Mindre utslipp, flere kroner

Nå er tallene klare for både miljø og kroner. Line Karlsen er kjempefornøyd. 

– 70 prosent av materialene vi brukte, var enten bevarte, ombrukte overskuddsmaterialer eller gjenvunnede, forteller hun.

Klimagassregnskapet viser en utslippsreduksjon på 36 prosent sammenlignet med om alt skulle vært nytt. Kostnadene økte med cirka 15 prosent.

DYRERE: I testprosjektet på Ski ble brukte kanaler dyrere enn nye.

Mye prosjektledelse

For oss som byggherre er det mye enklere å gå inn i neste prosjekt og si at vi vil ha mer ombruk.

Line Karlsen

– Vi må huske på at dette er et prosjekt som vi gjør første gangen. Enova ga en støtte på 10 prosent, slik at det ikke ble en stor merkostnad for Høegh, sier Mads Mysen.

Han forteller at ventiler, spjeld og aggregat ble billigere. Kanaler, lydfeller og flere andre deler ble dyrere. og ikke minst krevde oppfølgingen mer: Det gikk dobbelt så mange timer til prosjektledelse sammenlignet med et nytt anlegg.

LÆRTE: Både byggherre, entreprenører og leverandører lærte mye av ombruksprosjektet på Ski,

– Tid for å handle

Nå har partnerne på Glynitveien-prosjektet vist at det er mulig, så nå er det tid for å handle, mener Line Karlsen.

– For oss som byggherre er det mye enklere å gå inn i neste prosjekt og si at vi vil ha mer ombruk, sier hun og oppfordrer:

– Er du tiltakshaver, så still krav i prosjektene dine. Er du rådgiver, så bruk kompetansen din og beskriv ombruk tidlig. Er du leverandør, så kontrollér, oppgradér og videreselg ombrukte produkter som en del av sortimentet. Er du teknisk entreprenør, så tilby løsninger med ombrukte produkter. Er du byggeier, så demontér ombrukbare produkter, bruk mest mulig i egne prosjekt og gjør overskudd tilgjengelig for markedet!

Powered by Labrador CMS