– La heller rådgiverne bruke sin kompetanse til å utarbeide gode kravspesifikasjoner for prosjektet, der bærekraftige og energieffektive løsninger er fokuset, skriver Håvard Flisnes i denne kommentaren.
– La heller rådgiverne bruke sin kompetanse til å utarbeide gode kravspesifikasjoner for prosjektet, der bærekraftige og energieffektive løsninger er fokuset, skriver Håvard Flisnes i denne kommentaren.

KOMMENTAR

CO2-avtrykket til våre bygninger er ofte for høyt

Skal Norge møte de globale klimautfordringene på en seriøs måte, må CO2-avtrykket til våre bygninger reduseres. Riktig valg av energiløsning og materialer gir den største effekten. Her er tre områder som krever endring for å bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Published

1. Teknisk forskrift

Energibruk

Energikapittelet i TEK17 sier at bygninger skal prosjekteres og utføres slik at det tilrettelegges for forsvarlig energibruk. Videre at energikravene gjelder for bygningens oppvarmede bruksareal (BRA).

Bygning med over 1.000 m2 oppvarmet BRA skal ha energifleksible varmesystemer som dekker minimum 60 prosent av normert netto varmebehov, og være tilrettelagt for bruk av lavtemperatur varmeløsninger. Dette betyr i praksis at enten må dette varmebehovet dekkes av vannbåren varme eller av luftbehandlingsanlegget. Det er ikke krav til fornybar energikilde, slik at flere bygninger installerer kun en elektrokjel.

Skal en oppnå et godt inneklima i alle rom kan en for de fleste bygninger ikke basere seg på oppvarming ved hjelp av luftbehandlingsanlegget. Det vil si at en må velge vannbåren løsning til oppvarming. Klimaavtrykket til en slik løsning med kun en elektrokjel er større enn om en baserte seg på direkte elektrisk oppvarming. Direkte elektrisk oppvarming har en energieffektivitet på nær 100 prosent, og Norge har en stor dekningsgrad med «grønn» energi fra vannkraft. 

Med dagens krav til isolering og tetthet i teknisk forskrift er energibehovet til oppvarming redusert til et minimum, slik at en vannbåren løsning ikke er lønnsom, selv med en fornybar energikilde som for eksempel en væske til vann varmepumpe. Det blir også stadig mer vanlig å velge såkalte nullenergi (ZEB-O) eller nesten nullenergi (nZEB) bygninger. 

En bygning har alltid behov for innlagt strøm til lys og utstyr fra vårt fantastiske elektrisitetsnett. Nesten all denne strømmen blir til varme, som også bidrar til at energibehovet til oppvarming blir mindre. 

Håvard Flisnes.
Håvard Flisnes.

Konklusjonen er at ut i fra et miljø- og kostnadsperspektiv bør energibruken til oppvarming i nybygg og rehabiliterte bygg dekkes av direkte elektrisitet. Her kan bruk av luft til luft varmepumpe, avtrekksvarmepumpe og et solcelleanlegg være en fordel.

Energiramme

TEK17 krever at det totale netto energibehovet for bygningen ikke skal overstige en bestemt energiramme oppgitt i tabell for hver bygningskategori (kWh/m2 oppvarmet BRA per år). I tillegg skal krav til minimumsnivå for energieffektivitet overholdes (U-verdier og tetthet/lekkasjetall). Dette gjelder for den del av bygningen der tilsiktet temperatur er over eller lik 15 °C i oppvarmingssesongen. 

For bygning eller del av en bygning som skal holde lav innetemperatur (der tilsiktet temperatur er under 15 °C i oppvarmingssesongen) gjelder ikke energikravene dersom energibehovet holdes på et forsvarlig nivå. 

Min erfaring er at det her spekuleres i både bygningskategori og hvilke deler av bygningen der tilsiktet temperatur er under 15 °C i oppvarmingssesongen. Her må myndighetene rydde opp, slik at hele bygningen blir fullisolert og har god tetthet, uansett bruk og romtemperatur. Som kjent endres bruken, og dermed krav til romtemperatur i løpet av byggets levetid. 

Jeg foreslår at teknisk forskrift endres slik at istedenfor å fokusere på byggets energiramme, settes det krav til byggets varmetapstall, og at det er tilstrekkelig kompakt. Kompakte bygningskropper reduserer varmetapet, og er viktig for å oppnå et lavt energibehov. 

Varmetapstallet skal da ha benevningen W/m2K der arealet skal være hele bruksarealet uansett romtemperatur. 

Kompaktheten kan uttrykkes ved å se på forholdet mellom utvendig overflate og innvendig volum: «Aklimaskjerm/Vbyggets romvolum». En unngår da at bygninger med flere etasjer lettere oppfyller energikravet i teknisk forskrift.

Det kan i tillegg settes krav til byggets og vinduenes orientering i forhold til å utnytte solenergi.

2. Miljøsertifisering 

Det har blitt populært å bruke miljøsertifiseringsverktøy og uavhengige revisorer for å endre hvordan bygg blir planlagt, prosjektert, oppført, vedlikeholdt og driftet. Oppnådd poengsum i analyseverktøy avgjør klassifiseringsnivå, og skal være et mål på byggets bærekraftige egenskaper.

 Kategorier som energi- og vannbruk, helse og innemiljø, forurensning, transport, materialer, avfall, arealbruk, økologi og ledelsesprosesser blir evaluert. 

Dette er etter min mening en måte å diskvalifisere de profesjonelle rådgiverne som er engasjert i prosjektet. Istedenfor å la de bruke sin tid og kompetanse til å planlegge gode prosjekter med bærekraftige løsninger, blir tid og ressurser sløst vekk på mer eller mindre unyttige diskusjoner og prosedyrer, for å oppnå en viss mengde poeng. 

La heller rådgiverne bruke sin kompetanse til å utarbeide gode kravspesifikasjoner for prosjektet, der bærekraftige og energieffektive løsninger er fokuset. Så kan en gjennomføre en miljøsertifiseres på et senere tidspunkt, for eksempel innenfor BREEAM In-Use.

3. Kompetanse innenfor bærekraftige løsninger 

Å oppnå et godt samspill mellom bygning og tekniske installasjoner for å oppnå bærekraftige løsninger krever god kompetanse hos rådgiverne. Dette er en forutsetning for å oppnå lav energibruk, godt inneklima og et lavt CO2-avtrykk. 

Det er i dag krevende å finne ingeniører med god kompetanse innenfor fagområdet. Her må universiteter og høyskoler kjenne sin besøkelsestid. 

Et for høyt CO2-avtrykk skyldes gjerne for dårlige kravspesifikasjoner. Her kan Enova, som skal drive bransjene i Norge framover i retning av et lavutslippssamfunn, spille en større rolle. En større del av deres tilskudd bør gå til kompetanseheving hos entreprenører og rådgivere, samt til flere og bedre studietilbud innen fagområdet.

Powered by Labrador CMS