OVERSKUDD: Varme som i dag slippes ut fra industrianlegg kan bli en nøkkelressurs – og bidra til å balansere kraftsystemet, ifølge Norsk Energi.

ENERGI OG MILJØ

Slik kan byggsektoren bli nøkkelen til å frigjøre kraft

På Arendalsuka ble energieffektivisering løftet fram som den raskeste veien til å frigjøre kraft og avlaste strømnettet. I tillegg til industrien har bygg- og eiendomssektoren et betydelig potensial, men skal det hentes ut, må prosjektene bli mer lønnsomme og kompetansen på tiltak styrkes.

Publisert

– Norge har vært en energinasjon i over hundre år, men kraftoverskuddet er under press. Skal vi beholde overskuddet, må vi utnytte den energien vi allerede har bedre, sa Anders Lie Brenna, redaktør i EnergiWatch, da han åpnet den store energieffektiviseringsdebatten under Arendalsuka.

SINTEFs Petter Røkke viste til at potensialet ikke bare finnes i tungindustrien: 

– Ser vi på industri, bygg og transport samlet, ligger det om lag 20 TWh tilgjengelig for energieffektivisering. Overskuddsvarme, smartere styring og bedre isolasjon i bygg kan være en viktig del av dette, sa Røkke.

Krav til kartlegging 

Hans Even Helgerud fra Norsk Energi og Standard Norge pekte på at Norge nå har innført krav om energikartlegging for alle virksomheter med årlig energibruk over 2,5 GWh. 

– Det innebærer å utrede sparetiltak, muligheter for utnyttelse av overskuddsvarme, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon. Planene skal være klare innen 1. oktober 2027, sa Helgerud.

Ole Even Hollås, leder for vare- og energiproduksjon i Enova, la vekt på at byggsektoren også kan bruke støtteordningene mer aktivt: 

– Vi ønsker mer trafikk fra både industri og byggnæring. I tillegg til innovative løsninger støtter vi kjente teknologier som kan få større volum ut i markedet, sa Hollås.

Paralleller til bygg 

Mange av industrieksemplene kan overføres direkte til bygg, som oppgradering av belysning til smart LED, styring basert på behov, lekkasjesøking i tekniske anlegg og utnyttelse av overskuddsvarme mellom bygg. 

Slike tiltak kan gi kort tilbakebetalingstid og samtidig bedre inneklima – men ble ikke eksplisitt omtalt i debatten.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) viste til at regjeringen nå måler Enova-prosjekter både på klima- og energigevinst, og at CO₂-kompensasjonsordningen er endret for å stimulere til flere tiltak. Hun understreket at energieffektivisering kan bidra til å bedre kraftbalansen.

Fellesnevneren

Det er bred enighet om at energieffektivisering er «lavthengende frukt»: raskt å gjennomføre, krever lite areal og gir umiddelbar effekt. 

Men for å hente ut hele potensialet i bygg og eiendom, må prosjektene prioriteres høyere – både i virksomhetene og i virkemiddelapparatet.

Powered by Labrador CMS