Bytter kjølemetode - sparer millioner

– Adiabatisk kjøling har en investeringskostnad som ligger på rundt en tredel av tradisjonelle kjølemaskiner, sier senioringeniør og fagspesialist VVS hos Sweco, Dan Vegard Vårdal.

Kort fortalt så kjøler et adiabatisk kjølesystem ved at luft tilføres fuktighet. Løsningen er betydelig billigere både i investering og drift enn et tradisjonelt isvannsanlegg.
Sistnevnte har en investeringskostnad på cirka 30 kroner per m3/h luft, mens adiabatisk kjøling koster rundt 9 kroner per m3/h luft. På et prosjekt hvor behovet er 100.000 m3/h luft, så vil altså investeringskostnadene reduseres fra tre millioner kroner til under én million.
– På de to skoleprosjektene i Bergen reduserer vi kostnadene med cirka 2,5 millioner kroner bare ved å bytte tradisjonelle kjølemaskiner med adiabatiske løsninger, sier Vårdal.

Alene for første gang

De to prosjektene det er snakk om er Nordnes skole i Bergen sentrum og Holen skole på Laksevåg. Mens Nordnes skole i hovedsak er et rehabiliteringsprosjekt med noe nybygg, så er Holen skole i hovedsak et nybygg med noe rehabilitering. Nordnes skole har et bruttoareal på knappe 6000 kvadratmeter og er tatt i bruk nå i høst. Holen skole har et bruttoareal på rett i overkant av 9000 kvadratmeter og ferdigstilles cirka halvveis i 2021.

På begge prosjektene erstattes altså tradisjonelle kjølemaskiner med adiabatiske kjølesystemer. Et adiabatisk kjølesystem fungerer slik at man tilfører fuktighet til luften uten å tilføre energi. Når luften tar opp fuktighet vil lufttemperaturen synke, noe som gjør at man kan senke temperaturen flere grader. Denne temperatursenkningen kan utnyttes via varmegjenvinner i ventilasjonsaggregatet slik at tilluften kjøles.

– Vi har brukt denne løsningen på flere bygg i Bergen før, men da som et tillegg til tradisjonelle kjølemaskiner. På de to skoleprosjektene brukes adiabatisk kjøling alene for første gang, sier Vårdal.

Lite behov for kjøling

Adiabatisk kjøling har ikke samme kjølekapasitet som et tradisjonelt kjøleanlegg, men Vårdal mener at mange tradisjonelle kjøleanlegg er overdimensjonerte og at enklere systemer i mange tilfeller vil være tilstrekkelig.
– Noen vil nok stille spørsmål ved om en slik adiabatisk løsning vil gi tilstrekkelig kjøling. Selv om systemet har en noe begrenset kjølekapasitet på varme dager, så mener vi at dette er et velfungerende og fullgodt alternativ, sier Vårdal.

Han viser til at det i Bergen i et meteorologisk normalår er i overkant av 341 timer per år med temperatur over 18 grader. For et kontorbygg, med driftstid fem av syv dager i uken, er timeantallet cirka 240. For skolebygg, som i tillegg er sommerstengt, vil antall timer med behov for kjøling være godt under 200. I lys av dette mener han at mange bygg i dag faktisk er betydelig overdimensjonert.
– Det reelle kjølebehovet er i mange tilfeller relativt beskjedent, men det vil på et gitt antall dager være et slikt behov. Dette er imidlertid noe som svært ofte kan håndteres av mindre systemer, som for eksempel en slik fuktbasert løsning, sier Vårdal.

Han forteller at de blant annet har tatt i bruk adiabatisk kjøling på det nye høgskolebygget i Bergen, men da i tillegg til vanlige kjølemaskiner.
– Resultatene derfra er svært gode. På de to skolebyggene, hvor kjølebehovet er begrenset, er vi derfor trygge på at dette er en løsning som vil fungere godt, sier Vårdal.

Billig i drift

I tillegg til å være rimeligere i innkjøp, så har en adiabatisk løsning også en rekke andre fordeler. En av de viktigste er at det ikke bare er investeringskostnaden som går ned, også driftskostnadene er lavere.
– Adiabatisk kjøling er mye mindre energikrevende enn tradisjonell kjøling. Avhengig av hvilken temperatur man trenger på tilluften, så kan effektbehovet reduseres med mellom 40 og 70 prosent sammenlignet med et tradisjonelt kjøleanlegg, sier Vårdal.

Man unngår også skjemmende komponenter på utsiden av bygget. Adiabatisk kjøling er derfor et godt alternativ for eksempel for bygg hvor estetiske vurderinger veier tungt. Vårdal forteller at også vannforbruket er lavt.
– Samlet gjør dette denne formen for kjøling både billig og bærekraftig. Som rådgiver mener vi derfor at dette er en kjøleteknologi som fremover bør vurderes for flere typer bygg, sier Vårdal.