NYE JOBBER: Det trengs millioner av nye jobber i varmepumpebransjen, sier IEA-ekspert Laura Cozzi, som blant annet vil omskolere elektrikere.

VARME

Varmepumper venter tredobling

FRANKFURT: Varmepumpesalget kommer til å tredobles på ti år. Det gir millioner av nye jobber i bransjen, og det kutter klimagassutslippene like mye som et helt bilfritt Europa ville gjort.

Published

Laura Cozzi i det internasjonale energibyrået IEA presenterer en rapport som spår tredobling i det globale varmepumpesalget fra 2021 til 2030. 

– I Europa venter vi at salget går fra to millioner varmepumper i 2021 til sju millioner i 2030, forteller hun.

Uavhengig av gass

Varmepumpeeksplosjonen kommer samtidig med at renovasjonsbølgen skyller inn over europeiske bygninger. Det er logisk, mener Cozzi, og det sørger for at brukerne sparer enda mer strøm:

– Renovasjonsbølgen gjør at de varmepumpene du trenger, kan være mindre. Det gjør energiregningene enda mer behagelige, sier hun.

Laura Cozzi er leder for modellering og beregninger i et energibyrå som slett ikke pleier å snakke mest om varmepumper. Men nå handler det også om sikker forsyning og behovet for å bli uavhengig av russisk gass til oppvarmingen:

– Dette gjør varmepumpene enda viktigere for EU. Oppvarming av bygninger er den største brukeren av naturgass i Europa. Derfor er det ekstra viktig å gjøre noe med oppvarmingsvanene til alle europeere, sier hun.

Også industri

Cozzi forteller at ti prosent av verdens behov for oppvarming nå dekkes av varmepumper.
– I Europa er vi litt bak gjennomsnittet, på åtte prosent. Men med den utviklingen vi venter gjennom de neste årene, er vi faktisk i ferd med å ta igjen snittet. Innen 2030 kommer vi til å mer enn doble oppvarmingsandelen fra varmepumper, til nesten 20 prosent, sier hun.

KLIMAVENNLIG: Prognosene for varmepumpesalget betyr reduserte klimagassutslipp på linje med om Europa skulle blitt bilfritt, ifølge en rapport fra det internasjonale energibyrået IEA.

IEA-rapporten trekker for øvrig frem Norge som foregangsland, med varmepumper i 60 prosent av bygningene. Med Sverige og Finland også over 40 prosent er det tydelig at argumentet om at varmepumper ikke egner seg i kaldt klima, ikke holder, ifølge rapporten.

Cozzi er ikke opptatt av varmepumper bare til boligene: – Vi ser også stort potensial i industrielle varmepumper. Næringsmiddelindustrien, papirindustrien og kjemisk industri trenger lavtemperaturvarme. Allerede nå kunne over 3000 fabrikker i Europa bytte til varmepumper uten store endringer.

For dyrt

Den store hindringen for å bytte enda raskere og ta i bruk enda flere varmepumper i både boliger og næringsbygg, er penger.

– Hvis vi tar for oss flere områder og ser på hvordan utgiftene til å varme hjemmet ditt blir gjennom hele levetiden til henholdsvis en gasskjele eller en varmepumpe, så ser vi at jevnt over betaler du det samme. Men i dag, for noen teknologier, er den virkelige kostnaden for en varmepumpe to til fire ganger høyere. Det betyr at forbrukerne må betale mer, og det er her vi ser at politikken krever oppmerksomhet, ifølge Cozzi.

Spesielt lavinntektsfamiliene trenger tiltak, mener hun.

Trenger flere folk

Den andre hindringen for flere varmepumper er rett og slett folk. Rekruttering.

– Tredoblingen av salget krever mange flere arbeidsplasser. Det er snakk om millioner av nye jobber, spesielt i installeringen av varmepumper. I dag er det vanskelig å finne montører. Her må både bransjen og politikerne gjøre noe, sier Cozzi.

Hun oppfordrer blant annet til å omskolere dem som hittil har levd av å montere gasskjeler – men også elektrikere, rørleggere og andre som kan fylle mangelen på varmepumpemontører.

– Dessuten er det viktig å være klar over at varmepumpeutviklingen kommer til å øke etterspørselen etter elektrisitet, peker hun på. Det skal gå greit å håndtere økningen hvis det samtidig satses på energieffektivisering i bygningene.

500 millioner tonn

Hvis varmepumper overtar for fossil energi, og spesielt for kull som fremdeles brukes i noen land, blir det ikke bare friskere folk og mindre forurensning. Nei, den største miljøfordelen er lavere klimagassutslipp, ifølge IEA-eksperten.

– Denne tredoblingen kan redusere utslippene med 500 millioner tonn innen 2030. Det er det samme som å ta bort alle bilene fra alle veiene i Europa, sier hun.

En tredobling høres voldsomt ut. Men det er mindre vekst enn vi for eksempel har sett for solceller eller for elbiler, peker Laura Cozzi på.

Powered by Labrador CMS