NYE JOBBER: Det trengs millioner av nye jobber i varmepumpebransjen, sier IEA-ekspert Laura Cozzi, som blant annet vil omskolere elektrikere.Philippe Molitor, Friends of the Earth
VARME
Varmepumper venter tredobling
FRANKFURT: Varmepumpesalget kommer til å tredobles på ti år. Det gir millioner av nye jobber i bransjen, og det kutter klimagassutslippene like mye som et helt bilfritt Europa ville gjort.
Laura Cozzi i det internasjonale energibyrået IEA presenterer en rapport som spår tredobling i det globale
varmepumpesalget fra 2021 til 2030.
– I Europa venter vi at salget går fra to
millioner varmepumper i 2021 til sju millioner i 2030, forteller hun.
Uavhengig av gass
Varmepumpeeksplosjonen kommer samtidig med at
renovasjonsbølgen skyller inn over europeiske bygninger. Det er logisk, mener
Cozzi, og det sørger for at brukerne sparer enda mer strøm:
– Renovasjonsbølgen gjør at de varmepumpene du trenger,
kan være mindre. Det gjør energiregningene enda mer behagelige, sier hun.
Laura Cozzi er leder for modellering og beregninger i et
energibyrå som slett ikke pleier å snakke mest om varmepumper. Men nå handler
det også om sikker forsyning og behovet for å bli uavhengig av russisk gass til
oppvarmingen:
– Dette gjør varmepumpene enda viktigere for EU.
Oppvarming av bygninger er den største brukeren av naturgass i Europa. Derfor
er det ekstra viktig å gjøre noe med oppvarmingsvanene til alle europeere, sier
hun.
Også industri
Cozzi forteller at ti prosent av verdens behov for
oppvarming nå dekkes av varmepumper. – I Europa er vi litt bak gjennomsnittet,
på åtte prosent. Men med den utviklingen vi venter gjennom de neste årene, er vi
faktisk i ferd med å ta igjen snittet. Innen 2030 kommer vi til å mer enn doble
oppvarmingsandelen fra varmepumper, til nesten 20 prosent, sier hun.
IEA-rapporten trekker for øvrig frem Norge som
foregangsland, med varmepumper i 60 prosent av bygningene. Med Sverige og
Finland også over 40 prosent er det tydelig at argumentet om at varmepumper
ikke egner seg i kaldt klima, ikke holder, ifølge rapporten.
Cozzi er ikke opptatt av varmepumper bare til boligene: –
Vi ser også stort potensial i industrielle varmepumper.
Næringsmiddelindustrien, papirindustrien og kjemisk industri trenger
lavtemperaturvarme. Allerede nå kunne over 3000 fabrikker i Europa bytte til
varmepumper uten store endringer.
For dyrt
Den store hindringen for å bytte enda raskere og ta i bruk
enda flere varmepumper i både boliger og næringsbygg, er penger.
– Hvis vi tar for oss flere områder og ser på hvordan
utgiftene til å varme hjemmet ditt blir gjennom hele levetiden til henholdsvis
en gasskjele eller en varmepumpe, så ser vi at jevnt over betaler du det samme.
Men i dag, for noen teknologier, er den virkelige kostnaden for en varmepumpe
to til fire ganger høyere. Det betyr at forbrukerne må betale mer, og det er
her vi ser at politikken krever oppmerksomhet, ifølge Cozzi.
Spesielt lavinntektsfamiliene trenger tiltak, mener hun.
Trenger flere folk
Den andre hindringen for flere varmepumper er rett og
slett folk. Rekruttering.
– Tredoblingen av salget krever mange flere
arbeidsplasser. Det er snakk om millioner av nye jobber, spesielt i installeringen
av varmepumper. I dag er det vanskelig å finne montører. Her må både bransjen
og politikerne gjøre noe, sier Cozzi.
Hun oppfordrer blant annet til å omskolere dem som hittil
har levd av å montere gasskjeler – men også elektrikere, rørleggere og andre
som kan fylle mangelen på varmepumpemontører.
– Dessuten er det viktig å være klar over at
varmepumpeutviklingen kommer til å øke etterspørselen etter elektrisitet, peker
hun på. Det skal gå greit å håndtere økningen hvis det samtidig satses på energieffektivisering
i bygningene.
500 millioner tonn
Hvis varmepumper overtar for fossil energi, og spesielt
for kull som fremdeles brukes i noen land, blir det ikke bare friskere folk og
mindre forurensning. Nei, den største miljøfordelen er lavere klimagassutslipp,
ifølge IEA-eksperten.
– Denne tredoblingen kan redusere utslippene med 500
millioner tonn innen 2030. Det er det samme som å ta bort alle bilene fra alle
veiene i Europa, sier hun.
En tredobling høres voldsomt ut. Men det er mindre vekst enn
vi for eksempel har sett for solceller eller for elbiler, peker Laura Cozzi på.