VARME
Kostnadseffektiv konvertering fra elektrisk til vannbåren varme
På oppdrag fra Enova har Asplan Viak kartlagt kostnader, barrierer og potensial for konvertering til vannbåren varme i bygninger. Studien viser at det er en tydelig sammenheng mellom kompetanse og kostnader. Billig strøm fra vannkraft, og en systematisk satsning på elektrisk oppvarming i mange tiår, er årsaken til at dagens marked for vannbåren varme fortsatt er lite skriver Asplan Viak.
I Norge brukes omtrent 50 TWh strøm årlig til oppvarming av bygg – over en tredjedel av Norges kraftproduksjon. Mye av dette går til panelovner, varmekabler og elkjeler, som er utbredt i norske hjem og næringsbygg.
Dette høye elforbruket til varme bidrar til press på strømnettet, og står i veien for næringsutvikling, elektrifisering og klimaomstilling.
Behovet for endring
Ved å konvertere oppvarmingen til vannbårne systemer som kan benytte fjernvarme, biovarme og varmepumper, kan betydelige mengder strøm frigjøres. Det gir gevinster både for klima, forsyningssikkerhet og samfunnsøkonomien. Potensialet er stort – i bygg over 500 m² uten vannbåren varme kan det frigjøres 13,2 TWh/år og opptil 3,5 GW i topplasttimene.
Kostnader og muligheter
På oppdrag fra Enova har Asplan Viak kartlagt kostnader, barrierer og potensial for konvertering til vannbåren varme. Analysen bygger på data fra 75 gjennomførte prosjekter i Enovas BAT-program, spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med bransjeaktører. Resultatene viser at kostnadene for konvertering varierer fra 500 til 1000 kr/m², avhengig av byggtype, tekniske løsninger, leverandørkompetanse og stedlige forhold. Lagerbygg har ofte lavere kostnader, mens hotellprosjekter kan bli dyrere på grunn av drift under arbeid.
Barrierer og løsninger
Asplan Viak peker på at økonomiske, praktiske og regulatoriske barrierer i dag hemmer en bred utrulling av vannbårne løsninger. Generelt kreves det mer kompetanse på vannbårne varmesystemer hos de tekniske entreprenørene I tillegg har svekkede energikrav i byggteknisk forskrift (TEK17) og lettvinte dispensasjonsmuligheter gjort at potensialet for vannbåren varme ikke er utløst.
Samtidig fremheves det flere drivere: økt fokus på klimaomstilling, krav til energimerking og bærekraftsrapportering, samt nye forretningsmodeller hvor energi- og pensjonsfond tilbyr energieffektivisering som tjeneste.
Veien videre
For å lykkes med en storskala konvertering anbefaler Asplan Viak en nasjonal, langsiktig og koordinert satsning. Tiltakene bør målrettes mot bygg med høyt varmebehov, i områder med knapp nettkapasitet eller nær eksisterende fjernvarmenett og industri med varmeoverskudd. Ved å samordne konvertering med rehabilitering eller eierskifte, og prioritere store, lett tilgjengelige rom, kan man sikre kostnadseffektive løsninger.
Markedspotensialet for konvertering av eksisterende yrkesbygg over 500 m² er anslått til 70–140 milliarder kroner. For å realisere dette må innsatsen skje i samarbeid mellom myndigheter, bransjeaktører, eiendomsbesittere og energiselskap. En enkel, trygg og forutsigbar kundereise vil være avgjørende for å utløse markedet – og sikre strøm til fremtidens verdiskaping og elektrifisering.
– Dette er en rapport vi har sett frem til og anbefalingene er helt i tråd med det VKE mener. Den svake infrastrukturen for vannbåren varme og andre energifleksible løsninger er et betydelig hinder for å kunne ta i bruk termiske energi. Vi mener også at byggereglene må sette krav til at fremtidens bygninger blir bygget energifleksible slik at de kan utnytte termisk energi, sier Thor Lexow, administrerende direktør i VKE.
