Fjernkjølingen vokser mens fjernvarmen faller

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser et fjernvarme- og fjernkjølingsmarked som beveger seg i hver sin retning, drevet av samme underliggende årsak: et stadig varmere klima.

Mindre behov for å varme opp

Fjernvarmeforbruket endte på 6 578 GWh i 2025, ned fra året før – som i seg selv var det tredje varmeste året målt i Norge. Tjenesteytende næringer sto for det største fallet med en nedgang på 6 prosent, mens husholdningene reduserte forbruket med 0,5 prosent. Industriens forbruk er mindre temperaturfølsomt og endte tilnærmet uendret på 1 075 GWh.

Til tross for fallet er den langsiktige trenden over de siste 40 årene fortsatt stigende. Fjernvarme dekker rundt 2 prosent av Norges totale energiforbruk.

Fjernkjøling i medvind

Den virkelige veksthistorien ligger i kjølingen. Fjernkjølingsforbruket steg 7,7 prosent til 199 GWh – en utvikling SSB knytter direkte til det varme været. Snittprisen lå på rundt 133 øre/kWh uten moms.

I overkant av 20 fjernvarmeverk produserer i dag også fjernkjøling, hovedsakelig basert på varmepumper, kompressor- og kjølemaskiner eller frikjøling. Med stadig flere varmerekorder og økende kjølebehov i næringsbygg, peker pilene mot at dette segmentet vil fortsette å vokse.

Et marked i omstilling

Utviklingen illustrerer en bredere endring for varmebransjen: Behovet for romoppvarming i bygg blir mer væravhengig og kommer i kortere, mer intense topper, samtidig som etterspørselen etter kjøling brer seg utover tradisjonelle bruksområder som datasentre og handelsbygg.

For fjernvarmeverkene betyr det at infrastrukturen som allerede ligger i bakken – med vannbåren energi, sentral produksjon og distribusjon – får en ny rolle. Mange verk utnytter samme anlegg til både varme- og kjøleleveranser, og noen henter kjøling direkte fra sjøvann eller fra varmepumper som samtidig produserer fjernvarme.