
ADVOKATSPALTEN
Rammene for dialog i tilbudskonkurranser er ikke ubegrenset
Hva betyr dette for deg som leverandørbedrift?
I 2017 ble det åpnet for dialog i form av forhandlinger i offentlige tilbudskonkurranser, som følger anskaffelsesforskriften del II. Forskriften slår fast at offentlige oppdragsgivere kan ha dialog om «alle sider ved tilbudene og andre mottatte dokumenter eller opplysninger», jf. § 9-3.
Dette var en endring fra tidligere praksis, hvor forhandlingsadgangen var svært begrenset. Spørsmålet som har vært reist i praksis er om forhandlingsadgangen virkelig gjelder alle sider ved tilbudet, eller om det har sine begrensninger. I lys av praksis fra lagmannsretten må det legges til grunn at dialogen ikke kan brukes til å avhjelpe leverandørens manglende kvalifikasjoner på tilbudstidspunktet.
Krav til leverandørens kvalifikasjoner
I de fleste tilbudskonkurranser oppstiller offentlige oppdragsgivere kvalifikasjonskrav. Kvalifikasjonskrav er absolutte krav til leverandøren, som må være oppfylt for at leverandøren skal få sitt tilbud vurdert. Formålet med denne formen for absolutte krav er at oppdragsgiver skal være sikker på at leverandøren evner å levere kontraktsforpliktelsene i hele avtaleperioden.
Noen av de mest alminnelige kvalifikasjonskravene er krav til leverandørens økonomi og erfaring. Dersom leverandøren ikke selv har tilstrekkelig økonomi for å gjennomføre prosjektet eller har erfaring fra tilsvarende prosjekter, vil leverandøren alene ikke kunne kvalifisere. Anskaffelsesregelverket åpner imidlertid for at en leverandør kan støtte seg på andre selskaper for å kvalifisere. For eksempel kan en leverandør støtte seg på et annet selskap for å oppfylle kravene som stilles til relevant erfaring.
For at leverandøren skal kunne støtte seg på andre virksomheters kapasitet, så må leverandøren dokumentere dette i tilbudet, for eksempel ved å fremlegge en forpliktelseserklæring.
Oppdragsgiver er gitt et skjønn i vurderingen av om et kvalifikasjonskrav er oppfylt. Dersom oppdragsgiver kommer til at et kvalifikasjonskrav ikke er oppfylt skal leverandøren avvises. Spørsmålet er om oppdragsgiver i en tilbudskonkurranse, heller enn å avvise, kan be leverandøren knytte til seg en ny underleverandør for å oppfylle samtlige kvalifikasjonskrav.
Adgangen til å ha dialog om oppfyllelse av kvalifikasjonskrav
For å besvare spørsmålet må man se hen til Eidsivating lagmannsretts avgjørelse i sak LE-2022-19926. Bakgrunnen for saken var en offentlig anbudskonkurranse på ny interkommunal legevakt. Problemstillingen for retten var om oppdragsgiver hadde plikt til å avvise valgte leverandør, som følge av manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.
Etter lagmannsrettens vurdering hadde oppdragsgiver stilt krav om dokumentasjon for oppfyllelse av kravene til tiltaksklasse 3 for utførelse av sanitær-, varme- og slukkeinstallasjoner. Dette innebar høye krav til utdanning og erfaring. Valgte leverandør oppfylte ikke selv kravene og hadde på tilbudstidspunktet ikke dokumentert at man støttet seg på andre foretak for å kvalifisere. På tilbudstidspunktet oppfylte derfor ikke valgte leverandør kvalifikasjonskravet.
I dialogen oppdragsgiver hadde med leverandøren etter tilbudsfristen, knyttet imidlertid valgte leverandør til seg en ny underleverandør, som skulle oppfylle vilkårene for tiltaksklasse 3.
Spørsmålet var om det i dialogfasen var anledning til å knytte til seg en ny underleverandør med nødvendig erfaring under henvisning til anskaffelsesforskriften § 9-3.
Lagmannsrettens syn er at det er forskjell mellom ettersendelse av dokumentasjon for at kvalifikasjonskravet var oppfylt på tilbudstidspunktet, og dokumentasjon for at kvalifikasjonskravet ble oppfylt etter dette tidspunktet. Lagmannsretten bemerker i den sammenheng at å avhjelpe manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene etter tilbudsfristen, i realiteten innebærer en endring av selve forutsetningene for konkurransen. En slik endring av konkurransen er ifølge lagmannsretten ikke tillatt.

Lærdommen for leverandører til det offentlige
Når lagmannsretten har slått fast at oppdragsgiver ikke kan rette manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene i dialogfasen innebærer det en viktig avklaring. Det er svært viktig at leverandører vurderer om kvalifikasjonskravene er oppfylt når man inngir tilbud. Manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene på dette tidspunktet vil medføre at leverandøren skal avvises i medhold av anskaffelsesforskriften § 9-5(1), uten videre dialog.
I forlengelsen av dette er det viktig å understreke at dersom man som leverandør er usikker på om kvalifikasjonskravene er oppfylt, må man sørge for at dette blir avklart før tilbudsfristen. Oppdragsgiver vil ikke foreta en vurdering av kvalifikasjonene før tilbudsfristen, men det er mulig å utfordre oppdragsgiver på hva som er terskelen for å kvalifisere. Ofte er kvalifikasjonskravene uklart formulert, og det påligger oppdragsgiver å avklare denne formen for uklarheter.
Dersom man etter avklaringene fortsatt er i tvil om kvalifikasjonskravene er oppfylt, bør man også vurdere om man skal knytte til seg en eller flere underleverandører. Å knytte til seg en underleverandør betyr at man sammen med tilbudet legger frem en forpliktelseserklæring fra selskapet. Det er normalt ikke tilstrekkelig å kun navngi underleverandøren.
Dersom man først er kvalifisert skal man normalt få tilbudet sitt vurdert om det ikke foreligger andre grunner for avvisning.
ADVOKATSPALTEN
-
Hvor nøye må du egentlig være med timelistene?
Timelister er en gjenganger i konfliktene på byggeplass. NS-kontraktene har klare regler, men de følges ikke alltid. Det kan koste dyrt for både entreprenør og oppdragsgiver.
-
Miljøkrav i offentlige anbud – når kan de fravikes?
I offentlige anbud må klima- og miljøhensyn vektes minst 30 prosent, med få unntak. En KOFA-sak gir nå en avklaring på hvor dette unntaket gjelder.
-
Ni ting du bør tenke på hvis du vil montere solceller på bygget ditt
Selv om regjeringens forslag om norgespris på strøm potensielt gjør det mindre økonomisk attraktivt for noen å investere i solcelleanlegg, er solkraft for andre fremdeles en del av løsningen mot det grønne skiftet. Her er ni ting du bør tenke på hvis du skal montere solceller på bygg.
-
Vanlige fallgruver ved kontraktsutforming
Mange av konfliktene som oppstår i byggeprosjekt, oppstår fordi det ikke er lagt ned et godt nok håndverk i forbindelse med kontraktsutformingen. I dette innlegget gjennomgår jeg noen av de vanligste fallgruvene, og forklarer hvordan de kan unngås.
-
10 bud for å lykkes med sluttoppgjøret
Når prosjektet er ferdig, skal sluttoppgjøret inn. Som regel forløper dette uten større problemer, men av og til oppstår det uenigheter, og da er det viktig å ikke snuble på oppløpssiden. Her kommer derfor 10 bud for å lykkes med sluttoppgjørsprosessen.
-
Hva betyr EUs åpenhetslov for norske virksomheter?
Omtrent samtidig som EUs «åpenhetslov» ble formelt vedtatt i EU, startet Barne- og familiedepartementet arbeidet med å evaluere den norske åpenhetsloven. Hvilken betydning har EUs åpenhetslov for norske virksomheter i dag, og hva er de viktigste forskjellene mellom EUs og Norges regelverk?
-
Hvordan sikre at tilbudet ditt er bindende? Lær av KOFA-saken
Åseral kommune mottok en klage på tildeling av en ventilasjonskontrakt til seks millioner kroner, med påstand om at tilbudet ikke var bindende grunnet manglende signaturrett. KOFA avviste klagen i sak 2024/1469. Hvorfor fører slike anførsler sjelden frem, og hva bør leverandører huske for å sikre at tilbudet er bindende?
-
Ny ordning for prising av leveringspliktig kraft
En ny, permanent ordning for prising av leveringspliktig kraft trådte i kraft 1. juli 2024. Den nye ordningen innebærer at nettselskaper må forholde seg til et fast påslag ved prisingen av leveringspliktige kraftleveranser.
-
Vant ikke frem med krav om erstatning på 52 millioner
Consto Anlegg Nord AS anla søksmål med krav om erstatning på ca. 52 millioner kroner, da selskapet ikke ble tildelt en kontrakt etter en offentlig anbudskonkurranse. Ifølge Consto skulle tilbudet fra valgte leverandør, NCC Norge AS, ha vært avvist fra anbudskonkurransen.
-
Gripe inn i underentrepriser: Reglene alle bør kjenne til
Hovedentreprenøren har en sjelden brukt, men kraftfull rett til å gripe inn i underentreprenørens arbeider. Her ser vi på vilkårene for intervensjon og dens potensielle konsekvenser.