Hva betyr EUs åpenhetslov for norske virksomheter?

Hva er sammenhengen mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet?

Åpenhetsloven fylte to år 1. juli 2024, og Barne- og familiedepartementet har derfor påbegynt den planlagte evalueringen av åpenhetslovens effekt og behovet for lovendringer, herunder om terskelen for å omfattes av loven skal endres, og om lovens saklige virkeområde skal utvides til å omfatte miljøpåvirkning (og eventuelt andre områder som omfattes av OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper). Evalueringen skal i tillegg vurdere forholdet til EUs aktsomhetsdirektiv (CSDDD), som gjerne kalles EUs åpenhetslov, og direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD).

Aktsomhetsdirektivet ble formelt vedtatt i EUs ministermøte 24. mai 2024, og EUs medlemsland har nå to år på å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning. Et økende antall EU/EØS-land har vedtatt nasjonale lover om virksomheters forpliktelser til å respektere grunnleggende menneskerettigheter. Aktsomhetsdirektivet skal bidra til å harmonere lovgivningen og skape mer forutsigbarhet og jevnere konkurransevilkår for virksomheter som opererer innenfor EU/EØS.

Fordi direktivet er vurdert som EØS-relevant, skal det med tiden presumtivt også bli en del av norsk rett. Som følge av forskjellene mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet, vil endringer av norsk regelverk være nødvendig.

Fire viktige forskjeller mellom åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet

i) Vesentlig høyere terskel for å være omfattet av aktsomhetsdirektivet enn åpenhetsloven 

Mens åpenhetsloven er antatt å gjelde for omtrent 9.000 norske virksomheter, er aktsomhetsdirektivet antatt å gjelde for rundt 5.000 til 6.000 virksomheter innenfor hele EU. Ryktene sier at kun 20 norske virksomheter oppfyller EUs terskelverdier.

I første omgang vil direktivet omfatte virksomheter som har mer enn 5.000 ansatte og en årlig global omsetning på mer enn 1.500 millioner euro. Senere vil direktivet gradvis først også omfatte virksomheter som har mer enn 3.000 ansatte og en årlig global omsetning på mer enn 900 millioner euro, før virksomheter som har mer enn 1.000 ansatte og en årlig global omsetning på mer enn 450 millioner euro til sist vil omfattes. Direktivet vil også gjelde for virksomheter fra tredjeland som har en global nettoomsetning på over 450 millioner euro.

Merk også at aktsomhetsdirektivet, i likhet med åpenhetsloven, har en konsolideringsregel, slik at morselskaper må vurdere tall for gruppen samlet ved vurderingen av om de er omfattet av direktivet eller ikke.

ii) Åpenhetsloven og aktsomhetsdirektivet pålegger virksomhetene ulike plikter 

Åpenhetslovens tre hovedforpliktelser (plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger, redegjørelsesplikten og plikten til å besvare informasjonsforespørsler) er tidligere forklart i Advokatspalten: Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpenhetsloven? I aktsomhetsdirektivet gjenfinnes kun plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger. I likhet med åpenhetsloven bygger kravet om aktsomhetsvurderinger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, slik at dette kravet i aktsomhetsdirektivet vil være kjent for virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven. Virksomheter skal i tillegg utarbeide planer for hvordan de skal overholde 1,5-gradersmålet fra Parisavtalen. Direktivet stiller krav til planens innhold og forutsetter at den skal oppdateres årlig. Et tilsvarende krav finnes ikke i norsk lovgivning i dag.

iii) Aktsomhetsdirektivet gjelder i tillegg miljøforhold 

Mens åpenhetsloven er saklig begrenset til å gjelde grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, gjelder aktsomhetsdirektivet i tillegg miljøforhold. Plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger etter aktsomhetsdirektivet er derfor videre enn etter åpenhetsloven. Ved en gjennomføring av aktsomhetsdirektivet i norsk rett, vil virksomheter derfor blant annet måtte oppdatere retningslinjer osv. for å hensynta miljøforhold i tillegg til menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

iv) Erstatningsansvar 

Virksomheter som ikke gjennomfører aktsomhetsvurderinger i tråd med aktsomhetsdirektivet kan ilegges erstatningansvar på opptil 5 prosent av nettoomsetningen for skade som kunne blitt unngått eller redusert gjennom aktsomhetstiltak. Åpenhetsloven har ikke en tilsvarende erstatningsregulering. Virksomheter kan likevel, som et ledd i aktsomhetsvurderinger, bli ansvarlig for gjenoppretting og/eller erstatning overfor de som blir berørt av negative konsekvenser.