
ADVOKATSPALTEN
Terskelheving og reguleringsskifte
Næringsminister Jan Christian Vestre fikk nylig første av to utredninger fra Anskaffelsesutvalget. Selv om flere av forslagene nok oppfattes som ukontroversielle, vil nok enkelte skape debatt.
I det følgende har vi oppsummert de forslagene vi finner mest interessante:
- Etter dagens regelverk skal alle anskaffelser med en verdi over 100.000 kroner konkurranseutsettes. Utvalget foreslår å heve terskelen til 300.000 kroner. Det betyr at en rekke mindre anskaffelser ikke vil være gjenstand for konkurranse.
Risikoen ved å heve innslagspunktet for anskaffelsesregelverket er, slik vi ser det, at flere anskaffelser tildeles direkte etter oppdragsgivers skjønn. Disse anskaffelsene vil det være vanskeligere å føre kontroll med for leverandørbedriftene. Samtidig er det viktig å understreke at oppdragsgiver ikke kan splitte opp anskaffelser med det formål å unngå anskaffelsesregelverket. - Bygge- og anleggsanskaffelser med en anslått verdi mellom 300.000 og tre millioner kroner, skal ikke være kunngjøringspliktig, men skal skje på markedsmessige vilkår.
Dette foreslår utvalget at kan sikres ved at det gjennomføres en markedsundersøkelse, at det innhentes tilbud fra to eller flere leverandører, eller ved å annonsere anskaffelsen. Plikten til å kunngjøre anskaffelsen offentlig økes etter dette fra dagens terskel på 1,3 millioner til tre millioner kroner. - Utvalgets flertall foreslår at bygg- og anleggsanskaffelser med en antatt verdi mellom tre og 15 millioner kroner, bør kunngjøres i en forenklet kunngjøring nasjonalt. Utvalgets mindretall har foreslått at alle kunngjøringspliktige anskaffelser mellom tre til 56 millioner skal underlegges et forenklet regelsett.
Uansett hvilket av forslagene man støtter legges det til rette for at enkelte mindre anskaffelser holdes nasjonalt, slik det også er under dagens regelverk. - Flertallet foreslår å underlegge bygge- og anleggsanskaffelser, som er over 15 millioner kroner, EUs anskaffelsesdirektiv med enkelte presiseringer. Utvalget ønsker å gjøre prosessen mer fleksibel enn under dagens regelverk, f.eks. foreslår utvalget at oppdragsgiver skal få større frihet ved valg av konkurranseform, oppdragsgiver skal få fastsette egne tidsfrister for gjennomføring av konkurransen, unnlate å bruke ESPD-skjema og velge bare å kunngjøre nasjonalt.
- Gjennom årene har det kommet til stadig nye regler for å ivareta ulike samfunnshensyn. Utvalget foreslår å samle disse reglene i et nytt kapittel 2 i anskaffelsesloven. Dette skal tydeliggjøre at samfunnshensyn utgjør et fundament for alle anskaffelser. Videre har utvalget foreslått endringer for å klargjøre innholdet i bestemmelsene.
- Som omtalt i artikkelen «Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser», på nemitek.no, er det vedtatt at miljø skal vektes med 30 prosent i de fleste anskaffelser fra nyttår.
En regel som pålegger å vekte klima og miljø med en viss prosentsats, er etter Anskaffelsesutvalgets syn mindre egnet. Utvalget foreslår derfor å lovfeste en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen (det man kjøper) og en ny formålsbestemmelse.
Anskaffelsesutvalgets forslag er nå på høring, med frist for innspill 10. februar 2024.
ADVOKATSPALTEN
-
Står det ikke i tilbudsspesifikasjonen, så er det ikke med i prisen! Eller?
Nei, riktig så enkelt er det nok ikke. I hvert fall ikke i totalentrepriser. Og for den som ikke er klar over dette, kan det fort bli dyrt – som eksemplene i dette innlegget viser.
-
Er din virksomhet i rute for kontroll etter åpnenhetsloven?
Dersom din virksomhet er blant de om lag 9.000 virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven, bør det meste være på plass nå.
-
Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser
Nylig vedtok regjeringen nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser. Regelen, som betyr at klima- og miljøhensyn skal vektes med minst 30 prosent, innebærer at leverandørbedrifter må forvente at tilbudene deres vil bli målt på miljø oftere enn før.
-
Denne gjengen vil gi deg gode råd
Hvem skal ta skylda når et prosjekt er forsinket? Hvorfor fungerer ikke en rammeavtale som før? Og hvordan fungerer køsystemet i strømnettet? Det er bare noen av spørsmålene som du nå kan få juridiske svar på.
-
Kostnadsøkninger i prosjektet: Når har entreprenøren krav på kompensasjon?
Økninger i prisnivå de siste årene har ført til at byggeprosjekter i stadig større grad må håndtere uenigheter om hvem som må bære konsekvensene av prisstigningen. Når prosjektet rammes av kostnadsøkninger, er kjennskap til regelverket essensielt for å få plassert kostnadene på riktig sted, og på riktig måte.