ADVOKATSPALTEN
Terskelheving og reguleringsskifte
Næringsminister Jan Christian Vestre fikk nylig første av to utredninger fra Anskaffelsesutvalget. Selv om flere av forslagene nok oppfattes som ukontroversielle, vil nok enkelte skape debatt.
I det følgende har vi oppsummert de forslagene vi finner mest interessante:
- Etter dagens regelverk skal alle anskaffelser med en verdi over 100.000 kroner konkurranseutsettes. Utvalget foreslår å heve terskelen til 300.000 kroner. Det betyr at en rekke mindre anskaffelser ikke vil være gjenstand for konkurranse.
Risikoen ved å heve innslagspunktet for anskaffelsesregelverket er, slik vi ser det, at flere anskaffelser tildeles direkte etter oppdragsgivers skjønn. Disse anskaffelsene vil det være vanskeligere å føre kontroll med for leverandørbedriftene. Samtidig er det viktig å understreke at oppdragsgiver ikke kan splitte opp anskaffelser med det formål å unngå anskaffelsesregelverket. - Bygge- og anleggsanskaffelser med en anslått verdi mellom 300.000 og tre millioner kroner, skal ikke være kunngjøringspliktig, men skal skje på markedsmessige vilkår.
Dette foreslår utvalget at kan sikres ved at det gjennomføres en markedsundersøkelse, at det innhentes tilbud fra to eller flere leverandører, eller ved å annonsere anskaffelsen. Plikten til å kunngjøre anskaffelsen offentlig økes etter dette fra dagens terskel på 1,3 millioner til tre millioner kroner. - Utvalgets flertall foreslår at bygg- og anleggsanskaffelser med en antatt verdi mellom tre og 15 millioner kroner, bør kunngjøres i en forenklet kunngjøring nasjonalt. Utvalgets mindretall har foreslått at alle kunngjøringspliktige anskaffelser mellom tre til 56 millioner skal underlegges et forenklet regelsett.
Uansett hvilket av forslagene man støtter legges det til rette for at enkelte mindre anskaffelser holdes nasjonalt, slik det også er under dagens regelverk. - Flertallet foreslår å underlegge bygge- og anleggsanskaffelser, som er over 15 millioner kroner, EUs anskaffelsesdirektiv med enkelte presiseringer. Utvalget ønsker å gjøre prosessen mer fleksibel enn under dagens regelverk, f.eks. foreslår utvalget at oppdragsgiver skal få større frihet ved valg av konkurranseform, oppdragsgiver skal få fastsette egne tidsfrister for gjennomføring av konkurransen, unnlate å bruke ESPD-skjema og velge bare å kunngjøre nasjonalt.
- Gjennom årene har det kommet til stadig nye regler for å ivareta ulike samfunnshensyn. Utvalget foreslår å samle disse reglene i et nytt kapittel 2 i anskaffelsesloven. Dette skal tydeliggjøre at samfunnshensyn utgjør et fundament for alle anskaffelser. Videre har utvalget foreslått endringer for å klargjøre innholdet i bestemmelsene.
- Som omtalt i artikkelen «Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser», på nemitek.no, er det vedtatt at miljø skal vektes med 30 prosent i de fleste anskaffelser fra nyttår.
En regel som pålegger å vekte klima og miljø med en viss prosentsats, er etter Anskaffelsesutvalgets syn mindre egnet. Utvalget foreslår derfor å lovfeste en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen (det man kjøper) og en ny formålsbestemmelse.
Anskaffelsesutvalgets forslag er nå på høring, med frist for innspill 10. februar 2024.
ADVOKATSPALTEN
-
Har du kontroll på når bindende avtale er inngått?
Du fikk kanskje med deg saken som nådde norske medier i fjor sommer, om en kanadisk bonde som ble dømt til å betale store summer etter å ha sendt en tommel opp-emoji som respons på et kontraktsutkast? Avsenderen av emojien mente at den skulle signalisere at kontrakten var mottatt, mens mottakeren tolket det som at kontrakten var akseptert. Dette fikk mottakeren medhold i av retten. Men kunne noe slikt skjedd i Norge? Svaret er ja.
-
Hva skjer når oppdragsgiver bestiller endringsarbeid utover kontraktens rammer?
Det skjer ikke helt sjelden at oppdragsgivere bestiller endringsarbeid utover det NS-kontraktene gir adgang til. Dette leder typisk til krav om høyere priser fra entreprenør, og uenighet om hvilke priser som da gjelder.
-
Nye krav til energimerking av flerbolighus
Stadig blir det større fokus på energiforbruket i bygg, og hvordan man kan få forbruket ned. En del av den juridiske rammen for dette, er reguleringen av energimerking av bygg. Flere av disse reglene ble oppdatert i mars, og en viktig endring er hvordan bygninger med flere boenheter skal merkes.
-
Avlysning av en offentlig anbudskonkurranse gir ofte rett på erstatning
Arendal kommune kunngjorde en tilbudskonkurranse, som senere ble avlyst som følge av manglende budsjett. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) mente avlysningen var lovlig, jf. sak 2023/451. Til tross for at oppdragsgiver har rett til å avlyse kan tilbyder ofte ha rett på erstatning.
-
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
Produsent, prosument, plusskunde – kjært barn, mange navn, eller er det snakk om flere barn? Svaret er faktisk både og, og hvilken kategori du eller dine kunder faller innunder, vil ha betydning for hvilke krav som stilles og hvilke fordeler som kan oppnås.
-
Vant kontrakt til 450 millioner etter rettstvist
Etter at Forsvarsbygg tildelte NRC kontrakten om bygging av ubåtkai verdt 450 millioner kroner, gikk NCC Norge AS rettens vei for å stanse kontraktsigneringen. De fikk medhold i tingretten, og Forsvarsbygg omgjorde tildelingsbeslutningen. Hvorfor ble det slik?
-
Hva gjør du når du tror oppdragsgiver er i ferd med å gå konkurs?
Det er noen forholdsregler som vil begrense risikoen hvis du mistenker at oppdragsgiver begynner å vakle. La oss se nærmere på dem.
-
Fem myter om «Back to back»
Back to back-reguleringer hører til de mest myteomspunne avtalereguleringene i entrepriseretten. Men selv om slike reguleringer er veldig vanlige i underentreprisekontrakter, er det mange misforståelser – eller myter – i bransjen om hva Back to back egentlig betyr. I denne artikkelen ser vi nærmere på fem slike myter.
-
Forsvarlig utførelse er ikke alltid nok til å unngå ansvar
Når du har opptrådt faglig forsvarlig i utførelsen av arbeidet, kan du ikke holdes erstatningsansvarlig for skader som måtte likevel oppstå. Eller…?
-
Leverandørbytte i offentlige kontrakter ved konkurs
Hvilke muligheter har offentlige oppdragsgivere til å la andre entreprenører overta kontraktsposisjoner ved konkurs, og hvilke muligheter har underentreprenører til å være den som overtar kontraktsarbeidene?