
ADVOKATSPALTEN
Terskelheving og reguleringsskifte
Næringsminister Jan Christian Vestre fikk nylig første av to utredninger fra Anskaffelsesutvalget. Selv om flere av forslagene nok oppfattes som ukontroversielle, vil nok enkelte skape debatt.
I det følgende har vi oppsummert de forslagene vi finner mest interessante:
- Etter dagens regelverk skal alle anskaffelser med en verdi over 100.000 kroner konkurranseutsettes. Utvalget foreslår å heve terskelen til 300.000 kroner. Det betyr at en rekke mindre anskaffelser ikke vil være gjenstand for konkurranse.
Risikoen ved å heve innslagspunktet for anskaffelsesregelverket er, slik vi ser det, at flere anskaffelser tildeles direkte etter oppdragsgivers skjønn. Disse anskaffelsene vil det være vanskeligere å føre kontroll med for leverandørbedriftene. Samtidig er det viktig å understreke at oppdragsgiver ikke kan splitte opp anskaffelser med det formål å unngå anskaffelsesregelverket. - Bygge- og anleggsanskaffelser med en anslått verdi mellom 300.000 og tre millioner kroner, skal ikke være kunngjøringspliktig, men skal skje på markedsmessige vilkår.
Dette foreslår utvalget at kan sikres ved at det gjennomføres en markedsundersøkelse, at det innhentes tilbud fra to eller flere leverandører, eller ved å annonsere anskaffelsen. Plikten til å kunngjøre anskaffelsen offentlig økes etter dette fra dagens terskel på 1,3 millioner til tre millioner kroner. - Utvalgets flertall foreslår at bygg- og anleggsanskaffelser med en antatt verdi mellom tre og 15 millioner kroner, bør kunngjøres i en forenklet kunngjøring nasjonalt. Utvalgets mindretall har foreslått at alle kunngjøringspliktige anskaffelser mellom tre til 56 millioner skal underlegges et forenklet regelsett.
Uansett hvilket av forslagene man støtter legges det til rette for at enkelte mindre anskaffelser holdes nasjonalt, slik det også er under dagens regelverk. - Flertallet foreslår å underlegge bygge- og anleggsanskaffelser, som er over 15 millioner kroner, EUs anskaffelsesdirektiv med enkelte presiseringer. Utvalget ønsker å gjøre prosessen mer fleksibel enn under dagens regelverk, f.eks. foreslår utvalget at oppdragsgiver skal få større frihet ved valg av konkurranseform, oppdragsgiver skal få fastsette egne tidsfrister for gjennomføring av konkurransen, unnlate å bruke ESPD-skjema og velge bare å kunngjøre nasjonalt.
- Gjennom årene har det kommet til stadig nye regler for å ivareta ulike samfunnshensyn. Utvalget foreslår å samle disse reglene i et nytt kapittel 2 i anskaffelsesloven. Dette skal tydeliggjøre at samfunnshensyn utgjør et fundament for alle anskaffelser. Videre har utvalget foreslått endringer for å klargjøre innholdet i bestemmelsene.
- Som omtalt i artikkelen «Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser», på nemitek.no, er det vedtatt at miljø skal vektes med 30 prosent i de fleste anskaffelser fra nyttår.
En regel som pålegger å vekte klima og miljø med en viss prosentsats, er etter Anskaffelsesutvalgets syn mindre egnet. Utvalget foreslår derfor å lovfeste en plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen (det man kjøper) og en ny formålsbestemmelse.
Anskaffelsesutvalgets forslag er nå på høring, med frist for innspill 10. februar 2024.
ADVOKATSPALTEN
-
Ny EU-dom kan endre rørvalget i offentlige prosjekter
Kan offentlige oppdragsgivere kreve at rør skal være av leire eller betong, eller må de også godta rør i plast? Dette var temaet i en ny avgjørelse fra EU-domstolen, som slo fast at det som utgangspunkt ikke er tillatt å stille krav til bestemte materialer. Avgjørelsen kan få praktiske konsekvenser, særlig for prosjekteringsarbeid i utførelsesentrepriser.
-
Høyesterett snur om endringsarbeid: Nye regler for byggherrer som går utover kontrakten
Ny Høyesterettsdom snur opp ned på Borgartings vurderinger i Nye Jordal Amfi-saken.
-
KOFA: Du kan vinne anbud uten lærlinger – foreløpig
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har i sak 2024/1762 kommet til at det ikke foreligger noen rett eller plikt for offentlige oppdragsgivere til å avvise tilbud som ikke oppfyller kravet om å ha lærlinger. Hvilken betydning har dette for leverandører til det offentlige?
-
Hvor nøye må du egentlig være med timelistene?
Timelister er en gjenganger i konfliktene på byggeplass. NS-kontraktene har klare regler, men de følges ikke alltid. Det kan koste dyrt for både entreprenør og oppdragsgiver.
-
Miljøkrav i offentlige anbud – når kan de fravikes?
I offentlige anbud må klima- og miljøhensyn vektes minst 30 prosent, med få unntak. En KOFA-sak gir nå en avklaring på hvor dette unntaket gjelder.
-
Ni ting du bør tenke på hvis du vil montere solceller på bygget ditt
Selv om regjeringens forslag om norgespris på strøm potensielt gjør det mindre økonomisk attraktivt for noen å investere i solcelleanlegg, er solkraft for andre fremdeles en del av løsningen mot det grønne skiftet. Her er ni ting du bør tenke på hvis du skal montere solceller på bygg.
-
Vanlige fallgruver ved kontraktsutforming
Mange av konfliktene som oppstår i byggeprosjekt, oppstår fordi det ikke er lagt ned et godt nok håndverk i forbindelse med kontraktsutformingen. I dette innlegget gjennomgår jeg noen av de vanligste fallgruvene, og forklarer hvordan de kan unngås.
-
10 bud for å lykkes med sluttoppgjøret
Når prosjektet er ferdig, skal sluttoppgjøret inn. Som regel forløper dette uten større problemer, men av og til oppstår det uenigheter, og da er det viktig å ikke snuble på oppløpssiden. Her kommer derfor 10 bud for å lykkes med sluttoppgjørsprosessen.
-
Hva betyr EUs åpenhetslov for norske virksomheter?
Omtrent samtidig som EUs «åpenhetslov» ble formelt vedtatt i EU, startet Barne- og familiedepartementet arbeidet med å evaluere den norske åpenhetsloven. Hvilken betydning har EUs åpenhetslov for norske virksomheter i dag, og hva er de viktigste forskjellene mellom EUs og Norges regelverk?
-
Hvordan sikre at tilbudet ditt er bindende? Lær av KOFA-saken
Åseral kommune mottok en klage på tildeling av en ventilasjonskontrakt til seks millioner kroner, med påstand om at tilbudet ikke var bindende grunnet manglende signaturrett. KOFA avviste klagen i sak 2024/1469. Hvorfor fører slike anførsler sjelden frem, og hva bør leverandører huske for å sikre at tilbudet er bindende?