Nye krav til vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser

Riksrevisjonen avdekket i 2022 at det offentlige i liten utstrekning utnyttet innkjøpsmakten de har til å fremme miljø- og klimahensyn. De nye reglene som trer i kraft med virkning fra 1. januar 2024 oppstiller et krav om at offentlige oppdragsgivere skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent. Inntil nå har dette bare vært en anbefaling. Regjeringen melder at de vedtatte endringene er viktig for å nå klimamålene for 2030.

I anskaffelser som kunngjøres etter nyttår vil man oftere oppleve at oppdragsgiver kommer til å vektlegge klima- og miljøhensyn. Hvordan kravene utformes vil nok variere, fordi forskriften ikke oppstiller konkrete krav. Det gir oppdragsgiver et betydelig skjønn med hensyn til hvilke klima- og miljøhensyn som skal vektlegges og hvordan disse skal utformes.

Avgjørende konkurransefordel

For leverandører av varer vil man nok oftere kunne oppleve at miljøsertifisering av produkter vil bli vektlagt i evalueringen, men også produktets levetid, andelen av resirkulert materiale, emballasje per produkt osv. Innenfor bygg- og anlegg vil nok dette fortone seg noe annerledes. Inntil nå har det vært vanlig å stille krav om at entreprenøren har et miljøledelsessystem, og sjeldnere har man sett at miljøhensyn vektes særskilt. Med de nye kravene til vekting av miljø og klima vil dette trolig endres. 

Fremover vil kanskje oppdragsgivere oftere evaluere livsykluskostnader og andelen fossilfrie anleggsmaskiner i et byggeprosjekt.

For leverandørbedriftene blir bærekraftige løsninger ikke lenger kun et valg, men heller en avgjørende konkurransefordel. En av utfordringene blir nok likevel at kravene vil kunne variere mye mellom forskjellige anbudskonkurranser. 

Det å investere i miljøvennlige løsninger for en kontrakt betyr derfor ikke nødvendigvis at man har en klar konkurransefordel i neste konkurranse.

Begrenset adgang til å fravike hovedregelen

Det følger av den vedtatte forskriftsbestemmelsen at oppdragsgiver gis adgang til å fravike hovedregelen dersom det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre klima- og miljøeffekt.

I et modent marked vil det eksempelvis kunne sikre bedre miljøgevinst at miljøkrav stilles som absolutte krav. F.eks. er det flere oppdragsgivere som har stilt krav om at deres tjenesteleverandører skal benytte fossilfri transport i tjenesteutøvelsen. I en slik situasjon vil det kunne tenkes at miljø vektes lavere enn 30 prosent, samtidig som det stilles strenge absolutte krav, med mål om å pushe markedet i en bestemt retning.

Begrunnelsesplikt for oppdragsgivere

Dersom oppdragsgiver velger å avvike fra hovedregelen om 30 prosent vekting, enten ved å inkludere klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen eller ved å utelate slike krav fullstendig, må dette forklares og begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Selv om oppdragsgiver ikke fritt kan velge å se bort fra kravet i forskriften er det tvilsomt om det vil få rettslige konsekvenser å bryte begrunnelsesplikten. For at et brudd på begrunnelsesplikten skal medføre at konkurransen må avlyses må det ha virket inn på deltakelsen eller utfallet. 

Selv om man kan forvente at oppdragsgiver vil overholde regelen, betyr adgangen til håndhevelse ofte mye for hvor grundig begrunnelse oppdragsgiver velger å gi. Dersom man som leverandørbedrift undres over oppdragsgivers argumentasjon vil det derfor være helt legitimt å be oppdragsgiver utdype vurderingene som er gjort.

Viktige råd til leverandørbedrifter

Som en generell regel er det alltid viktig at man som leverandør gjør seg godt kjent med oppdragsgivers krav og de oppgitte tildelingskriteriene. Å forstå hva oppdragsgiver legger vekt på, gjør det enklere å inngi et godt tilbud. Når oppdragsgiver for fremtiden vil vektlegge miljø- og klimahensyn i enda større grad enn tidligere blir det viktig å forstå hvordan man kan få uttelling i evalueringen. 

Dette kan kreve investeringer eller andre tilpasninger. På sikt kan dette være lønnsomme investeringer så lenge kriteriene gjentar seg i et tilstrekkelig stort antall konkurranser eller kontraktsverdien er stor nok.