FORSKJELLER: Produsenter leverer strøm til nettet, mens prosumenter og plusskunder både produserer og bruker egen strøm. Plusskunder kan selge overskuddskraft uten konsesjon, med visse fordeler ved småskala produksjon.Shutterstock
ADVOKATSPALTEN
Trenger du eller dine kunder konsesjon for produksjon av egen strøm?
Produsent, prosument, plusskunde – kjært barn, mange navn, eller er det snakk om flere barn? Svaret er faktisk både og, og hvilken kategori du eller dine kunder faller innunder, vil ha betydning for hvilke krav som stilles og hvilke fordeler som kan oppnås.
Her gir vi deg juridisk innsikt skreddersydd for VVS-bransjen. Erfarne advokater deler verdifull juridisk kunnskap og råd. Følg med for å få bedre forståelse som kan hjelpe deg med å navigere tryggere og mer vellykket i VVS-verdenen.
Dersom du for eksempel rådgir kunder som vurderer å
installere solceller eller andre lokale produksjonsanlegg, er det derfor greit
å vite forskjellen.
Produsent, prosument og plusskunde – hva er forskjellen?
Både prosumenter og plusskunder er produsenter av energi, men
(kanskje ikke overraskende) er ikke alle produsenter prosumenter eller
plusskunder. I relasjonen til nettselskapet er en ren kraftprodusent utelukkende
en innmatingskunde – de sender altså strøm inn på nettet, uten å hente strøm
ut. Prosumenter og plusskunder vil derimot både mate strøm inn på nettet og hente
strøm ut til å dekke eget forbruk. Som jeg skal komme tilbake til nedenfor, er
alle plusskunder prosumenter, men som de minste kraftprodusentene er
plusskundene gitt visse fordeler som ikke kommer alle prosumenter til gode.
De klassiske kraftprodusentene
Selv om «produsent» kan brukes som en samlebetegnelse
på alle som produserer energi, vil de fleste tenke på de klassiske kraftprodusentene
– selskapene som driver med storskala kommersiell kraftproduksjon. Disse
kraftprodusentene trenger flere konsesjoner for å bygge og drifte sine
kraftverk.
Alle store kraftprodusenter trenger en anleggskonsesjon for
kraftverket sitt, som må innvilges før kraftverket kan bygges og tilkobles
nettet. Anleggskonsesjonen gir tillatelse til å bygge og drive et spesifikt
høyspent eller lavspent elektrisk anlegg, og innvilges bare dersom det anses
samfunnsmessig rasjonelt.
Når kraftverket er ferdigbygd og tilkoblet, men før produksjon
og salg av kraft kan skje, må kraftprodusenten få innvilget en
omsetningskonsesjon. Uten omsetningskonsesjon kan ikke kraftprodusenter som
driver omsetningskonsesjonspliktig virksomhet sende produsert kraft ut på
nettet.
Omsetningskonsesjonen stiller krav til blant annet økonomisk
og teknisk rapportering, leveringskvalitet, nøytralitet og et selskapsmessig og
funksjonelt skille mellom nettselskap og kraftselskap. Kraftprodusenter med
begrenset produksjon kan få omsetningskonsesjon på forenklede vilkår.
Både anleggskonsesjon og omsetningskonsesjon innvilges av NVE
etter energiloven.
Hvem er plusskundene?
«Plusskunde» er begrepet som benyttes om nettkunder
som i tillegg til å forbruke strøm, også produserer en begrenset mengde strøm. En
plusskunde er altså en type prosument. Denne produksjonen kan være fysisk
(kunden har et eget produksjonsanlegg), eller virtuell (kunden mottar strøm
produsert på samme eiendom gjennom delingsordningen for egenprodusert strøm). Plusskunder
produserer typisk kraft primært til eget bruk, men den kraften de ikke bruker
selv, sendes ut på nettet.
Plusskunder kan produsere inntil 1 GWh i året, og kan mate
inn inntil 100 kW på nettet samtidig. Det er nok til å kunne drifte 100
panelovner med en effekt på 1.000 watt i 10.000 timer. Grensen for årlig
produksjon gjelder for ordens skyld per organisasjonsnummer, ikke per bygg
eller eiendom, og egenprodusert strøm plusskunden selv forbruker regnes med.
I kriteriene for plusskunder ligger også en begrensing i
typen produksjonsanlegg man kan ha – det kan ikke være konsesjonspliktig. Grensene
for når det kreves anleggskonsesjon er fastsatt i energilovforskriften: anlegg
med spenning over 1.000 volt vekselstrøm/1500 volt likestrøm krever konsesjon.
Oppfyller man kriteriene for å være en plusskunde, kan man
som eneste type kraftprodusent produsere og selge kraft uten
omsetningskonsesjon.
Plusskunder har flere fordeler ved småskala
strømproduksjon
En plusskunde har rett til å utnytte all kapasiteten som
ligger i hovedsikringen sin. Dette innebærer at så lenge hovedsikringen ikke må
utvides for at kunden skal kunne mate (mer) strøm ut på nettet, kan ikke
nettselskapet kreve anleggsbidrag av kunden dersom nettselskapet må gjøre
oppgraderinger på nettet. Det er kun dersom kunden ønsker å oppgradere
hovedsikringen for å overstige eksisterende kapasitet, at nettselskapet kan
kreve anleggsbidrag dersom nettet dermed må styrkes.
I tillegg til den praktiske fordelen som ligger i at
plusskunder ikke trenger konsesjon, kommer en rekke økonomiske fordeler. De
åpenbare er muligheten til både å benytte og selge egenprodusert strøm. Ved å
bruke egenprodusert strøm, slipper man kostnaden ved både kjøp av strøm og
nettleie i bytte mot investeringskostnaden tilknyttet anlegget. Når strømmen
selges, slipper kunden å betale nettleiens fastledd ved innmating, og får som
regel prisen for den solgte strømmen trukket fra på neste regning.
Prosumentene
Begrepet «prosument» er satt sammen av «produsent»
og «konsument». I likhet med plusskundene er prosumentene både produsenter
og forbrukere av kraft, men produksjonen deres overstiger grensene for plusskundeordningen.
Dette kan være fordi produksjonsanlegget er konsesjonspliktig, det på noe
tidspunkt mates inn mer enn 100 kW på nettet samtidig, eller den årlige
produksjonen overstiger 1 GWh.
Prosumenter kan få omsetningskonsesjon på forenklede vilkår
dersom den årlige kraftproduksjonen ikke overstiger 2 GWh. I praksis innebærer
det bare at prosumenten registreres – forenklet omsetningskonsesjon medfører
ikke plikt til å levere hverken regnskap eller teknisk rapportering. Disse
pliktene inntrer først dersom produksjonen overstiger 2GWh, og prosumenten
dermed må ha ordinær omsetningskonsesjon.
Både produsenter, plusskunder og prosumenter kan dele
strøm
Vi har tidligere skrevet om den nye delingsordningen for deling
av fornybar strøm innenfor samme eiendom som produksjonen finner sted. Denne
ordningen gjelder for alle typer kraftprodusenter. For borettslag, sameier og
flermannsboliger antar vi likevel at det vil være en fordel å falle innenfor
plusskundedefinisjonen.