ELEKTRONIKK: Så fort det kommer inn elektronikk i et ganske analogt fag, må leverandørene igang med telefonsupport, konstaterer Thorn Fredrik Hemsen hos Armaturjonsson.Shutterstock
NORGE LEKKER
Oppfordrer til å snakke sammen om vannstoppventiler
Flere vannstoppventiler har ikke ført til færre vannskader. Thorn Fredrik Hemsen oppfordrer bransjen til å snakke sammen, se på tallene og finne ut hva som faktisk virker mot alle vannskadene.
Det er ikke noe i statistikken som tyder på færre skader etter at vannstoppventilene ble standard.
– Intensjonen i regelverket – å redusere vannskader – er god. Men så er det måten vi skal redusere dem på. Vi har vel ikke sett noen stor reduksjon i antall vannskader etter at vi fikk inn vannstoppere, sier Armaturjonsson-sjef Thorn Fredrik Hemsen.
Han konstaterer at alle som leverer og har levert vannstoppere, har sett problemer med at de stenger av vannet selv om det ikke er noen lekkasje. Armaturjonssons egne ventiler ble trukket fra markedet. Det skyldtes tekniske problemer som underleverandøren brukte altfor lang tid på å løse, sier han.
– Når jeg deltar på Nordisk vannskadeseminar og leser vannskadestatistikken, så er inntrykket mitt at den øker hvert år. Vi har helt sikkert unngått en del store vannskader med å ha vannstoppventil, men det finnes jo andre måter å løse det på, sier han.
– Vi skal bygge lekkasjesikkert. Vi leverer gode anlegg, og så er det ikke alle lekkasjer som oppstår, som blir fanget opp med én gang av en vannstoppventil.
Mangler rørleggeren
Thorn Fredrik Hemsen trekker parallellen til rør:
– Med de rør-i-rør-produktene som er på markedet i dag – skal du godta at du har skrudd koblingen, eller må det være sveiset eller loddet for at det skal være sikkert? Jeg tror bransjen har godt av å snakke sammen om det, sier han.
SAMARBEIDSMANN: Thorn Fredrik Hemsen vil lage en arbeidsgruppe, se på tallene og diskutere hva som kan bli bedre.Arkivfoto
Det finnes steder å snakke om slikt på. Nordisk vannskadeseminar, Norsk vannskadedag. Problemet er at det ikke er med så mange utførende rørleggere på slike steder.
– Stort sett er det produsenter og forskningsmiljøene som er med. Utførende bare fnyser av det. De opplever at det blir «teoretikere» som mener noe om hva som fungerer ute i markedet og som ikke har kontakt med rørleggerne som gjør jobben, ifølge Hemsen.
For mye elektronikk?
Han har ikke noe godt svar på hvordan vannstoppventilene kan bli bedre og stoppe flere lekkasjer. Men kanskje er problemet at markedet ber om for mange funksjoner i en ventil:
– Funksjonen skal egentlig bare være å stenge vannet hvis den oppdager en lekkasje. Vi var i en konkurranse med et stort forsikringsselskap, og da tapte vi fordi vannstoppventilen ikke kunne lese av vannmengden og analysere vannforbruket i boligen. Det er ikke det tek krever eller brukerne spør om. Jeg er veldig glad i appstyring og hjemmeautomasjon, men jeg er ikke så opptatt av hvor mye jeg bruker i dusjen kontra oppvaskmaskinen, sier han.
– Det er vannbesparende utstyr og eget bruksmønster som reduserer vannforbruket i egen bolig. Jeg tror dessverre ikke at en familie på fem personer reduserer forbruket sitt nevneverdig bare ved at de ser i appen hvor mye vann som brukes på forskjellige måter. Her har nok prisen vi betaler per kubikkmeter vann større påvirkning.
Som gulvvarme
All elektronikken i vannstoppventilene sammenligner han med styringen til gulvvarme:
– Så fort vi drar inn elektronikk i et ganske analogt fag, blir det telefonsupport. Vi hører det samme fra elbransjen: Så fort det kommer inn apper, styring og internettprodukter i stedet for en enkel lampe som kan skrus av med bryteren på veggen, fører det til telefonstorm, ifølge Hemsen.
– Rørleggeren er vant til at enten kommer det vann eller så kommer det ikke vann. Ikke elektronikk. I tillegg kommer utfordringen med dårlige signaler i boligen. Vannstoppventilen sitter gjerne i kjelleren. Der kan signalet være dårlig, sier han.
Klager på pris
Prisen er et annet spørsmål. Priskonkurransen er tøff, og markedet vil ikke betale mye.
– Da får du det du betaler for. Jeg er helt sikker på at VVS-bransjen og produsentene klarer å levere velfungerende produkter, men en pålagt vannstoppventil koster like mye som en oppvaskmaskin. Fem års reklamasjonsrett og support fra leverandøren koster penger, sier han.
Hemsen sammenligner med rør-i-rør. Den norske befolkningen vil ha skjult røropplegg. Samtidig mener mange at rør-i-rør er for dyrt. Men de kjøper mosaikkfliser til 2.000 kroner kvadratmeteren til det samme badet. – Du må sette tingene i sammenheng, sier han.
– Vi snakker mye om kostnadseffektiv bygging. Da må vi sørge for at vi har med oss det utstyret vi skal ha i bygget, og ikke ha som standard å legge inn alle mulige duppedingser, sier han.
– Vi må ta diskusjonen om hva som hjelper til med å redusere vannskader i bygg. Er det vannstoppeventiler som er eneste akseptable løsning, eller må vi åpne øynene opp for at det finnes skjøteteknikker på rør som burde vært akseptert at blir lagt skjult i konstruksjonen uten ytterrør? Ytterrøret på et rør-i-rør-system er jo ikke sikkert etter at det har blitt spikret eller skrudd i. Men svært ofte så byttes bare innerrøret ut ved slike skader, sier Hemsen.
– Etter så mange år med vannstoppventiler må vi kunne uttale oss og si om det gir effekt eller om det bare er utstyr som vi legger inn i bygningskroppen fordi det står i tek-en. Vi må ta en samtale rundt bordet, lage en arbeidsgruppe i bransjen og se på om typiske vannskader har gått opp eller ned etter at vi fikk flere og bedre vannstoppventiler på markedet, sier Thorn Fredrik Hemsen.
